Løvine

Av og til blir jeg fascinert av obskure ting. Jeg er veldig fascinert av flotte hager jeg ser på tv, og min bestemors hage har alltid vært et ideal for meg, så da jeg fikk hus med hage begynte jeg å drømme. Jeg har en tavle på Pinteres med det uheldige navnet Drømmehagen. Problemet er at jeg ikke har veldig grønne fingre eller tålmodigheten som kreves til en del overdådige prosjekter. I og med at vi heller ikke skulle være hjemme noe særlig på sommeren i fjor, bestemte jeg meg for å gjøre det enkelt. Jeg gjorde et lite prosjekt med lagvis potetåker (funka ikke særlig bra). I tillegg bestemte jeg meg for å gjøre noe med all poppeloppen som bugner rundt husene i nabolaget. Jeg vet ikke hvorfor jeg visste at poppeloppe var mye bedre enn sitt rykte, men jeg begynte ihvertfall å google og fant utallige sider som skamroste denne flotte blomsten, som så ufortjent kalles ugress. Forvirret? Ja, jeg innser at poppeloppe ikke er et vanlig ord. Jeg snakker altså om Taraxum Officialis, aka Løvetann.

dandelion teeth of the lion

Så jeg skrev ut oppskrifter og startet å plukke. På tips fra internettet gjorde jeg også noe “smart”, jeg postet i Facebookgruppen til gata (jadda) at jeg betalte for løvetannblomster om noen barn hadde lyst til å plukke for meg. Et par dager etter måtte jeg ut med 500,- til en glisende gutt i bytte mot et ikea-nett med gull.

Jeg renset, saftet, syltet, kokte og helte. Resultatet ble imponerende mestringsfølelse og et fargerikt kjøleskap. På bildet ser du (f.h) saft, gele, sirup, pesto og tinktur. Alt smakte også overraskende friskt og godt. (Hvorfor har jeg ikke blogget om dette før?). Desverre fikk det at jeg er ny på en del husmorsysler litt triste konsekvenser. Enten var det menneskelig svikt i renseprosessen, eller at glassene ikke ble kokt bra nok, som gjorde at det meste gjæret 🙁 Men vi har hatt gele til vaflene en stund, og sirup har vi fremdeles. Tinkturen er også god å ha når vannet samler seg i bena.

DSC_1059Det støste prosjektet var to plastkanner med det som forhåpentligvis skulle bli vin. Hvorfor i all verden skulle jeg sette vin, jeg som ikke drikker vin? Fordi det er gøy, vel! En hurtigvin og en vanlig vin ble stående og boble på vaskerommet vårt. Etter noen måneder lærte jeg å “stikke om”. Og så stod de der da, disse kannene. For meg smakte det eder, galle og annen styggedom, men det gjør jo nesten all vin for meg, så det var liksom ingen indikator. Etter en vinsmaking i Macedonia i fjor kunne jeg konkludere med at min vin ihvertfall var en del sterkere enn gjennomsnittet, eller at den bare hadde feila fullstendig. Så jeg lot den bare stå, jeg.

Så kom selve mesteren på besøk; Pappa. Han fikk en skvett i et glass, og jeg ventet på bekreftelsen om at det bare var å helle ut skvipet. “Nam nam!” sa min far, vinbryggeren. Jeg har visst, med all hard innsats, klart å lage en vin som forståsegpåerne liker! Og da vi dagen etter målte med “vinometeret” (det er en greie!) uttrykte pappa stor imponade når vinen sank ned til 21%. Så sterk vin hadde han aldri klart å lage! Jeg kan vel si det så forsiktig som at jeg var litt stolt (selv om trikset er å gjøre så lite som mulig, og stikke om hvis du kommer på det).

Så da var det bare å få vinen på flaske.  vlcsnap-2016-04-29-10h40m44s82320160426_225937Jeg har hatt en flott logo i tankene ganske lenge, men mine evner med tegnesaker er ikke i nærheten av fantasien min, så jeg gjorde det enkelt og tok kontakt med en dame på Fiverr. To dager senere hadde jeg min nyyyydelige logo i innboksen.

Lovine_2014_transparent_BG_rev_1La meg presentere: Løvine 2014, limited edition dessertvin av poppeloppe. 20160426_232624

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *