Laivåret 2015

Det er ikke mange bloggspostene siden jeg skrev om laivåret 2014, men sånn er det med småbarnslivet, tiden flyr. Likevel har det altså blitt en betraktelig mengde laiv dette året, med og uten smått.

Det hele ble blåst vel i gang med så mye som en utenlandsopptreden! En norsk delegasjon reiste til Årås Kvarn i Sverige (både inn- og offgame) for å feire nyttår, da laiven Nittonhundra gikk av stabelen 15. januar. “Ett lajv i slutet av ett århundrade eller i början av ett nytt. Lajvet Nittonhundra handlar om en tid i förändring och människor som lever i förändringen”. Tiden skifte stod i fokus, og med det både tekonologiske nyvinninger og Unionsknurring. Selv spilte jeg Sophie Dahl, ingeniør-lærling på luftskipet Tordenskiold, som fraktet kulturskikkelser, diplomater og kjendisoppdagere til festen.

DSC_0335 1 (1)

Sophie Dahl, luftskipmekaniker, i en snasen sykkeldrakt anno 1899

I februar gikk nok en laiv inn i historiebøkene. En venninne spurte en annen venninne om hun ikke kunne klare å lage en minilaiv på 9 dager, og det klarte hun. Vi ble spurt om å stille med hus, og vi sa at det kunne vi, med mat i tillegg. Det var et ekslusivt selskap som entret vår villa i Vestby for å markere forlovelsen av et ungt par som representerte hver sin ærbødige (les: renrasede) familie. Altså en laiv i Harry Potter-universet, nærmere bestemt blant de mer tradisjonelle (les: renrasede) Slytherins. Selv spilte jeg Desdemona Rosier Burke, storesøster, og et prakteksemplar av en trollmanns hustru, best i alle de fagene som trengs for å gjøre et godt hjem, hjemmeværende med et vidundereksemplar av en sønn, mens mannen jobbet som Svartekunst-lærer på Hogwarts. Skulle nok gjerne fulgt med pappa i kampen som dødseter, men måtte finne ut hvordan jeg kunne gjøre det i smug for min mann, og uten at det gikk ut over vertinnepliktene.

7 retter ble servert og avsluttet med et ubrytelig løfte om ekteskap, og en kopp kaffe.

DSC_0618

Desdemona Burke i de rette fargene

20.-22. mars arrangerte kompisene våre enda en i rekken av kos og bål-laivene satt i Veiskille-verdenen; Øl er godt for sjelen. Siden vi har kjøpt oss slikt et flott telt, var det godt at det endelig kom en unnsk  anledning til å bruke det. Settingen var Festivalen for ganens nytelse, og der det drikkes trengs det også mat, tenkte vi. Vi meldte oss på som reisende vertshus, og slengte i hop en dugandes gryte Skauslaps, pakka ungen, teltet og kokkestellet i bilen og dro til skogs. Jeg hadde forbanna meg på at jeg skulle sove i teltet og det gjorde jeg. Jeg angra kanskje litt kl. 0300, da alle hadde gått til sengs inne, bålet hadde dødd ut og gradestokken ble negativ. Men jeg overlevde. Jeg spilte Venata Indiga, jeger, som hadde slått seg sammen med Nihils og hans lille sønn, Victor, som hadde forlatt hjemmet sitt etter at fruen i huset hadde dødd i barsel. (Les mer om laiven i tidligere blogginnlegg)

DSC_0824

Victor sovna i ei kurv og ble der så og si hele laiven!

25. april fløy jeg til skogs igjen, på sopelime, for å spille heksen Hestia Jones i enda en Harry Potter-laiv; Paranoia og kakao. Denne gangen var det hemmelig møte i Føniks-ordenen, og tittelen sier vel sitt om stemningen.

hestia

Hestia Jones, i gull og lilla fletter.

Da vår ble sommer satte jeg meg i bilen sammen med to veninner og dro på en skikkelig roadtrip over fjellet til Bergen! 11.-14. juni ble 1920-tallslaiven Mord ved Midnatt spilt i god mystisk og familiedramataisk stil. Det ble selvfølgelig både mord, tyveri, hageleker og kortspill, og det hele ble avsluttet med en durabelig avsløring og skikkelig oppvask på kammerset. Selv spilte jeg Hazel Porter, profesjonell smykketyv, hvis søster var forlovet med bror til verten. Jeg hadde blitt invitert med for å se om jeg kunne få jobb som sekretær. Egentlig skulle jeg bare levere en edelsten jeg hadde “funnet”, og deretter mistet. Heldigvis dukket steinen på magisk laivvis opp på stedet (duh) og alt ordnet seg overraskende enkelt. Så jeg benyttet sjansen til å “låne” litt smykker fra husets kvinnelige gjester.

DSC_02482

Hazel Porter i en av de feiende flotte flapperkjolene jeg hadde sydd for anledningen.

4-6. september kom Ravnene til Rolia. Keiserinne Morania Maalt hadde invitert venner og potensielt allierte til møte for å finne ut om de kunne legge uenigheter til side og slå kreftene sammen mot heksen Serima, som for tiden okkuperer hennes dyrebare hjemland Rolia. Det var duket for intriger. Og det ble det også. Slåsskamp med Serima selv til frokost, mordforsøk til lunsj og tortur til middag, med kjærlighetsbrev og motiverende taler som mellomretter. Det er aldri kjedelig i Rolia.

RoliaHoff

Keiserinnen og hennes eminente hoff; (fv) Livvakt, alkymist, selskapsdame, Keiserinnen, livvakt/spionmester, butler, alle korrekt antrukket i Rolianske farger

Laivåret ble rundet av med nok en kos og bål-laiv; 13. november skjedde det Et møte mellom tid og rom, der karakterer fra alle steder og tider altså møtes rundt et bål i skogen, uten å helt skjønne hvordan og hvorfor de var kommet dit. Men koselig, det var det! Og jeg fikk mulighet til å vise frem den snasne sykkeldrakten min igjen, da Sophie falt ut av gondolen i luftskipet og ned i ukjent terreng.

20151114_120236

Sophie er overbevist om at det er slik barn blir til; de dukker plutselig opp i de enorme buksene!

 

Det har vært et allsidig og spennende laivår, jeg har prøvd masse nytt, møtt masse nye, fantastiske mennesker og blitt enda bedre kjent med et par bekjente. Og jeg har lagt store planer for 2016. Forløpig står det 4 store eventyr på plakaten, men hvem vet? Kanskje det blir flere?

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *