I fold

For lenge lenge siden begynte jeg å drømme om å sy en kjole med cartridge pleats, en fullstendig urealistisk drøm for en jente med et anstrengt forhold til håndsøm. Så kom nok en 1700-tallslaiv, og behovet for et nytt kostyme. I tillegg hadde jeg noen gobelinsgardiner liggende som jeg hadde reddet fra Fretex for en evighet siden sånn i tilfelle jeg noen gang skulle sy en kjole fra før 1800… hadde jeg egentlig noe valg?

Jeg brukte jo det fine mønsteret på toppen til en Portrait Dress forrige gang jeg skulle spille Julie Varden, og siden jeg synes det er greit å bruke mønster jeg vet fungerer, tok jeg det frem igjen. Det var riktignok litt mer pill å lage toppen i tykk, tung og flimsete gobelin med interfacing, fôr og spiler, enn ett lag med ull… ikke minst klarte jeg å montere sidestykkene opp ned hver sin gang. (sluttresultatet har bakstykkene opp ned, men det gjorde egentlig ingen videre forskjell for passformen, så jeg bestemte meg for å la det være og ikke si det til noen).

Jeg har også knotet og pønsket mye på fronten av toppen. Gardinen hadde en veldig fin brett foran som jeg helst ville beholde, men det endte da med at jeg måtte håndsy spiler inn i interfacing og fôr. i tillegg skulle det være hekter, og jeg har innsett at det å maskinmontere hekter bare gjør vondt verre, så de er også montert for hånd. Det ble litt buklete og i ettertid tenker jeg at jeg skulle montert et snørepanel på innsiden. Men det gjorde jeg ikke.

Jeg skulle også ha ermer, som gikk ganske enkelt helt til jeg skulle montere dem. Jeg vridde og vendte, snudde og byttet og lurte veldig, helt til jeg innså at de spissene jeg var skråsikker på skulle være fremme, egentlig skulle festes midt bak på de gigantiske ermehullene. Etter det var det grei skuring, og jeg var såpass fornøyd at jeg til og med tok meg tid til å neste fast fõret i ermeåpningen (1000 voksenpoeng!!!).Toppen var ferdig, og det var på tide å begynne på skjørtet. Jeg jukset litt. jeg brukte jo gardiner, som hadde gardinbånd ferdig montert. Det var rett og slett bare å dra i trådene, og der hadde jeg vipps ferdige folder klar til å monteres. Greit at noe var enkelt ihvertfall. Én fordel er det med repetativ håndsøm; man kan gjøre det i sofaen med netflix. Så der satt jeg da.

Synes det ble ganske bra, om jeg får si det selv.

Jeg sydde først sammen to gardiner. Jeg har bladd opp og ned google og pinterest og sett at mange 1700-tallskjoler slutter i siden og har synlig underskjørt og synes det er veldig stilig.

Kjempestilig, ikke sant?

Tja, ikke helt der enda, kanskje?

Samtidig hadde jeg mengder av gardin igjen, som jeg garantert ikke skulle bruke til noe annet, og dessuten fristet tanken på å slippe å sy et underskjørt til. Jeg sydde dermed sammen to gardiner til. I referansematerialet jeg har lest, og bildene jeg har sett på ligger fronten på toppen over skjørtet og jeg lurte egentlig på å gjøre det også.

Samtidig var det dette med mengder stoff (for mye), mengde tid (ikke i overflod) og mengder tålmodighet (altfor altfor lite), så jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt, og fortsette å sy folder på toppen til jeg gikk tom for plass. Vet ikke hva en historiker ville sagt, men så er hele greia sydd av gardiner, spilet med strips fra biltema og faldet på måfå.

Uff, det her høres jo helt grusomt ut, hvordan gikk det egentlig, sier du vel nå? (det gjør jeg ihvertfall). Joda. Alt i alt er jeg faktisk ganske fornøyd med verket. Foldene sitter pent og jevnt og toppen sitter godt.

Jeg brukte det vatterte underskjørtet fra forrige laiv, og i tillegg monterte jeg hestehår i falden, som jeg etterpå håndsydde…

Det er faktisk bare én ting som ga et skår i gleden: jeg hadde bestemt meg for å droppe korsettet, fordi vi skulle ha en uformell laiv på en speiderhytte…

Til alle dere der ute som påstår at korsetter er ubehagelige: Man skal ha et korsett som passer en og sitter godt. Da er det ikke ubehagelig i seg selv. Dessuten har et korsett flere funksjoner enn å bare gi den riktige formen. På 1700-tallet hadde de MANGE snøringer i livet; underskjørtene (jeg hadde bare ett, som er skikkelig juks), lommmene (elsk elsk elsk), overskjørt, og kjole med folder folder folder. Cartridge pleats lager en tykk og spiss kant på skjørtet, og med så mye stoff blir kanten TUNG. Alt dette skal støttes opp av korsettet. Når korsettet ikke er der gnager kanten seg inn i livet. Au!

Ellers hadde jeg en knallfin laiv 🙂

Søsknene Varden. Hatten min er lånt av Maren, og Haralds antrekk er sydd av Torunn

 

 

 

 

One thought on “I fold

  1. Pingback: Prestegården – Kristine PGs laiv-cv

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *