Hattefest!

Jeg har fått sansen for hatter. Jeg har store intensjoner om å lage masse fine hatter. Og i dag innså jeg at jeg har fått en slags vane for å lage en hatt til laivrollene mine. Jeg liker spesielt godt å sette prikken på i-en, toppen på kransekaka om du vil, ved å lage en hatt som definerer rollen. Jeg begynte å gå gjennom rollegalleriet mitt, og jaggu har jeg ikke vært hattefin gjennom åra, så jeg tenkte jeg skulle vise dere verkene.

Det aller første hodeplaget jeg laget til laiv, var også til min aller første laivrolle: Astrid Lund, hushjelp, på laiven Norges Dæmring i 2006.

I senere tid har plagget bare blitt kjent som “badehette” i laivkretser, og det er vet ingen til om årsaken?  Badehetten har senere blitt brukt som Joan Baker, stuepike, på Tripping in the Velvet, 2007, som Tilde, kokke, på Linderud Gods, 2010 og Agatha Partridge, kokke, på …and a Partridge in a peartree, 2016.

Foto av Eskil Mjelva Saatvedt

Til Hexcon 2003 laget jeg en hatt med fjær og slør. Den brukte jeg senere da jeg spilte Edith på laiven Café René i 2011.  Litt vanskelig å se siden alt er svart, men fjæra var SVÆR.

Foto av Ståle Askerød Johansen

I september 2012 spilte jeg Lady Winifred Erskine-Windham på steampunk-laiven Christianus Sextus, og lagde meg en av de svært populære mini-flosshattene til formålet.

2015 startet med en tur til Sverige, og steampunk-laiven 1900, der jeg skulle spille Sophie Dahl, maskinist på luftskipet Tordenskiold. Jeg brukte den fantastiske viktorianske sykkeldrakten som Torunn har sydd til meg, og dekorerte en ull-caps med ståltråd og tannhjul, som et mobilt faraday-bur.

Januar 2016 fikk jeg bonusjulefeiring da Under Mistelteinen ble avholdt, og i den forbindelse laget jeg “Lampeskjermen”. I denne bloggposten kan du lese alt om det sjarmerende hodeplagget.

I Juli 2016 var jeg nok en gang Morania, Keiserinne av Rolia, denne gangen på Når Endetider Møtes, med en svært så fjong general-trikorn, bokstavelig talt smykket med en Føniks, fjør og røde bånd.

I augsut var vi ikke akkurat på laiv, men det var likevel helt uaktuelt å dra på Viktoriansk Dampfpiknik uten hatt. Jeg sydde en drøss med blomster som ble montert på en stråhatt i passende form.

I oktober gikk Amalthea – even more food av stabelen, med meg i rollen som Sophie Brun-Dahl, vertinne. Pensjonat Hjerterdame hadde sin egen modist, og helt essensielt for en ordentlig fjong hatt er selvfølgelig en fugl!

2017 har også vært et hattefint år så langt. Det begynte med Møte i Føniks-ordenen, der jeg som Hestia Jones representerte Ordenen ved Sankt Mungos sykehus. Siden jeg ikke sydde noe kostyme skulle det bare mangle at det ble en ny hatt. Den brukte jeg faktisk hele vinteren, jeg ble knallfornøyd!

På laiven Actarnia – når nattlandet våkner var jeg kokk, og måtte ha en real kokkelue. Jeg har laget den, men den er faktisk min mann sin, og han var så snill å lot meg låne den. Jeg måtte jo ha noe til å dekke horna med…ja…horna.

Jeg har nettopp avviklet Ruterkonge – Høyt spill. Sophie Brown, stuepike, hadde nok ikke så mange hatter, men følte seg særdeles fjong da hun fikk låne en for fotografering. Kristine følte seg også svært fjong og hatten, som er laget av min svært dyktige venninne Johanne er nå MIN og BARE MIN!!!

Sophie brukte faktisk mest det andre hodeplagget som preger en viktoriansk stuepikes hverdag, den berømmelige “blondeduken”.

Sist, men ikke en hatt – årets siste laiv Freedom 7, som kommandérsersjant Sainika Holm. Jeg skulle ha helhvitt kostyme, og være på ferie, så en hatt var ikke helt riktig. Det ble en lue istedenfor, en heklet sådan. Det var litt vanskelig å få den til å passe, men den så helt grei ut, og var varm og deilig en sen sensommernatt.

Sainikas ektemann, Koraki, pensjonert magiker, var ganske så hattfin han også

Det begynner å bli en solid samling, og jeg gleder meg til fortsettelsen 🙂

Save

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *