God påske!

Er hjemme og oppstanden (haha) etter en herlig Molde-påske.

Var jo litt spent på hvordan det ville bli med en så lang biltur nå i 9. måned, men vi måtte jo oppover. Er nemlig ikke hver dag at Bestemor og Bestefar feirer diamantbryllup.

Tenk; 60 år har de vært gift. 2 hjem, 3 døtre, 3 barnebarn og 1 oldebarn på vei, og mange mange lykkelige dager sammen. Det var rørende å se kjærligheten som strålte mellom dem da vi feiret behørig tre dager til ende.

Skjærtorsdag hadde vi “liten” familiemiddag, og brudeparet fikk rekonstruksjon av brudebuketten.DSC00007Påskeaften hadde vi “stor” middag (med to gjester mer), og idag var gavene diamantprydet cognac til Bestefar og “hverdagsdiamant” til Bestemor.DSC00063 DSC00089Det var jo en dag imellom, og festmåltidet den dagen ble vaffel-lunsj på verandaen. Skjønte nok det var noe i gjæret da mamma sa vi måtte vente, selv om alle var kommet. Og sannelig ble det ikke en aldri så liten familie-baby-gavefest der i finværet. Jeg visste jo at mamma hadde strikka hentesett, og hadde mine mistanker om at bestemor kom til å strikke teppe, men i den strålende påskesolen fikk vi altså en skjønn liten koffert, fyllt med vidunderligheter; hentesett i hullstrikk av mamma, sparkebukse og bluse av Tante Marit, Lappeteppe i Boucle av bestemor, hentesett fra håndarbeidsgruppa til Bestemor, leker, bodyer og små sokker.

Dette fikk jo ikke Geir med seg, han knakk sammen allerede da vi åpna kofferten og så teksten i lokket; Hilsen fra Bestemor, Bestefar, Oldemor og Oldefar.

DSC00035 DSC00041 DSC00051På torsdag hadde Geir til og med fått islender av Tante Olaug. Han hadde nemlig ymta frempå om han han kunne tenke seg det, og jeg hadde relativt lite diskret hinta om at det ikke kom til å bli på noen år (lusestrikk…..kjempegøy….), og effektiv og kreativ som hun er hadde altså tanten strikket et nydelig eksemplar. Og da sa jeg: “Du vet at du nå må strikke baby-versjon også?”. Men tantene er som vanlig føre var, for etter koffert-seansen fikk vi nok en pakke, som altså inneholdt en mini-versjon av den tidligere nevnte og beundrede islenderen.  Da klarte ikke den vordende mor å holde seg lenger heller, så der satt vi og tuta blant strikkede herligheter og vår fantastisk snille familie.

DSC00052

Og så har det jo vært påske, som for meg ikke handler bare om påskeegg, Poirot, brettspill og familiemiddager (selv om det blir mye slikt også), og der jeg satt ble jeg selvfølgelig først og fremst overveldet av takknemlighet. Hvor velsignet jeg er, som har alt dette, familie, klær og mat.

Og i neste øyeblikk: Hvor velsignet jeg er som har Guds kjærlighet, som er større enn alt dette jordiske godset. At Han elsker meg så høyt at Han ga sin eneste sønn, sendte Ham til en grusom død, så jeg er fri!

Det slår meg igjen og igjen i løpet av påskedagene, selv om det er umulig å fatte og ihvertfall umulig å sette ord på. Men det blir en fin stund da pappa tar oss med til Gapahuken sin, og vi får sitte der til lyden av bekkebrus og fuglesang mens de andre går seg en tur. Det er vår, solen skinner og overalt rundt oss ser vi tegn på nytt liv. Døde blad og kvister må vike for friskt gress, knopper på trærne og små blomster. Fuglene har kommet tilbake og begynt å bygge reder, der de skal legge egg. Isen har gått i bekken, som igjen bruser og klukker. Snøen smelter på fjelltoppene og avdekker igjen grønne trær og stier som byr på nye eventyr.

Og vi trenger jo egentlig bare å se rett ned, der nytt liv spreller og vokser, og kan komme til verden når som helst. Og tenke på Jesus, som mistet sitt liv, og vant det tilbake. For meg.

Dette blir dypt. Jeg tror jeg trenger en pølse 🙂

DSC00093 DSC00095 DSC00102 DSC00112Håper du hadde en god påske!

2 thoughts on “God påske!

  1. Anka

    ååå! for en herlig påske du har hatt! (min har ikke vært så aller verst den, heller)
    Jeg strikka jo fanakofte til mini og hadde alle forsett om å strikke til både meg og mannfolket, men det ble det ikke noe av, gitt 😉 fint med tanter som fikser det…
    Jeg gleder meg sånn til å se nurket ditt. Og så må jeg få komme på besøk en liten stund etterpå så jeg kan få treffe ham.

    Reply
    1. kristine Post author

      Ja, ikke sant?

      Blir vel sånn med oss alle av og til, det er det som heter kø, er det ikke? 😉

      Ja, jeg gleder meg også til å kunne vise frem mitt livs store mesterverk 🙂

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *