Endelig ekte Cosplayer

Ja, det er kanskje noen cosplayere som vil protestere på det, men jeg føler ihvertfall at jeg ikke kunne kalle meg ekte coplayer før jeg faktisk hadde vært på en real cosplay-convention. Så jeg kjøpte billett til Desucon: Pop og fant frem Lucille Millefeuille.

Kjolen strøket, neglene lakker med gullglitter og hattebremmen stivet, klar for å ta på det eventyrlige fjeset og håret.

20160220_093918

Jeg var nok ganske nervøs da jeg satte meg på toget til Oslo i dag. For det første var det altså mitt aller aller første cosplay-con, og selv om jeg visste at jeg kjente et par folk som skulle, så dro jeg ikke sammen med noen. I tillegg er jeg som ihuga kostyme-laiver alltid nervøs for om kostymet holder bra no standard. Jeg hadde jo ikke sydd kjolen selv, og synes ikke skoene var like nok originalen. Jeg er veldig stolt av hatten, men når man har formet, dampet, stivet og prøvd noe 40 ganger, så vet man om hver eneste lille avvik.

20160220_104704

Jeg kom ganske tidlig, tok med meg en kaffe og stilte meg i kø, sammen med et par hundre av mine nærmeste fullstendig ukjente cosplayere. Det var ikke særlig mange der på min alder, og de fleste representerte nok anime-delen av miljøet, men de få jeg utveksla ord med virka hyggelige nok. Og ikke minst fikk jeg et “awesome-kort”! (Senere ga jeg det videre til en blodig versjon av Alice, fantastisk løsning for oss sosialt hemmede!)

20160220_115934

Så fikk vi komme inn, og jeg prøvde å orientere meg. Jeg stakk innom Galtvortskolen og fikk med meg litt undervisning i Clairvoyance mens jeg venta på at åpningsseremonien skulle starte. Jeg lærte fort at forsinkelser er helt vanlig på con, så åpningsseremonien må vike for foredrag med Melina, om kvinnesyn i tegneserier; “Hvordan redde verden i push up-bh”. Introvert som jeg er det jo greit å gå dit jeg vet kjentfolka er.

20160220_131142Etter foredraget går jeg for å delta i Drop in cospay-konkurransen. Siden jeg ikke hadde sydd kjolen sjøl kunne jeg ikke være med i “den ordentlige” konkurransen, så dette var et godt alternativ. Det oppstod riktignok litt usikkerhet rundt dette med selvlaget kostyme, men det endte med at jeg fikk være med pga. min hjemmestrikkede hatt. Jeg hadde ikke store forhåpninger, det er utrolig mye flinke folk, men jeg fikk ihvertfall prøvd meg.

Det utrolig koselige med con er at folk kan prate sammen selv om man ikke kjenner hverandre. Jeg er EKSTREMT dårlig på det, men jeg øver meg på å ihvertfall si det dersom jeg synes noen ser utrolig kule ut. Og ikke minst fikk jeg tidenes egoboost av at flere kommenterte kostymet mitt, og spesielt likte hatten!

Jeg fikk med meg finalen i hovedkonkurransen. Vi hadde litt dårlige plasser, men fikk ihvertfall se 10 veldig forskjellige, men utrolige bra cosplay. Etter dette ble jeg egentlig bare gående og dilte etter venninne mine, som kjente masse folk og hadde den typen cosplay som folk spør om å få ta bilde av. Så da traff jeg ihvertfall en del folk. Det ga meg nok mot til å melde meg på Versus, der jeg fikk “kjempe” mot en annen karakter. Det ble magisk duell mellom Beauxbatons og Slytherin! Kjempegøy!

Så kom avslutningen, med premieutdeling. Jeg fikk som forventet ingen premie, men tok det ikke særlig hardt. Jeg hadde hatt det gøy, fått komplimenter, sett masse flotte kostymer, møtt hyggelige folk, og dyppet føttene i cosplay-havet. Det ga absolutt mersmak, så jeg må nok realisere noen flere kostymeplaner ganske snart 😉

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *