Drektig ku i blomstereng

Når jeg planlegger laiv kikker jeg alltid på moten før jeg bestemmer meg for årstall. Laiven Ruterkonge- Høyt spill ble satt i 1887 mye fordi jeg hadde lyst til å lage en av de fantastiske bustle-kjolene.

Jeg har blitt flink (-ere) til å kjøpe stoff til spesifikke prosjekter, og ikke bare lagerfyll, og på Rainbow sitt vintersalg investerte jeg i en del meter flott rutete, tynn ull, samt en deilig rutete lin.

Som tidligere fortalt forandret jo planene seg brått da jeg ble gravid. For det første skulle laiven flyttes til august, da ull er mindre aktuelt enn i oktober, og jeg kom til å være kjempegravid, så temperatur var enda mer kritisk. Jeg hadde heller ikke lyst til å bruke masse tid og krefter på å sy en mamma-kjole i kostbar ull til som garantert ikke kunne brukes om igjen.  Jeg la imidlertid planer for linstoffet. Jeg fant faktisk et nydelig mønster på ebay, som ble skalert til mine mål, og egnet seg til kulemage. Den ble sendt på god gammeldags cd-rom, med masse ekstramateriell, blant annet en annen kjole som også egnet seg til mage.

Sommeren føk som vanlig forbi, formen var så som så, og jeg begynte å kjenne på presset. Jeg innså at det andre kjolemønsteret var cirka tusen ganger enklere å sy, og bestemte meg for å gjøre det enkelt for meg selv. Jeg klippet prøve, men det stoppet opp i en lang spekulasjon rundt “å fôre eller ikke fôre”. Jeg kjøpte 10 meter chintz på salg på Stoff og stil før jeg dro på ferie. Da jeg kom hjem hadde jeg vondt i ryggen, huset stod på hodet og avmeldingene begynte å tikke inn. Tiden var i ferd med å renne ut. Og samme argument dunket i bakhodet; skulle jeg virkelig slenge sammen en provisorisk kjole av nydelig, kostbar lin? nei.

Jeg føk til byen for å finne noe stoff som passet til et skjørt jeg hadde lånt. I farten rasket jeg også med meg “resten” av en rull med relativt historisk saklig, og veldig søtt, blomstrete stoff (ca 8 meter). Jeg brukte en god stund på å velge og vrake i stoff. Jeg skjønte at det lånte skjørtet ville trenge såpass mye arbeid at det var like greit å sy et nytt. Jeg hadde i utgangspunktet lyst på et av de fantastisk fine skjørtene med flere etasjer med rysjer, blonder og bånd. Helt i tråd med rollen jeg skulle spille måtte jeg bare omfavne mantraet: “Man kan imidlertid ikke få alt man ønsker seg helt i verden”. Dagen etter var et blomstrert skjørte ferdig sydd og dekorert med rysjet silkebånd,  og toppen ferdig montert. Den skulle “bare” draperes. Man skulle tro det var enkelt… tro om igjen.

Altså, absolutt ingenting ser historisk korrekt og 100 % flatterende ut på en 8 månedersmage.  Og det ser ihvertfall ikke ut som på mønsteret. Da jeg endelig klarte å erkjenne det, klarte jeg også å slå meg til ro med at jeg ville se “helt grei” ut.

Jeg har hatt liggende en blondegardin med avrundet kant ganske lenge, med tanke om at den på en eller annen måte kunne bli et fint overskjørt. “Den andre måten” ble rett og slett å klippe den i rett høyde, sy en løpegang og dra snøring gjennom. Kjempeprovisorisk, 0.5 % historisk, men en pen liten detalj for kveldene på jakthytten. Man må jo pønte seg litt!

Den kommentaren jeg fikk mest var at jeg var “søt”. Det var veldig passende for rollen; en 15 år gammel stuepike i uløkka.

Bildet er tatt av Eskil Mjelva Saatvedt og viser mye mer enn strålende fornøyd arrangør enn rollen, som nå skulle toget en relativt usikker fremtid i møte (sånn sett bortsett fra at vi allerede vet hva som vil skje med henne fra 1895-1900 🙂 )

One thought on “Drektig ku i blomstereng

  1. Pingback: Ruterkonge – Høyt spill. Hjerterdame 3 – Kristine PGs laiv-cv

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *