Category Archives: Tegnspråk

Eksamensforberedelser


Idag stod jeg opp og vandret ned for å hente oppdragskortet mitt til eksamen. Jeg og Anneli fikk samme oppdrag, noe som passet flott siden vi hadde avtalt å gå hjem til meg etterpå for ting, te og terping.

Jeg fortalte Anneli litt om helgen på TSS og så tolket vi barne-TV. Etter å ha googlet “trådløse hørselshjelpemidler” følte vi vel strengt tatt at vi ikke hadde særlig utbytte av å sitte og øveøveøve til krampa tok oss, så vi tok bussen til byen. Anneli fikk med seg en topp fra meg, og da vi var innom henne fikk jeg et par kule, brune støvletter. Greit sånn, ikke sant? Så ble det Fretex, Søstrene Grene, annen Fretex og deretter Sushi Bar. Du og du, så mye penger jeg har spart i dag! Og jeg føler at vi virkelig har hatt stort utbytte av å fokusere på å bevare roen og holde eksamensnervene i sjakk 😉

Kluter til praksisplassen

I februar var det måndelige temaet Karneval og Gaver og det passa bra. Jeg har nemlig hatt praksis i vår og vært tilsammen 3 uker på en veldig koselig plass. Alle sammen tok veldig godt i mot meg og det var både naturlig og selvfølgelig at jeg måtte strikke en liten takkegave til dem og hva var vel mer passende enn Frogiez tegnspråkkluter? (Beklager til dere som ikke er på Ravelry)

Hovedveilederen min fikk grytekluter i tillegg:) De strikket jeg i blåbærmønsteret.

Oppdatering

Skulle vel strengt tatt ha sovet på dette tidspunktet, for å være 100% klar for praksis igjen i morra, men… de siste dagene har vært så slappe av kroppen rett og slett ikke er trøtt akkurat nå. Jeg har nemlig nettopp avsluttet en koselig uke i Oslo. Det som vanlige folk kaller vinterferie, og studenter kaller studieuke. Jeg har “studert” altså, eller praktisert ihvertfall.

Fløy ned til Oslo på lørdag og starta selvfølgelig med en tur på sushi-restaurant 🙂 Søndag gjentok vi suksessen en annen plass. Av en eller annen grunn har det blitt en vane å legge inn litt tegnspråkøving med Geir når vi er på sushi-restaurant, spør meg ikke hvorfor.

Mandag var vi først hos Tante Marita, som hadde rydda og donerte store mengder stoff og garn til sin “trengende” niese, deretter hos Elise og Mark for et koselig gjensyn og skravling, og derettet…tada!…var jeg med Geir på hans siste kurskveld på Tegnspråk nivå 1. Der var det også en døv dame som var med et par av. de andre elevene, så jeg fikk praktisert litt på mitt nivå også (stjerne i boken og klapp på hodet).

tirsdag lagde jeg morsomme øredobber (som dere kan kjøpe i innlegget under) mens Geir var på jobb. Deretter lagde jeg Karrikylling til sultne rollespillere som okkuperte leiligheten om kvelden. Jeg klager ikke, det er noen av mine favorittmennesker i hele verden 🙂

Onsdag hadde vi avtalt en ordentlig “date“, så jeg pynta meg litt, dro ned til byen litt tidlig, kjøpte en stilig jakke til ham og traff ham på “avtalt sted” da han kom fra jobb, hvorfra vi dro for å spise 7 retter på Golden Dragonogså til Ringen Kino for å se “Valentine’s Day”.

Torsdag hadde Geir invitert min tante til te. Vi bestemte oss for å servere hjemmelaget sushi også. Geir hadde stukket innom Majorstuen for å kjøpe flott fisk, men det førte også til litt tidspress. Vi fikk ihvertfall servert sushi, maki, sashimi og det som hører med, og avsluttet måltidet med en av mine impulskomponerte desserter: melonskive rundt et glass mixede bær med kokesjokolade i.

Litt lærdom: 1) Ha bedre tid enn du tror du trenger. 2) Kamskjell i original innpakning er kanskje en spennede idé og ser bra ut ved første øyenkast, men er IKKE elegant, hendig eller appetittelig. 3) Kokesjokolade blir fort tørr. Jeg begynner å skjønner hvorfor japanerne er slikt et rolig, avbalansert og “zen” folk, det kreves tålmodighet for å lage ordentlig god, japansk mat.

Fredag avspaserte Geir halve dagen, så han kom hjem omtrent på den tiden jeg pleier å stå opp 🙂 Deretter dro vi til byen (med matchende antrekk: dongribukser og nye jakker:) for å registrere ønskelister til bryllupet. Et par timer senere hadde vi bestemt oss for servise, bestikk, boller, kanner og dingser og satte nesen mot Bærum for å spise en bedre middag hos Geirs bror, svigerinne og onkelbarn. Siden fredag er den dagen niesen får bestemme menyen og hun i tillegg hadde vært på sykehuset dagen før, så det på ingen måte var snakk om å gjøre noe unntak, ble vi bydd på wienerpølser med lomper, ketchup, sennep og løk. Vi var fornøyde med det, siden det er en ting vi sjelden kommer på å lage selv 🙂 Etter at Geir hadde brent ca 10000 kalorier på å løfte, slenge, kaste og herje med niesen og lekene mens jeg diskuterte bryllup med svigerinnen satte vi nesen hjem.

Lørdag hadde jeg fått en instendig invitasjon om å tilbringe litt tid med “barna mine“; Jeanita og Torunn. Disse er altså mine tantebarn på laiven SCA (i fjor) og Coming Home (til sommeren :). Jeg møtte dem i byen og tok en kaffe, så en herlig lunch på Habibi og så litt sjokolade på Sebastian Bruno mens vi skravla om bryllup, laiv og livet generelt. Jeg ELSKER barna mine! På kvelden laget Geir det vi i utgangspunktet synes var en helt fin biffmiddag. Noen timer etterpå ble vi litt mer skeptiske og litt senere var konklusjonen helt klar: matforgiftning:( Vi hadde veldig lyst til å møte flere laiv-venner på søndag, men etter en natt med stafett mellom senga og doen var sofaen den eneste vi orket å treffe på søndag.

Alt i alt var det en innmari koselig uke, selv om den fikk en drittdårlig avslutning (haha).

Denne uka fikk vi også Nintendo Wii’en til å fungere, så jeg har faktisk trent nesten hver dag. Det er morsomt, og nettopp derfor kjenner jeg at jeg må være litt forsiktig. Ryggen synes visst ikke tennis er like morsomt etter tiende omgang, nemlig.

Hva skjer’a?

Hvor ble det av tia? Jo…
Denne uka hadde vi tolkeovertakelse! Altså, tolkene dro og vi hadde ansvaret for at alle elevene fikk tolking til rett tid og på rett sted! Det var kjempespennende, utfordrende og veldig lærerikt 🙂

Samtidig er det ikke til å unngå at når man stapper 20 studenter inn på et lite kontor og noen blir syke, så smitter det. Så jeg har også hatt en uke preget av en nese som er vekslende tett og rennende og en generell tung og øm kropp 🙁

I tillegg er det fullt kjør for Rotvollrevyen. I år er jeg tolkesjef og jobber nå på spreng med å oversette morsomheter til tegnspråk. (Vil du se? Fredag 29. januar kl. 19.00 på Rotvoll:)

Både tolking, revyøving og sykdom er preget av sporadiske pauser, og da blir det selvfølgelig litt strikking 🙂 ENDELIG fikk jeg strikket en lue til meg selv, som jeg virkelig trengte, spesielt når jeg ble syk. Jeg laga en Jacques Costeau–lue til, i Kitten, glitter og Easy.

Fin “fredag”

Ja, jeg vet at det er onsdag, men det føles som fredag. Slapp dag på skolen, og nå er det helg. Avslutninga på skoledagen og -uken ble riktignok både flott og festlig; Denne uken har vi hatt tegnspråkverksted sammen med 3.klasse. Vi har lekt masse sammen og jobba med et allsidig program som resulterte i et lite “show” på slutten av dagen i dag. Gruppa vår hadde fått eventyr som oppgave og vi valgte å gjøre en høyst aktuell og moderne versjon som vi kalte De tre små studenter og den store stygge ulven. I tillegg fikk vi se:Tolking og visualisering av sanger, værmelding, BarneTV, foredrag om Oliviero Toscani…ja, som sagt: et ganske allsidig program.


Da jeg kom hjem i dag, lå også månedens venninepakke og venta på meg: Festlig grønt safirgarn og en pose lakris (som snart er fortært 🙂 som jeg tror er fra Lilledrue. Tusen takk!

.

Gaven til Gudrun

I fjor da vi begynte på tegnspråk var vi 55. Vi var så mange at vi ikke hadde oversikt over hverandre og det var flere jeg blandet navn og ansikter på. I år startet vi som 22. Det var mye bedre. Vi fikk raskt et godt miljø og har en god stemning og lav terskel for det meste. Jeg trives skikkelig godt både i grupper og når klassen er samlet.

Det var delte følelser da Gudrun i vår erklærte at hun kom til å forlate oss utover høsten. Trist å miste denne flotte og livlige voksne dama, men nyheten i seg selv var kjempekos: Hun skulle bli mamma igjen! Gutten meldte sin ankomst i november, men er forløpig bare omtalt som “pusegutt” i mangel på et mer solid og permanent navn.

Vi i klassen ville selvfølgelig gi mamma og lillegutt en gave og nå vet jeg at Gudrun har fått gaven sin, så nå kan jeg vise den frem. Flere av oss i klassen har strikket lapper til et flott teppe. Jeg har i tillegg montert og heklet på kant…det tok en hel helg og det blir lenge til jeg gjør det igjen!

Og så sydde jeg en Mei Tai i “guttestoff” så pusegutt kan bli båret trygt og godt. Legg merke til at knappen jeg har pynta med er en hånd 🙂

Nattmanøver

17.50: Ørepropper, øreklokker og bind for øynene er på. Jeg er klar for nattmanøver.
18.00: Jeg tar oppvasken. Det går helt fint, tar litt tid å orientere seg mellom vasken og tørkestativet, men jeg får det til. Blir spennende å se om det er rent.
Går ned på rommet for å gå ut med søpla. Ta på skoene og gå ut. Vi har høy dørstokk. Famle seg frem til buskene, gå langs dem til søplekassen, og så tilbake.
Går opp i stua og setter meg ned med strikketøyet. Hører såpass at jeg får med meg at Ina, Marline og Gro Mette sitter der. De ser på Simpson, som i dag har mye musikk. Det er frustrerende å ikke få med seg småpraten.
19.00: Gro Mette vil ha meg med på bensinstasjonen. Ned i gangen igjen, på med sko og jakke og så går vi. Det tar lang tid, eller det føles ihvertfall slik.
20.00: Strikker litt mer, det går greit, helt til jeg mister ei maske. Vanskelig å få den opp igjen på pinnen igjen, men etter hvert er den der.
21.00: Går ned på rommet mitt. Det er stille og mørkt og jeg blir kjempetrøtt. Strikker litt til, men klokka 22.00 legger jeg meg.
Klarer ikke så sovne, har ikke begrep om tid og er desorientert.


08.20: Våkner av vekkerklokka. Går på badet, pusser tenna og renser ansiktet. Det er utfordrende og jeg må føle meg frem, så jeg får tannkrem på fingrene.
Kler på meg, bh’en er en utfordring, men ellers går det greit.
08.45: Inger Lise kommer og henter meg. Vi går til KBS. Der tar vi rulletrapp opp til Lindex for å kjøpe sokker. Ender opp med grå, skråmønstrede knesokker og det går fint å betale med kort. Så “kikker” vi på veske og sko. Vi går ned trappen og møter Merete, som skal filme. Vi kjøper garn til Rikke, og går ned i kjelleren for å se om Nordli har taktile bøker (de har en med kyllingpels) og om nille har høstservietter (bare kjedelige). Vi prøver både rulletrapp og vanlig trapp.

Så går vi opp på kafèen for å spise lunsj. Rundstykke med skinke. Når jeg skal betale, tar kassadama tak i kortet mitt og plasserer det der det skal være. Skikkelig ekkelt, følte meg sååå liten da! Inger Lise er flink til å plassere brettet og beskrive omgivelsene. De andre i klassen er også der og jeg snakker med Siri, som også har kjøpt garn. Maria har visst litt problemer med å spise bagelen sin.
11.00: Jeg kan se og høre igjen! Det er Meretes tur!

Det er frustrerende å ikke kunne orientere seg gjennom syn og hørsel. Og man føler seg liten når man hører folk snakke og le rundt seg uten kunne følge med.

Men det er lettere å skille de ulike smakene fra hverandre, og man kjenner kvaliteten på garnet mye bedre!

P.S: Tusen takk til Rikke (og tolk/ledsager) som kjøpte den perfekte album til meg!

DKD

Døves kulturdager i Stavanger gikk av stabelen i helga, og tolkestudentene fra HiST var selvfølgelig tilstede. Jeg landa i siddisbyen rimelig tidlig fredag formiddag, traff Mariann og tok bussen til Stavanger Forum. Vi sjekka inn i et lekkert businessrom, og gikk ned for å møte massene…..vel, det var ikke så mange som hadde kommet, men jeg satt ihvertfall i T-skjortedisken en stund. På kvelden stod jeg i døra. En bra måte å møte folk på:)

Lørdag starta tidlig. 0915 gikk bussen til Utstein Kloster. En vakker og salig opplevelse. Tenk, der bodde de og levde kun i bønn og tjeneste.
Senere var vi på jakt etter Indisk mat. Vi endte opp på Thairestaurant, men kjekt var det lell. Etterpå var det fest i storsalen. Møtte noen hyggelige mennesker, men formen var desverre ikke helt på topp.

Søndag sov vi lenge, sjekka ut og så vandra jeg rundt i Stavanger en stund. De har søndagsåpen cd-butikk og bibliotek. Og så møtte jeg Siri, Anneli og Yvonne. Vi tok middagen på Dollys og fikk nok mat til å fôre et lite 3.verdensland. Dagen ble lang, men etter en lang stund på flyplassen landa vi endelig i Trondheim igjen. Trøtt, men fornøyd med tegnspråk, møter og lærerike opplevelser:)

Poppeloppetur til Europakonferansen

Nå har jeg fått alle bildene og litt tid til å fordøye opplevelsene, så det er på tide å fortelle dere om turen vår til Uppsala og Europakonferansen.

Europakonferansen var hovedgrunnen til at vi satte oss i minibussen til Ingrid og Monica 06.45 søndag 27.august. 17 timer etterpå var vi i värkmestergatan, der vi hadde leid en leilighet vi skulle okkupere en ukes tid.Etter at eieren omstendelig hadde forklart Monica hva “sophus” og “tvättstuga” er, dro de sin vei og vi hadde stedet for oss selv. Slitne som vi var, ble det rett i seng.

Mandag: Da vi våkna, gikk vi aller først til Ica for å kjøpe frokost. (Etter at Monica hadde klart å tette doen. Takk til personalet som lot oss låne deres do!) Der oppdaga jeg den første tingen som skulle prege uken: Päron dryck! På denne flotte blodtypedietten jeg går på, er det nemlig ikke lov til å drikke eple, appelsin og andre ting jeg er glad i, så pære er et utmerket alternativ. Jeg har hamstra med meg 🙂Etter frokost kjørte vi en liten tur til Gränby Center, og etterpå ble jeg skysset til Livets ord, hvor jeg traf…Elin! Så kjekt å se henne igjen! Vi gikk på Helping Hand, menighetens egen bruktbutikk, og jeg fant garnhjørnet 🙂 og verdens beste sko: tresko. Etter en stund kom Ingrid og Monica og tok meg med hjem igjen.

På kvelden holdt Mattew Barnett en flott preken rundt “sangen om ditt liv”

Her kommer en annen underbar ting med denne uken. Livets ord har tecktolkning av alle sine møter! Jeg fikk snakke med en av de hyggelige og utrolig dyktige tolkene, og jeg fikk sitte på andre rekke bak noen veldig trivelige døve og se møtet tolket! Jeg ble overrasket over hvor likt svensk og norsk tegnspråk er, jeg forstod utrolig mye. Og i et lokale der lydnivået ofte kan bli høyt (spesielt når predikanten er god:) var det faktiskt hjelpsomt av og til. Det var også artig å se at de ordene jeg ikke forsto på svensk, fikk jeg hjelp på tegnspråk:)

Tirsdag: Shoppedag. Vi starta på Gränby Center, der vi kjøpte noen “nødvendigheter” (du vet, klær og sånn:) Det ble kun en kort tur der, for vi hadde nemlig en avtale for å flytte bagasjen til Monica inn i huset hun skal bo i i år, mens hun går på Livets Ord Bibelskole. Etterpå dro vi inn til Uppsala sentrum og spiste en nydelig lunsj på en koselig liten kafè. Det var veldig artig å oppdage at hele Uppsala visste om konferansen og var så positivt innstilt til alle menneskene som raste inn i byen. Etterpå ble det nok litt shopping, ja. Vi fant en stoffbutikk med Rea, der de solgte stoff til kilopris!På kvelden preket Phil Pringle om å gi rom for Gud i livet.

Onsdag: Badedag. Vi dro til Fyrishov for en opplevelse jeg bare kan beskrive som barnslig tilfredstillende: Äventyrbad! Stømmer, vannsklier, krokodiller, fontener og sol! 3 timer i bløtt og så dro vi til Java, en liten kinesisk restaurant, der jeg selvfølgelig spiste sushi. Man blir rimelig slapp av bading og sushi, så etterpå ble det god siesta på sofaen.På Livets Ord var det Israeldag og Hans Weibrocht preket om små mennesker som gjør store ting gjennom Jesus.

Torsdag: shoppingdag 2. Vi dro til Uppsala sentrum for å shoppe mer. Det var mye Rea, og vi kom hjem med klær og enda flere par sko. Skopunkten er et fantastisk fenomen. Man kan si at skohyllene i gangen var rimelig fulle, med tre jenter med sko til enhver anledning og antrekk. Vi fant også garnhimmelen: Yll og Tyll!

Det var John Beveres tur i dag. Han holdt en engasjert preken om “Gud spesialbygde hus”. Det var litt vanskelig å forstå det han sa, ikke pga. språket, men pga. det veldig tunge budskapet, men jeg gikk til rådgivningsteltet dagen etter og fikk snakke med den hyggelige norske pastoren Remy, og da ble alt litt klarere. Gud virker i min vilje:)

Fredag: Jentene dro til badeland med søskenbarnet sitt, men jeg trengte en dag på sofaen. Det var innmari godt å slappe av litt; shopping, sterke møter og jentefjas tar knekken på den sterkeste og jeg ville være klar for resten av dagen.
Etterpå kjørte vi ut av byen og inn i skauen for å besøke Elin og Finn Jørgen! Kjempekoslig leilighet, med strikkekorg ved sofaen 🙂 vi fikk servert en herlig “køttfärssoppa” og hadde det riktig moro på en veldig ergonomisk korrekt lekeplass.

Kong Hee talte på kveldsmøtet, om misjonering og det å være en tjener. Fantastisk sterkt budskap, men bedre skulle det bli
Joakim Lundquist aka. Jokke entret scenen for å holde nattmøte for ungdommen. Han leder Ny Generasjon i Sverige og fortalte oss noen gripende historier om ting som skjer i de svenske skolene. Han rørte virkelig ved meg da han sa at “Vi er kallad at høja den goripande volymen”.

Lørdag: Turen går mot slutten, og dette var “sistelitendagen”. Vi dro til Gränby Center igjen og handla på Granitt, så dro vi til IKEA, det var ikke så ulikt den norske, men prisene er jo lavere;)

Selveste Ulf Ekman entrer scenen for å holde sin preken på kveldsmøte og holdt en sjelerystende tale om selveste Den Hellige Ånd. Halleluja.

Søndag: Vi bestemte oss for å utsette utreisen til etter søndagsmøtet og det var bra. Robert Ekh holdt en rørende sterk preken om Bibelens syn på sex. Jeg tror alle i den salen vokste litt ekstra den dagen. Etterpå fikk vi feire nattverd sammen. En herlig avslutning på en enda herligere tur. Så vendte vi snuten på bussen hjem (trodde vi) og kjørte av gårde. Etter en liten stund skjønte vi at vi kjørte feil vei, og måtte snu. 16 timer etterpå, klokka 0530, landet vi i Molde igjen. Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur.

Jeg må vel ta med noen interne “haiglaigts“: Det har vært så utrolig herlig å være på ordentlig jentetur, med rotete bil, sko overalt, bab i ansiktet, poppeloppe, og ikke minst en umasse potosesjons! Tusen takk for turen, jenter!Monica lærte et morsomt ord i bilen på vei ned: Hink, som betyr bøtte. pinkhink ble en del av det litt barnslige vokabularet vårt den uken.

Da vi fikat i Karlstad på vei inn i Sverige, lærte Monica enda et morsomt ord: Bajamaja.Det er det svenske ordet for sånn festivaldo. Det ble ekstra morsomt da hun klarte å tette doen mandagsmorgen…og jeg klarte å fikse det på 2 sekunder etter at hun hadde strevd i timevis med det.

Det synes å være en bra uke for Monica og ord. Siden hun ikke er så altfor stiv i svensk (forløpig) var det rasende festlig å høre henne fortelle den fortvilende historien om da hun skulle betale med kort og mannen bak disken spurte om hun skulle ha “poppeloppe”. “I skjøntikje kaan mænte i, poppeloppe?!?!?”. Da jeg forsiktig ymtet frampå om at “er du sikker på han ikke sa “på beloppet?” kunne du bokstavelig talt se lysene gå på!

__________________________________________________________________

Tid for Viktige mennesker og det sier vel seg selv hvem det handler om denne uken: Ingrid og MonicaJeg traff Ingrid da jeg begynte å gå på Sion som 16-åring. Ingrid er to år yngre enn meg, men det har jeg aldri virkelig tenkt over. Ingrid er selvstendig og moden og veldig veldig klok. Det er kjekt å alltid kunne snakke med henne om de dype tingene, hun har et herlig positivt og vist syn på det meste. Vi hadde ikke så altfor mye kontakt før sommeren 2006. Etter det har vi utnyttet enhver anledning til å treffes. Jeg er blitt fast kunde i butikken hun jobber i og etter denne turen blir det vel enda mer, selv om vi bor i forskjellig by.

Monica ble liksom litt med på lasset i fjor sommer da jeg hang med Ingrid, og nå har jeg adoptert henne som min egen lille søster. Hun er nok en smule mer uorganisert enn sin store søster (“oisann”!) men bare rett igjennom herlig. Det er umulig å ikke bli glad i disse jentene.

Ingrid og Monica, dere er like viktige for meg som en stekt kylling. Takk for poppeloppetur! *smask*

Endelig!!! Tegnspråk blir offisielt språk

NRKs sider erklæres det at
Norsk Tegnspråk endelig blir gjort offisielt!

Språkmeldingen regjeringen legger frem for Stortinget i morgen, bekrefter den historiske seieren for tegnspråkbrukere.

– Vi fått gjennombrudd for en av våre største og viktigste kampsaker. Nå må vi hente frem champagneflasken fra kjøleskapet, sier generalsekretær Pål Richard Peterson i Døveforbundet.

Han jubler etter det historiske forslaget som gir tegnspråk fullverdig status som språk.

– Vi konkluderer med noen viktige ting. At tegnspråk er et fullverdig språk, at det er et fullverdig kulturspråk, og et fullverdig norsk språk, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.

Det vil i tillegg komme på plass en egen tegnspråkkonsulent i Språkrådet som lenge har vært etterlyst. Og fra nå av er det Språkrådet som får det formelle ansvaret for å utvikle tegnspråk.

– Vi kommer til å sørge for at tegnspråk blir forankret i den offisielle norske språkloven. Dermed gir vi tegnspråk den offisielle statusen som mange har etterlyst, sier Harsvik.

– Når staten sier de ønsker å likestille talte og tegnede ord, så styrker det hver enkelts selvfølelse og selvbilde. Vi tror dette vil bety mye for hver enkelt døve, forteller Pål Richard:

———————————————————————————————
Litt trist er det jo at jeg fikk vite det fra signaturen til Amita og Kristian på msn, og at NRK, som eneste medium, hadde kun en liten notis. Rart å tenke på i forhold til all oppmerksomheten den nye ekteskapsloven fikk