Category Archives: Strikking

Se, hun strikker også!

Joda, jeg strikker fremdeles. Og det begynner faktisk å bli en stund siden jeg var ferdig med det som skulle være vinter-prosjektet, selv om det strengt tatt ikke ble ferdig i vinter da jeg tenkte at jeg kom til å trenge den; en god varm, fin genser med plass til mage.

I fjor vår strikket jeg en genser til PT-katalogen, den blå/hvit-stripete. Det er noe spesielt med følelsen man får når man går inn i en garnbutikk og plutselig ser produktet sitt på trykk på disken 🙂 Samme butikk hadde også en modell hengende av genseren i én farge, og den synes jeg var innmari fin. Så jeg tenkte at jeg kunne bruke de enorme mengdene kid silk til å strikke en til meg selv.

Så jeg begynte å regne og tenkte og sånn. Jeg hadde egentlig tenkt å prøve meg på en overlapp-effekt  på vrangbord som jeg hadde sett i et blad, og i tillegg er det jo kjempemoderne at genseren er  litt lengre bak, så jeg strikket forkortede rader for å få en bue-effekt og ekstra lengde. Det viser seg at iom at Kid Silk er såpass lett, så gjør den ikke helt det andre, tyngre ullgarn gjør, og former seg ved hjelp av tyngdekraft, så den overlapp-effekten ble ikke særlig pen.

På samme måte måtte jeg prøve og feile noen ganger både på halsringningen, ermene og sammensyingen. I første omgang hadde jeg felt ermene for trange, og de var i tillegg (heldigvis) litt for lange, så jeg rakket opp en del og felte løøøøøøøsere av. Det endte på et punkt med at jeg måtte ta opp alle sømmene, feste trådene (arrgh!) og sy alt sammen på nytt, men til slutt ble jeg egentlig ganske fornøyd med resultatet.

Det triste her er jo at vinteren har vært så mild at jeg får hetetokter av å ha genseren på meg, så den har blitt hengende pent i et skap siden februar, da den var ferdig. Den er nemlig også med i et gravid-fotoprosjekt, som jeg fikk gjort del 2 av i dag, og endelig også dillet meg til å ta prosjekt-bilde av.

Så her er den; min stripeeffekt-genser i naturfarget Kid Silk  DSC00066

DSC00067 Og helt til slutt, et bilde av hestehov som har blomstret i hagen vår den siste uka 🙂 Det er noe helt spesielt med våren, og hvordan hele verden liksom får nytt liv. Kanskje litt ekstra spesielt når man også går og bærer på et helt nytt liv som kan melde sin ankomst når som helst?

DSC00070

Håndverksåret 2013

Ja, jeg sitter og ser gjennom albumene, som alltid på nyåret. Blir litt overrasket over hvor utrolig lite jeg har strikket i år, men det må sies at det har blitt lite strikking på tur i år, og etter at jeg ble gravid har jeg orket utrolig lite. I tillegg har jeg en del store prosjekter som fremdeles ligger i kurven. I tillegg hadde jeg et kort engasjement som modellstrikker, så jeg har faktisk strikket to gensere og to par grytekluter som er å finne i PT designs kataloger!

Men jeg klarte nyttårsforsettet fra i fjor og kunne levere sokker til svogerfamilien under juletreet i år 🙂 Og ikke minst har jeg faktisk HEKLET et SVÆRT teppe!

lagd13En annen forklaring er at 2013 var året da jeg fikk meg broderimaskin. I oppkjøringen til laiven vår ble det mye lek med den, og alle rommene fikk spesialdesignede broderier. Og i desember har den også gått varm for å produsere julegaver.

BroderiOg til slutt vil jeg si at jeg faktisk er så og si a jour med albumene! Jeg har hatt et par skippertaks-uker der jeg har brent ganske mye av papirbunken min, og fått scrappet meg frem til 2013. Nå er det bare et par store prosjekter igjen (bryllup, laiv og deler av Kenyaturen), så er jeg klar til prosjekt baby-album 🙂scrap131

Så jeg har da fått gjort litt i 2013 også. Tilbake til kurvene!

Minion-lue

Må vel vise frem noe av det som blir laga, for å vise at jeg lever. Driver med 100 langvarige prosjekter, og fremover blir det mye julegaver, men her er en artig greie som jeg kom på: Vi har en kompis som skulle ha bursdagsinnflytningsfest for en stund siden. Desverre krasja det med husmorferie i Trondheim, men jeg måtte ihvertfall sende med noe til ham. Han er litt over gjennomsnittlig glad i disse “Minions”, så jeg tok utgangspunkt i min Grunnoppskrift på lue og et bilde jeg har sett på Pintrest og lagde denne!DSC00287

Regnet med at jeg måtte lage en prøve først, så jeg kjøpte to gule nøster og ett blått, siden det går mye mer gult garn. Og jeg fikk helt rett, hadde bare en liten rest igjen! Score!DSC00286

Strikkeåret 2012

Som vanlig synes jeg jo ikke at jeg har strikket langt på nær “nok” i 2012, men når jeg ser på denne kollasjen er det faktisk et par ting jeg ikke engang husker at jeg strikket i år, og jeg vet at jeg har hatt flere lengre perioder uten strikkepinner i hendene (ja, det var den bussturen til byen, og en gang på venterommet hos legen….:)

Det er et par ting jeg er litt ekstra stolt av også, opp til flere design-prosjekt og et par intrikate ting, som blondeponchoen og bunadstrømpene.

Årets prosjekt

I min familie er det en sterk bunadstradisjon. Bestemor har hedmarksbunad, mamma og tantene mine har bolsøybunad. Da pappa ble 40, ønsket han seg kystdrakt, og da jeg skulle konfirmeres ville jeg ha det samme. I voksen alder har min søster skaffet seg hedmarksbunad. Jeg har med tiden hengt kystdrakten i skapet og overtatt mammas gamle.
Da Geir kom inn i familien, viste han med en gang at han satte pris på denne tradisjonen og ga uttrykk for at han alltid hadde ønsket seg bunad, og vi bestemte oss for å bruke litt av pengene som var igjen etter leilighetssalget på dette.
Vi kikket oss rundt, det var mange muligheter. Jeg er av den oppfatningen at man bør ha en viss tilknytning til stedet man skal ha bunad fra, men hvis man går tilbake til besteforeldre har altså Geir tilknytning til Sør-Trøndelag, Oslo og Bærum, og nå også Romsdal ved ekteskap. Våre kriterier var i tillegg at vi begge skulle like bunaden, og at det var en fordel viss den til en viss grad passet til min bolsøybunad.   Aller helst ville jeg ha sydd bunaden selv, men ingen av de potensielle kan sys av privatpersoner.
Til slutt endte vi opp på Embetsmannsdrakten, en kopi av en mannsdrakt fra 1800-tallet, relativt ny på bunadsmarkedet. 

Siden jeg ikke kunne sy selv, måtte jeg ihvertfall strikke bunadstrømpene. Jeg kjøpte materialsett i oktober, og grudde meg i to måneder før jeg begynte. 9. desember la jeg opp på pinne 2 og satte i gang med fletter og perlemønster.
I to uker brukte jeg all ledig tid på strømper, og 0200 natt til julaften var verket ferdig. Stiver armer, og øynene i kryss, men vel fornøyd krøp jeg tilsengs.
2. juledag hentet vi drakten 
 
og dagen etter kledde vi ham opp for en fotosesjon i vakre kystomgivelser. 

Steampunked

Torsdag satte vi oss i bilen og pekte snuten mot kaldfronten. I Røros ble det nemlig arrangert Steampunk-laiv. Nærmere bestemt Christianus Sextus. Eieren av gruven er død og hans sønn er ikke interessert i å overta driften, derfor er gruven lagt ut for salg. Den ligger imidlertid i et myteomspunnet område. Det har vært mange fatale ulykker i gruven, er det trollene som har vært på ferde, eller er det de store forekomstene av nekrotitt som gjør skaden? Samtidig har Lord Penroth besluttet å avholde sin Intelligensia Fair og samle vitenskapsfolk, venner og en del originaler til stedet. Det er klart for herlig kaos 🙂

Jeg spilte rollen som Lady Winnifred Erskine-Windham, den yngste datteren av rik lavadelsmann, som var blitt invitert med til Røros for å jakte på troll og annet vilt av min gode venninne Baronesse Wilhelmina Theodora Constance Willoughby de Eresby. Med oss hadde vi tre offiserer fra den danske hær, som i tillegg til å være vårt våpenføre jaktfølge skulle vise frem sin oppfinnelse; etergeneratoren

Det skulle vise seg å bli mer enn nok spenning, da jeg i tillegg til trollsafari og vitenskapelige diskusjoner også bestemte meg for å by på gruven for å unngå at mannfolka fikk gjøre som de ville (nemlig snurre jorden) med den.

Det var så utrolig gøy å være på en laiv med MASSE stash, dingser, bomser og en herlig blanding av fiff og raff. Jeg trodde jeg hadde stasha masse jeg, men følte meg nesten underkledd. Er likevel stolt av at jeg klarte å skrape sammen to antrekk jeg er temmelig stolt av, inkludert minifloss og steampunk-hals 🙂

Ekstra gøy at Geir var med som lokal gruvearbeider, skikkelig lassiss som endte med å bli skutt da han utga seg for å være Tråill for å lure fiffen for penger.

 Lady Winnifred og Trollgeir
 Baronesse Wilhelmina
 Ray gun
 Etergeneratoren
 Stakkars Tarin spiste Nekrotitt og fikk symptomer på trollisme
men det var Torgeir som var Tråillet på Tråillsafarien

 Hals i vrangborstrikk med tannhjul-knapper

 Minifloss med sløyfe

Cornflower wedge wrap

De siste ukene har jeg strikket på dette sjalet. Oppskriften var virkelig morsom, og jeg fikk drøyd det fantastisk flotte garnet jeg fikk i siste internasjonale garnbytting.

Jeg har gjort som strikkemamma sier og kjøpt en egen boks med masse nåler til blokking, men det var virkelig en gåte. Jeg trodde sjalet ble trekantet, men fikk bare ikke nålet det opp slik. Til slutt så jeg at det egnet seg best i diamant-form

 Her er herligheten, strikket i 150 gram Ice alpaca og 100 gram Touch Merino, tilsammen 1100 meter.

Wingspan

Den siste uka har jeg også jobbet med Wingspan. Relativt enkelt oppskrift, men halvveis glemte jeg en økning og oppdaget ikke konsekvensene før jeg var nesten ferdig. Siden jeg har innsett at det er like greit å ta opp og gjøre det ordentlig, så det faktisk blir brukt, og ikke havner innerst i et skap (…) tok det et par ekstra dager, men så ble det fint óg