Category Archives: Matlaging

Kake kake kake!

Jeg blir beæret og glad når venner spør meg om å bidra til deres arrangementer, spesielt de store livshendelsene, som bryllup.

Eli Anette og Kristian har mange spennende interesser og ville ha en kake som gjenspeilet det, kombinert med en klassisk vakker hvit kake. Bruden hadde en egen Pinterest-tavle med idéer, og jeg fikk fort min egen. Det måtte ihvertfall kjøpes noe utstyr, og fra Cacas kom en eske med flerfoldige kilo marsipan, samt redskaper og materialer til dekor.  Jeg brukte 1 dag på sukkerbrød, 8 stk.

Dagen før bryllupet gikk med til fylling og stabling av lag, før etasjene fikk lokk i hvit marsipan, samt dekorlagene. Forsiden fikk blonder og quilte-effekt. Baksiden fikk lag med forskjellige nerde-tema; Spiderman, Spillebrett og et lite bibliotek med klassiske titler som “Hitchhikers guide to marriage”, “Ringenes herre og frue”, “Harry Potter og det magiske bryllupet” og selvfølgelig D&D rød- og blåboka. Ja, det tok sin tid, men var utrolig  morsomt! 2 kg marsipan ble kjevlet, kuttet og dekorert i løpet av fredagen.

Kaka skulle bare stables og få den siste lille pynten før servering lørdag. Det ble en del frem og tilbake med kaka fordi den måtte stå kjølig, og overservitøren ville gjerne at vi skulle vente med å stabla kaka på plass til etter middagen. Det går sikkert fint, tenkte jeg, helt til vi faktisk stod der, kl 2305, og innså at pynten lå pent igjen på kjøkkenbenken. Kiwi hadde nettopp stengt, og det fulgte 2 paniske minutter, der jeg hyperventilerte og så for meg skuffet brudepar og pipekor, mens personalet febrilsk lette etter noe som kunne hjelpe meg. En boks med spraykrem var det de fant.

Jeg stablet kaka, og droppet den øverste delen, som hadde blitt for fuktig og begynte å kollapse. Den skulle uansett bare holde de tøffe figurene bruden hadde lagd selv, og de klarte seg helt fint øverst på neste etasje.

Kaken ble fin den, effektene kom godt frem og alt passet godt sammen, så jeg var ikke panisk da den ble trillet ut, bare veldig veldig spent.  Kaka fikk applaus, og ble til og med spist! Og det aller viktigste var at brudeparet var fornøyd.

Det har vært utrolig lærerikt og moro å lage denne kaken til et herlig brudepar, og en stor glede og ære.

På tampen må jeg få lov til å vise frem en annen kake: meg selv. I vinter postet bruden et bilde av en overdådig forseggjort ballkjole i oransje toner og tung rysjing, med en post som lød cirka: “jeg angrer nesten på at jeg har kjøpt brudekjole og begynner å lure på om jeg skal ha brudepiker!!”. Samtalen i kommentarfeltet fulgte omtrent som dette:
meg: I volunteer!
Hun: det hadde jo vært morsomt
meg: forsiktig med hva du sier, jeg gjør det jeg, altså
Hun: gjør det!
meg: seriøst?
hun: det eneste motargumentet må være at jeg blir fullstendig underdressed.
meg: *sender pm*: altså, jeg gjør det hvis du vil, men vil ikke på noen måte overgå deg
hun: det hadde vært utrolig gøy om du gjorde det, så lenge det ikke er helt over the top

Så jeg satte i gang en heftig leting på google, ebay og Pinterest. Jeg fant en herlig bedårende kjole i passe duse farger, men med et snitt som definitivt skrek “cheesy ruffle bridesmaids-dress”.

Jeg sendte målene mine, fikk en epost med “please tell us how long you are as a pregnant” og satte meg ned for å vente i spenning. Kjolen kom og passet overraskende godt, til og med for å være stroppeløs. Jeg er jo en person som liker å gå mot strømmen, og har derfor blitt mindre i løpet av svangerskapet, så jeg tenkte likevel jeg ville være mest komfortabel med stropper. Jeg kjøpte et fint skjerf på bruktbutikken, som jeg klippet i to og monterte som stropper, og er svært fornøyd med effekten. Bruden hvinte av fryd ved synet av denne andre kaken.

La meg presentere:

Save

Save

Løvine

Av og til blir jeg fascinert av obskure ting. Jeg er veldig fascinert av flotte hager jeg ser på tv, og min bestemors hage har alltid vært et ideal for meg, så da jeg fikk hus med hage begynte jeg å drømme. Jeg har en tavle på Pinteres med det uheldige navnet Drømmehagen. Problemet er at jeg ikke har veldig grønne fingre eller tålmodigheten som kreves til en del overdådige prosjekter. I og med at vi heller ikke skulle være hjemme noe særlig på sommeren i fjor, bestemte jeg meg for å gjøre det enkelt. Jeg gjorde et lite prosjekt med lagvis potetåker (funka ikke særlig bra). I tillegg bestemte jeg meg for å gjøre noe med all poppeloppen som bugner rundt husene i nabolaget. Jeg vet ikke hvorfor jeg visste at poppeloppe var mye bedre enn sitt rykte, men jeg begynte ihvertfall å google og fant utallige sider som skamroste denne flotte blomsten, som så ufortjent kalles ugress. Forvirret? Ja, jeg innser at poppeloppe ikke er et vanlig ord. Jeg snakker altså om Taraxum Officialis, aka Løvetann.

dandelion teeth of the lion

Så jeg skrev ut oppskrifter og startet å plukke. På tips fra internettet gjorde jeg også noe “smart”, jeg postet i Facebookgruppen til gata (jadda) at jeg betalte for løvetannblomster om noen barn hadde lyst til å plukke for meg. Et par dager etter måtte jeg ut med 500,- til en glisende gutt i bytte mot et ikea-nett med gull.

Jeg renset, saftet, syltet, kokte og helte. Resultatet ble imponerende mestringsfølelse og et fargerikt kjøleskap. På bildet ser du (f.h) saft, gele, sirup, pesto og tinktur. Alt smakte også overraskende friskt og godt. (Hvorfor har jeg ikke blogget om dette før?). Desverre fikk det at jeg er ny på en del husmorsysler litt triste konsekvenser. Enten var det menneskelig svikt i renseprosessen, eller at glassene ikke ble kokt bra nok, som gjorde at det meste gjæret 🙁 Men vi har hatt gele til vaflene en stund, og sirup har vi fremdeles. Tinkturen er også god å ha når vannet samler seg i bena.

DSC_1059Det støste prosjektet var to plastkanner med det som forhåpentligvis skulle bli vin. Hvorfor i all verden skulle jeg sette vin, jeg som ikke drikker vin? Fordi det er gøy, vel! En hurtigvin og en vanlig vin ble stående og boble på vaskerommet vårt. Etter noen måneder lærte jeg å “stikke om”. Og så stod de der da, disse kannene. For meg smakte det eder, galle og annen styggedom, men det gjør jo nesten all vin for meg, så det var liksom ingen indikator. Etter en vinsmaking i Macedonia i fjor kunne jeg konkludere med at min vin ihvertfall var en del sterkere enn gjennomsnittet, eller at den bare hadde feila fullstendig. Så jeg lot den bare stå, jeg.

Så kom selve mesteren på besøk; Pappa. Han fikk en skvett i et glass, og jeg ventet på bekreftelsen om at det bare var å helle ut skvipet. “Nam nam!” sa min far, vinbryggeren. Jeg har visst, med all hard innsats, klart å lage en vin som forståsegpåerne liker! Og da vi dagen etter målte med “vinometeret” (det er en greie!) uttrykte pappa stor imponade når vinen sank ned til 21%. Så sterk vin hadde han aldri klart å lage! Jeg kan vel si det så forsiktig som at jeg var litt stolt (selv om trikset er å gjøre så lite som mulig, og stikke om hvis du kommer på det).

Så da var det bare å få vinen på flaske.  vlcsnap-2016-04-29-10h40m44s82320160426_225937Jeg har hatt en flott logo i tankene ganske lenge, men mine evner med tegnesaker er ikke i nærheten av fantasien min, så jeg gjorde det enkelt og tok kontakt med en dame på Fiverr. To dager senere hadde jeg min nyyyydelige logo i innboksen.

Lovine_2014_transparent_BG_rev_1La meg presentere: Løvine 2014, limited edition dessertvin av poppeloppe. 20160426_232624

Sunniva, Kjetil og bryllupskaken

Bloggen har ligget i brakk. Jeg har mange bloggposter i hodet, men jeg får liksom aldri ut fingeren. Så nå skal jeg rett og slett bare gjøre det; blogge om gårsdagen.

Sunniva og Kjetil er to fantastiske mennesker. Jeg husker faktisk ikke helt når jeg møtte dem første gang, men jeg vet at jeg var på laiv med Kjetil for første gang i februar 2012, og deretter var begge to et sukkersøtt par på vår egen laiv i august 2013. Men innimellom dette og spesielt i ettertiden har vi blitt gode venner. Og jeg er så glad og takknemlig for å få være en del av livet til to kreative, gode, omsorgsfulle, ærlige, åpne og allsidige personer som er umistelige venner hver for seg og et knallpar sammen. (*tørke tåre*)

Jeg kan skrive milevis om hvor flotte Sunniva og Kjetil er, som individer og sammen, men dette skal egentlig handle om bryllupet deres. Samtidig sier bryllupet mye om hvem de er. De er den perfekte kombinasjon av tradisjonell og moderne tenkning. De er opptatt av at man fremdeles er individer selv om man er gift, men at ekteskapet binder sammen på en spesiell måte. Derfor fikk alle gjestene hver sin invitasjon uavhengig av sivilstatus, og ingen var invitert “pluss en”. Det var fantastisk å være i et bryllup der du visste at hver og en av de mange gjestene betydde noe spesielt for brudeparet.

Det var den festligste vielsen jeg har vært med på på lenge. Brudens far er også prest. Han holdt en tale som la vekt på at paret var skapt i Guds bilde, som mann og kvinne, men det var også personlige innslag som sa mye om brudeparets allsidighet. Ikke minst dro flere av gjestene på smilebåndet da paret gikk ut til tonene av Valkyrierittet.

DSC02281DSC02287 Bryllupsfesten bar også preg av disse menneskenes frihet og mot; det var nemlig et spleiselag. De hadde ønsket seg i bryllupsgave at folk bidro til festen, men ikke på en sånn “sett inn penger her” måte. Folk hadde tatt med en matrett, en flaske eller to til baren eller en kake, og fredag var det dugnad på stedet for å rigge telt, pynte med blomster og lys og generelt forberede.

Nevnte jeg at bruden har sydd kjolen selv! Og laget sin egen bukett! OG gjort sitt eget hår og sminke! (Brudgommen derimot, dro til frisør)

DSC02303

Fine-Kristine i bryllupstelt (froskeperspektiv)

Jeg fikk det ærefulle (og skumle) oppdraget å lage bryllupskaken. Jeg synes det var usigelig moro, men bryllupskaken er også en viktig del av festen, så litt nerver hadde jeg, iom at jeg 1) aldri har gjort det før og 2) jeg fikk FULL FRIHET (altså ingen hjelpsomme føringer) fra paret.

Jeg bestemte meg for å gjøre det lett for meg selv på smak og heller leke meg med utseendet. Så jeg valgte en tradisjonell marsipankake.  Jeg har hjerteformer i økende størrelser etter tidligere nevnte Hjerterdame-laiv, og hva passer vel bedre til bryllup?

I bilen på vei hjem fra ferie satt jeg og kikket på Pinterest og Google og kom plutselig på at vi har jo sjokoladefontene, og DETTE er den ultimate anledning, så den måtte jo bakes inn (ba-ra-pssh). Planen var klar.

Onsdag og torsdag gikk med til sukkerbrødbaking, og fredag skulle herligheten fullføres. Jeg kokte jordbærpurè, pisket jordbærkrem, formet kakebunner, pisket krem, kjevlet marsipan, pustet og peste, tok noen sårt tiltrengte pauser og forente dermed alle bestandsdeler til en dugandes bryllupskake. Til min store og gledelige overraskelse hadde jeg helt tilfeldig klart å lage de fire minste i stigende høyde, og det var jo ekstra kult!

DSC_1555DSC02273

DSC02276

Prøveoppsett kvelden før

Uten mer om og men vil jeg nå presentere denne herligheten (som jeg desverre bare fikk mørke bilder av) :

Marsipankaker med jordbærmoussefyll i stigende størrelse. Dekoren var inspirert av elementer fra bryllupet (eføy på bordet og sommerfugler både her og der). Sommerfuglene stod brudeparet for selv, og de er også spiselige. I fontenen er det hvit sjokolade, kremfløte og Frangelico (likør). Bon apetit!

Delene ble satt på norgesglass i stigende rekkefølge, også i tråd med bryllupet bohemske stil.

DSC02339r

DSC02341r

Kaken ble kuttet med sabel, som seg hør og bør (etter at jeg hadde sablet en champagneflaske, som seg også hør og børbør)

Jeg har også lært mange ting om kaking:

Pisk eggedosis leeeenge. Deretter “skjær inn” eggene i silt mel ved å legge dem oppå melet og føre en slikkepott ned i midten og opp langs kanten av bollen. IKKE bruk maskin! Det gjør hele forskjellen for luftigheten. Derfor ble de to første sukkerbrødene relativt kompakte, mens resten ble høye og luftige. Forsåvidt helt greit fordi de to skulle være basene på de to største kakene, men også greit å lære.
Frys sukkerbrødene, da er de lettere å jobbe med når du skal forme og pynte. PASS PÅ å fryse dem flatt!
– Krem. Fløte bør være kald når den piskes. Jeg ødela lagde smørkrem av to bokser fløte før jeg skjønte det.
– Dersom du pisker fløten for mye, tilsett litt salt og la mikseren gå noen minutter til, sil av melken og bruk smøret til smørkrem (evnt frys til senere).
– Dersom du skal ha farget marsipanpynt er det bedre å male etterpå enn å blande farge inn i marsipanen, da blir den bare seig og ekkel å jobbe med.