Category Archives: Cosplay

Endelig ekte Cosplayer

Ja, det er kanskje noen cosplayere som vil protestere på det, men jeg føler ihvertfall at jeg ikke kunne kalle meg ekte coplayer før jeg faktisk hadde vært på en real cosplay-convention. Så jeg kjøpte billett til Desucon: Pop og fant frem Lucille Millefeuille.

Kjolen strøket, neglene lakker med gullglitter og hattebremmen stivet, klar for å ta på det eventyrlige fjeset og håret.

20160220_093918

Jeg var nok ganske nervøs da jeg satte meg på toget til Oslo i dag. For det første var det altså mitt aller aller første cosplay-con, og selv om jeg visste at jeg kjente et par folk som skulle, så dro jeg ikke sammen med noen. I tillegg er jeg som ihuga kostyme-laiver alltid nervøs for om kostymet holder bra no standard. Jeg hadde jo ikke sydd kjolen selv, og synes ikke skoene var like nok originalen. Jeg er veldig stolt av hatten, men når man har formet, dampet, stivet og prøvd noe 40 ganger, så vet man om hver eneste lille avvik.

20160220_104704

Jeg kom ganske tidlig, tok med meg en kaffe og stilte meg i kø, sammen med et par hundre av mine nærmeste fullstendig ukjente cosplayere. Det var ikke særlig mange der på min alder, og de fleste representerte nok anime-delen av miljøet, men de få jeg utveksla ord med virka hyggelige nok. Og ikke minst fikk jeg et “awesome-kort”! (Senere ga jeg det videre til en blodig versjon av Alice, fantastisk løsning for oss sosialt hemmede!)

20160220_115934

Så fikk vi komme inn, og jeg prøvde å orientere meg. Jeg stakk innom Galtvortskolen og fikk med meg litt undervisning i Clairvoyance mens jeg venta på at åpningsseremonien skulle starte. Jeg lærte fort at forsinkelser er helt vanlig på con, så åpningsseremonien må vike for foredrag med Melina, om kvinnesyn i tegneserier; “Hvordan redde verden i push up-bh”. Introvert som jeg er det jo greit å gå dit jeg vet kjentfolka er.

20160220_131142Etter foredraget går jeg for å delta i Drop in cospay-konkurransen. Siden jeg ikke hadde sydd kjolen sjøl kunne jeg ikke være med i “den ordentlige” konkurransen, så dette var et godt alternativ. Det oppstod riktignok litt usikkerhet rundt dette med selvlaget kostyme, men det endte med at jeg fikk være med pga. min hjemmestrikkede hatt. Jeg hadde ikke store forhåpninger, det er utrolig mye flinke folk, men jeg fikk ihvertfall prøvd meg.

Det utrolig koselige med con er at folk kan prate sammen selv om man ikke kjenner hverandre. Jeg er EKSTREMT dårlig på det, men jeg øver meg på å ihvertfall si det dersom jeg synes noen ser utrolig kule ut. Og ikke minst fikk jeg tidenes egoboost av at flere kommenterte kostymet mitt, og spesielt likte hatten!

Jeg fikk med meg finalen i hovedkonkurransen. Vi hadde litt dårlige plasser, men fikk ihvertfall se 10 veldig forskjellige, men utrolige bra cosplay. Etter dette ble jeg egentlig bare gående og dilte etter venninne mine, som kjente masse folk og hadde den typen cosplay som folk spør om å få ta bilde av. Så da traff jeg ihvertfall en del folk. Det ga meg nok mot til å melde meg på Versus, der jeg fikk “kjempe” mot en annen karakter. Det ble magisk duell mellom Beauxbatons og Slytherin! Kjempegøy!

Så kom avslutningen, med premieutdeling. Jeg fikk som forventet ingen premie, men tok det ikke særlig hardt. Jeg hadde hatt det gøy, fått komplimenter, sett masse flotte kostymer, møtt hyggelige folk, og dyppet føttene i cosplay-havet. Det ga absolutt mersmak, så jeg må nok realisere noen flere kostymeplaner ganske snart 😉

 

Mitt aller første Cosplay; Lucille Millefeulle

Jeg legger til en ny kategori i bloggen min, etter mange år i drømmeboksen; cosplay

“Cosplay ( Costume play) er å kle seg ut med kostymer og tilbehør for å ligne en bestemt rollefigur, ofte kjent fra film, tv, litteratur e.l.”

 

Jeg har mange venner som driver med cosplay. Som laiver kan man kanskje i første omgang tenke på cosplay som en slags light-utgave, men når jeg ser disse folkenes instagram-kontoer, facebook-oppdateringer og blogginnlegg, kan jeg helhjertet signere på at de ihvertfall ikke er innsats light! Jeg er så imponert over kreativiteten og evnene til mine cosplayende venner at jeg rett og slett har hatt litt prestasjonsangst for å sette cosplay-drømmene mine ut i livet. Jeg har mange planer, og det jeg hadde tenkt skulle bli min første er en skikkelig old school karakter som det ikke finnes mange referanser til. Derfor må jeg bruke en del tid på å prøve, pønske, garantert feile og fikse for å nå målet. Ikke minst er kostymet relativt avslørende, så det er uansett ingenting for norsk vinter.

Etterhvert har planene hopet seg opp, ikke minst fordi jeg i tillegg har bestemt meg for at jeg skulle være såpass kreativ og strikke flere cosplay. Det er det ihvertfall ikke mange av vennene mine som gjør, så på den måten kan jeg liksom bringe noe nytt til bordet (eller con’et). Så jeg jobber sakte, men sikkert på det som skulle bli min “andre” første karakter, men…. strikking tar tid.

Nå kommer jeg til poenget; i august var jeg hjemme i Molde for å feire tantes fødselsdag. Mamma og pappa har pussa opp “fjøset”, og laget festlokale, og de hadde dekorert den ene veggen ved å henge opp kjoler fra “svundne tider”, hentet fra kofferter og esker fra flere loft og kott. Midt i herligheten hang en nydelig lys blå kjole. Her må jeg skyte inn at jeg ikke liker blått. Jeg bruker ikke blått. Jeg eier så og si ingenting blått. Men selv om denne kjolen var blå, snakket den høyt og tydelig til meg. Den sa; “BEAUXBATONS”. For dere som ikke tar referansen, så er det en av skolene i Harry Potter-universet. Så begynte jeg å google.

DSC_1693Det karakteristiske med uniformen til en elev fra Beauxbatons og det utfordrende med dette kostymet er den spesielle hatten. Egentlig en gangske vanlig cloche, med med denne asymmetriske spissen. Og her var også potensialet for å bringe strikkingen inn. Jeg trålet nemlig hele internettet for å finne mønster/oppskrift/tutorial til hatten, og det eneste jeg fant var ei som hadde lagd den med en hatteform som kostet 500,-. Det har ikke jeg råd til akkurat nå. På Ravelry fant jeg en oppskrift som ei hadde brukt til å strikke Beayuxbatons-hatt til datteren. Jeg var ikke helt fornøyd, det var mest en vanlig spiss heksehatt, men jeg brukte den som utgangspunkt (antall masker å legge opp….). Jeg kjøpte garn og satte i gang. Det tok to kvelder å få til fellingen på toppen slik at luen hadde riktig passform, bare i gigantisk format.

DSC_1706Damen i garnbutikken sa når hun var usikker på størrelse og ting trengte en spesiell form, pleide hun å tove ting lett i maskin, og deretter gni manuelt med såpe og vann. Så den ferdige luen ble liggende til jeg kunne sette av noen timer til det. Torsdag havnet den i maskinen. Problemet er at vår fancy moderne vaskemaskin ikke sier noen ting om hvor lang tid det tar, for den “beregner selv“… Så hatten var veldig ferdig tovet når den kom ut. Den passet heldigvis fint. Jeg brukte litt tid på å dampe bremmen til rett form, og til å strekke spissen så godt det lot seg gjøre. Den er ikke 100% perfekt, men man ser hva det skal være (synes ihvertfall jeg.).

20151031_130834Skoene er også litt spesielle, sorte oxfords med et hvitt felt (eller er det blått, referansene er litt uenige). Jeg tenkte ihvertfall jeg kunne kjøpe et av de mange slike skoene på ebay, men har enda ikke funnet de riktige. Så jeg bestemte meg for å “bare” male litt hvitt på et par sorte “laivsko” jeg har.

DSC_1866Ironisk nok feirer jeg ikke halloween, men når jeg var så nær målet satte jeg meg ned i går og forbannet meg på å bli ferdig til i dag. Så jeg malte et lag, strøk hattebrem, malte et lag, strekte hattespiss, malte et lag…. Det er vanskelig å male jevn og dekkende uten å treffe feil! Og i dag så jeg at jeg hadde fått en flekk på heeelt feil sted, men men… De holder enn så lenge (?).

VIktor har ødelagt sin aller første ting, og valgt ekslusivt ved å slippe mitt dyrebare (og dyre) kamera i gulvet. Derfor måtte jeg be min mann, som er omtrent like glad i å ta bilder som jeg er i fotball, om å bruke mobilen til en liten photoshoot på verandaen. Skulle selvfølgelig hatt et magisk slott, men det får bli til neste lønning (sammen med nytt kamera).

Så…uten å jabbe enda mer (beklager det, jeg er totalt ute av stand til å fatte meg i korthet), la meg presentere: Lucille Millefeulle. Og jaggu var det ikke en liten gullsnopp som snek seg med!

20151031_125936_17

The snitch has been released

20151031_125413_8

I caught the snitch!

20151031_125513_2

It agreed to a picture before it flew off

20151031_125633_1 20151031_130352_1 20151031_130423 20151031_130454_11