Category Archives: Viktige mennesker

Jakker og sånn + viktige mennesker: Karoline

Avstemningen av månedens tema Omfavnelse er ferdig og jeg kan vise frem de to siste prosjektene fra januar og februar.

Årets revystrikketøy var en møllehjulsjakke. Jeg hadde to svære nøster med akrylgarn som jeg fant ut passet perfekt. Jeg målte og strikka og rekte og og strikka på nytt og jakka ble fin den, den ble bare litt liten. Det er noe med oss “som trekker litt over brystet”, det er ikke alle jakker som passer, rett og slett. Men underveis i prosessen sa Karoline-vennen min at hvis jakka ble for liten, ville hun gladelig adoptere den, så jeg bestemte meg egentlig lenge før den var ferdig at den skulle hun få.

Produkt: Møllehjulsjakke
GarnForbruk: Akrylgarn, 100 gram brun, 100 gram hvit
Tidsforbruk: 10.- 20. januar

KAROLINE

Jeg ble kjent med Karoline på revyen i fjor. Vi snakka ikke så mye da, men hun var virkelig en gledesspreder. Karoline gjorde en superduper innsats på revyen i år, både som sosialsjef, kostymesyerske og god vennine når stressnivået mitt ble litt høyt, så hun fortjente virkelig denne jakka. Tusen takk for utallige gode samtaler og klemmer, Pia Karoline!! Glad i deg!!!


Den andre jakka begynte jeg med i slutten av januar. Jeg hadde en del topp’t’tå-garn liggende og kjøpte litt til da jeg og Anka var på Sparkjøp. Tenkte jeg skulle bruke det opp alt “tovegarnet” jeg har hatt liggende, så lit cortina ble også slengt inn. Da jeg var halvveis innså jeg at jeg nok hadde for lite garn, så jeg regna på det og kjøpte litt til, men da jeg var ferdig endte jeg faktisk opp med overskudd….merkelig det der. Hadde også faktisk brukt masse tid på å regne om strikkefasthet (Helt sant, Anka!!!), det skjedde selvfølgelig igjen: Da jakka var ferdig var den nok en størrelse for stor. Gjorde vel egentlig ingenting, men smart som jeg er, tenkte jeg at en bitteliten tur i vaskemaskinen sikkert var en god idè…eller ikke. Nå er ikke jakka så fin lenger. Den passer bedre, men ulikt garn tover ulikt, så nå er de brune cortinastripene veldig tovet, de grønne topp’t’tå-stripene litt tovet og har mistet passformen og de sorte alfa-stripene er ikke tovet i det hele tatt, men loer veldig

Produkt: DROPS rillestrikket jakke
GarnForbruk: 100 gram sort alfa, 200 gram brun Cortina Exclusive, 600 gram topp’tå
Tidsforbruk: 20. januar- 29.februar


Denne uken tar det seg opp igjen!

Februarsokkene på NSF var Lace Heart Socks. Jeg rakk det ikke i februar, men har brukt siste ukens forelesninger til å strikke et par til Emilie.

Produkt: Lace Heart Socks
GarnForbruk: 50 gram lilla Mor Aase
Tidsforbruk: 3.-4. mars

Jeg har også laget eskekort til sokkene jeg har strikket til “svigertantebarna”mine. Til Emilie har jeg laget min spesialitet, pyramidekortet. Til Christoffer har jeg brukt hyllekortet på papirgleder.no som inspirasjon og denne kule veiviseren til å lage “hyllene”.


Det er kjempekjekt å ha noen å strikke og lage kort til!!!!

En begivenhetsrik helg

Fredag var jeg på show med Team Extreme Vikings. Om du hadde møtt en av disse karene på gata, hadde du nok ikke yppet. SVÆRE, langhåra, skjeggete ekskriminelle som knuser stein og velter biler.

Men innimellom stuntene deler de sine vitnesbyrd og preker så sterkt om Jesus at man er bare nødt til å bli glad…og glad i dem.

Traff også ei jente som ba for ryggen og kneet mitt. Og selv om jeg gikk i høye hæler hele lørdagen, kjente jeg ingenting på søndag! Hvorfor brukte eg høyhælte sko? Jo:


På lørdag 19. juli giftet Vigdis og Fritz Børge seg i Lørenskog Kirke, og holdt påfølgende fest på Liastua. Det var et nydelig bryllup.

Vigdis er min tremenning. Familien har alltid bodd i Oslo, men bestemoren bodde her, så de var alltid her om sommerene da vi var små. Vigdis og jeg fant på mange sprell og hadde mye moro. mmm, gode minner. Selv om vi ikke har sett hverandre så mye de siste årene, har Vigdis alltid betydd mye for meg.

Da bruden kom oppover kirkegulvet var alle helt stille, i ærefrykt over skjønnheten. Brudgommens svoger er prest og holdt en flott vielse med personlig og livlig tale.

Brudeparet ble kjørt bort i en god, gammeldags åpen Citröen (etter at bruden hadde blitt ryddig stappet ned i bagasjerommet:)

Gjestene ble imidlertid fraktet til Liastua i hest og kjerre! På Liastua fikk vi servert nydelig grillmat og kaker. Og det ble holdt mange mange taler. Mange hadde mye morsomt og fint å si om både bruden og brudgommen. Et livlig og morsomt, men samtidig følsomt, ansvarlig og voksent brudepar ble portrettert av familie og venner.

Selv fortalte jeg alle om barndomsminner fra sommerene i Molde, med bading og gulltruser på hodet, før jeg utnevnte brudgommen til Æresmedlem ved ekteskap av Foreningen Naustets Venner og overrekte uniformen, i håp om å lokke ham til Molde for bading, ananasbrus og flere morsomme sprell

Og alle var enige om at det hadde vært en perfekt kveld! (spesielt jeg, da jeg fikk danse med brudgommen 🙂

Enda bedre ble natten da vi halv fire kom til huset til brudens foreldre, der denne meldingen lå og ventet på meg:
Dominic Elian kom kl. 19.50. FORT. 3885 gram, 51 cm og 36 cm rundt hode. Alt er vel med oss alle 🙂

Gratulerer så mye med den nye gutten til Siv, Bjørn Erik og Sol Angelica!

Innlegg


I mitt innleg nr. 1000 vil jeg reflektere litt over de siste 9 månedene.

For 9 måneder siden satt jeg og surfet, slik jeg har gjort så mange ganger før og fremdeles gjør ganske ofte.

Jeg fant masse strikkeoppskrifter jeg ikke skjønte, masse bilder av flotte strikketing jeg ville strikke, men ikke fant oppskrift til. Masse garnbutikker, hvem var best? Jeg trengte hjelp av medstrikkere og prøvde å finne dem også.

Jeg fant også forum for ALT; scrapping, hunder, data, musikk, mote, kjendiser, Gud, Buddha og President Bush…men ikke et for strikking. Joda, det var nok mange hobbyforum der, med egen strikkekategori, men jeg følte at strikking hadde for stor plass i livet mitt og for liten plass i forumene.

Så jeg startet mitt eget!

Jeg brukte noen dager på å bygge opp et forum jeg følte jeg kunne presentere for verden. Jeg tenkte at Garnkurven var et godt navn, og nettleverandøren forsikret meg om at det var unikt!

Etter noen dager ble jeg gjort oppmerksom på at det var det ikke. Så jeg byttet. Til Norsk Strikkeforum. Passende og slående!

Medlemmene begynte å komme, ikke så altfor mange i starten, men etterhvert strømmet de inn. Nå har vi i gjennomsnitt 1 nytt om dagen og nærmer oss 300!

Så hvor er vi nå, 9 måneder etter?

Vi har runda 6000 innlegg.

Vi har konkurranser, Strikk med oss og strikkekompis månedlig. Vi har begynt på det første (av mange?) vennskapsteppet. Vi deler oppskrifter og oppskriftskategorien vokser stadig. Vi har to blogger og forhåpentligvis snart en egen hjemmeside.

9 måneder er nesten et fullført svangerskap, men jeg føler at NSF allerede er en krabbende baby på god vei til å bli et løpende barn og etterhvert en sprek voksen 🙂

Vi inspirerer og veileder hverandre. Vi viser frem det vi lager og lager ting vi blir vist 🙂 Strikkere fra hele lander (og litt over grensen:) har samlet seg og blitt til akkurat det jeg lette etter for 9 måneder siden!

Tusen takk til alle som har gjort og gjør NSF til et flott sted for strikkere å møtes!

Jeg er glad i dere alle sammen! Dere er viktige for meg!

En fin dag

1. juli er dobbeldag hos oss. Mamma og Pappa har bryllupsdag og storesøsteren min har bursdag:)’

Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!

Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra “oss barna”, og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!

Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!


Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en “eldre mann” han også:)

Viktige mennesker: Hilde og Kristina + filosofi

I går kjørte jeg og Kristina avgårde for å besøke Hilde i Tomrefjorden. Etter en liten svipptur innom Sjøholt (Geografiks tilbakestående? Ja!) ankom vi det røde huset for en dag med koselig prat, deilig pizza, masse snop, lek med Luckas og film. Det var en kjempefin dag, og det satte tankene i gang.
Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med “Sion-gjengen” på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.

Disse to jentene gikk på Sion og var med i dansegruppen A2J. Jeg begynte også å gå litt på Sion, og etterhvert fortalte de at dansegruppen muligens ville oppløses fordi lederne og mange av medlemmene var blitt så gamle at de skulle flytte fra byen. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for dans, og endelig var muligheten her! Jeg sa “hvis dere fortsetter, skal jeg ta over ledelsen”. Slik ble jeg koreograf, insktruktør og leder i dansegruppen A2J. Jeg laga mange danser og de lærte meg noen av de “gode, gamle”. I begynnelsen danset vi nok mest i kjelleren på Sion, men de to siste årene laget vi faktisk to danseshow sammen, deltok på åpningen av Bjørnsonhuset OG UKM!

Jeg hadde nok litt større ambisjoner enn disse jentene og perfeksjonist som jeg er, drev jeg dem nok til vanvidd til tider med mine krav om nøyaktighet:)

Året etter grunnkurs begynte jeg på musikklinja, mens de fortsatte på tegning, form, farge, men vi var mye sammen utenom øvelsene også og filmkvelder, teltturer, overraskelsesfester og mange andre festligheter la grunnlaget for det jeg vet vil være livslange vennskap. Etterhvert ble vi alle så gamle at vi flytta i hver vår retning. Hilde bor nå i Tomrefjorden med mann og to barn og Kristina tar siste året av en kunst- og håndbverkslærerutdanning i Notodden, men vi prøver alltid å treffes når vi er i samme by, til jul, påske og sommerferie.

Jeg vet at de alltid kommer til å være i hjertet mitt og tankene mine og de vil alltid være viktig for meg!

Selv om vi har like mange ulikheter som likheter, finner vi alltid noe å snakke om. Vi har både dype og ikke fullt så dype samtaler.

Hilde og Kristina, dere er viktige for meg!
__________________________________________________________-
I kveld kom Spinnvill på msn og spurte om jeg kunne lese gjennom et blogginnlegg for henne. Det var som å se seg i speilet. Innlegget handler om frykt for ensomhet. Jeg merker det veldig godt. Vennene mine får kjærester, gifter seg og får barn, mens jeg egentlig bare sover og går på skolen. Om 10 år, hvordan ser livet mitt ut da? Er jeg femte hjul på vogna? Vil jeg fremdeles kunne treffe vennene mine hver ferie, eller må vi avtale en kaffekopp måneder i forveien for å få fri fra mann og barn?

Viktige mennesker – Frøken IJ

Jeg har blitt tagget av Frøken IJ

Her er oppgaven:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

De to nærmeste bøkene var to hobbybøker jeg har kjøpt på fretex i dag, og ingen av de har 123 sider, men den tredje nærmeste var Bibelen.
litt moro, for på akkurat denne siden snakkes det om veving og kunsthåndverk:)

2.mos 20:41-42: Med dette skal du kle Aron, din bror og likeledes hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres henderog hellige dem, så de kan tjene meg som prester. Så skal du lage benklær av lerret for dem, så de kan skjule sin nakenhet.

Litt ute av kontekst, men en veldig bra bok som kan anbefales.
Jeg tagger Elin, Anka, Ingeborg, Ingvild og Ingunn
____________________________________________________

Da er det kanske på tide med et viktig menneske til.


Frøken IJ og jeg traff hverandre såvidt på GK formgiving i 2000 (Vi kommer fra samme fylke, om enn på hver vår side av fjorden), men ble vel ikke kjent før vi traff hverandre igjen på Fredly Folkehøyskole i 2004. Hun hadde da vært der ett år og skulle være stipendiat, mens jeg var elev, begge på Søm og Design-linja. Vi hadde virkelig mye moro på sømsalen. Vi var vel de to som følte seg relativt komfortable med maskiner som overlock, dampstrykejern og Janome. Vi var nok også de to som definitivt fyllte klasserommet med stoff og “sånt”:)

Frøken IJ var opprinnelsen til ordet Vlupp, som siden har vært et viktig ord i mitt håndarbeid. For de uinvidde er vlupp en forskyvning i stoffet som oppstår under arbeid.

Da vi var ferdige på Fredly skiltes våre veier, men ikke for så lenge. IJ begynte på tegnspråkstudier i Trondheim, og da jeg plutselig kom til et skille i livet i 2006 bestemte jeg meg for å følge etter. Nå er hun snart ferdig med bachelor i Tegnspråk, mens jeg er ferdig med første året….. Hmmm, ser dere mønsteret? IJ går foran som et godt forbile (Tok dere den?). Selv om vi ikke hele tiden har hatt like mye omgang, har jeg alltid IJ i tankene. Vi har sporadisk kontakt på skolen og ikke minst gjennom NSF og bloggene.

Så hvorfor er IJ viktig? Jo, IJ er et forbilde og en inspirasjon. Hun har en fantastisk og inspirerende blogg, full av skaperglede! Den er rett og slett vakker! Vi bruker begge våre egne teknikker for å få håndarbeidene slik vi vil, men IJ er nok flinkere til å sette ord på det enn meg. IJ er også ALLTID blid og slike mennesker liker jeg. Jeg håper at vi fremdeles vil holde kontakten selv om IJ nå er ferdig utdannet og skal ut i det virkelige livet. Ønsker henne all lykke på ferden.

IJ, du er viktig for meg!

P.S: IJ har en flotters samboer som også er full av liv og spillopper. Han er også viktig:)

Viktige mennesker – Elin Maria

Jeg har fått en pris! Elin har gitt meg denne!


Og da passer det jo veldig godt med neste innslag av viktige mennesker

Elin Maria

Jeg møtte Elin Maria da vi begynte i samme klasse på barneskolen. Vi var gode venniner så vidt jeg kan huske. Min mor husker nemlig en episode veldig godt og den tenkte jeg jeg måtte fortelle til dere;
Vi har alltid familiemiddag 1.juledag. Et år, muligens da vi var 7-8 år gammel, ringte det plutselig på døren under middagen. Utenfor stod en nedsnødd, liten Elin. hun hadde gått fra byen i lavende snøvær og lurte på om “Kristine og hun kunne leke sammen?”. Jeg husker ikke hva som skjedde jeg, men hun fikk nok komme inn og etterhvert kjørt hjem.

I tredje klasse flytta Elin og bytta skole og jeg møtte henne ikke igjen før på ungdomskolen. Da hang hun med “den kristne gjengen”. Jeg hadde egentlig veldig lyst til å være med i den gjengen, men turte ikke å ta kontakt.Vi snakka sikkert litt sammen, men hadde ikke all verdens kontakt.

Utover videregående snakka vi også sammen et par ganger, da vi hadde en del felles venner i det kristne miljøet i Molde.

Da jeg bodde borte hørte jeg at hun hadde gifta seg med pastoren sin som var en del eldre. Jeg skal ikke nekte for at mange tenkte “å, jasså ja, litt sekt? hmm…”, men jeg innså ganske fort at Elin er ei jente med bein i nesen som ikke finner seg i å bli hersa med, og jeg fikk rett:
Da jeg jobba på Narvesen i Molde i 2007, kom hun og mannen inn og ville kjøpe TV-guiden! Og jeg skjønte med en gang at disse to er PERFEKTE for hverandre!

Etter den dagen tok Elin og jeg opp kontakten på msn. Nå snakker vi titt og ofte sammen (dagen er ikke helt den samme uten Elin). Selv om hun bor i Uppsala og jeg i Trondheim har vi klart å få til noen koslige jentestrikkemøter i Molde. Der har jeg også truffet mannen hennes flere ganger og jeg tror ikke jeg har møtt mange par som er lykkeligere enn dem 🙂

Det var forhistorien. Så hvorfor er Elin et viktig menneske? jo: Selv om vi ikke har hatt så masse kontakt store deler av livet, har jeg ALLTID hatt Elin i bakhodet, som verdens mest positive person. Elin smiler ALLTID og hun har ALLTID noe bra å si i ALLE situasjoner. Ja, jeg vet at det blir mye store bokstaver her, men selv om Elin kanskje ikke er verdens største av vekst, så er hun en person som MÅ skrives med STORE bokstaver, for hun er en ENORM personlighet. Latteren til Elin er et kapittel for seg selv! Den triller ut titt og ofte og kan få selv en gråstein til å smile!

Elin har virkelig selvironi. Jeg ble både stolt og glad da Elin for en stund siden erklærte at hun hadde begynt å strikke. Og hun har hatt en voldsom framgang. Hvis dere leser bloggen hennes, så ser dere at hun fikk en litt dårlig start, men Elin, hun bare lo og la opp et nytt prosjekt 🙂 Jeg brukte 17 år på å tørre å begynne på sokker, men hun vil begynne NÅ, bare etter 1/2 år. Jeg er imponert over Elin som strikker!

Rundt den tiden da hun begynte å strikke, begynte vi også å se Joyce Meyer nettTV sammen. Vi avtalte å se hver dag og utveksle meninger på e-post. Det har vært en kjempeinspirasjon for meg å ha Elin som støtte under det “prosjektet”, for vi oppfatter så veldig forskjellige ting av sendingene. Elin er jo pastorfrue og samtidig studerer hun altså gresk, så hun kan nok litt mer Bibel enn meg 🙂 Elin er et stort forbilde i kristenlivet også!

Elin, du er viktig for meg! Det er ikke uten grunn at du har egen merkelapp i bloggen min:) Jeg er kjempeglad i deg og håper vi får treffes masse i årene fremover!


Så skal vi da gi denne prisen videre til fire nye. Jeg skulle gjerne gitt den tilbake til Elin, men hun har da allerede fått den. Frøken IJ og Anka er to jeg gjerne skulle gitt den til, for de inspirerer meg MASSE med strikkingen sin, men de har også fått den.

Monica Therese er en ildsjel i NSF, og hun har en trivelig blogg med mye garn og spennende strikkerier. Hun fortjener en slik pris!

Ruth@
sin blogg er full av både strikkerier og quilting. Hun lager SÅ masse fint!

Ingeborg/Cantabile lager masse fint og er ikke redd for å prøve nye ting. Og så lager hun mange smååååå ting til tantebarn og sånn og det imponerer meg!

Figgapia er også en aktiv forumist og hun har en spennende blogg med både strikking og barn. Og så er det så kjekt at hun har en hel kreativ familie 🙂

Det er nok mange andre der ute som fortjener en slik pris, så jeg sier bare “Gi det videre”

Viktige mennesker – Ingvild

Jeg skal endelig begynne med en ting jeg har tenkt på lenge: “Viktige mennesker“. I bloggen skal jeg fortelle deg om personer som har vært og/eller er viktige i livet mitt.

Jeg vil begynne med Ingvild. Ingvild er ei festlig og flott jente fra Lillehammer som nå bor på Vinstra og går på musikklinja der. Hun ble jeg kjent med da hun besøkte min eks Geir Marius i Molde i forbindelse med Moldejazz ’06.
Hvorfor begynne meg ingvild? Jo, først og fremst er Ingvild den som har inspirert meg til å begynne med “viktige mennesker.”

Ingvild skriver, eller skal vi si lager, en utrolig blogg! Hun har et syn på livet som er både humoristisk og dypt og det gir noen innlegg i bloggen som bare tar pusten fra en. Hun elsker også å lage morsomme videoer om alt fra skinke til Bjørnen sover og er vel så og si blitt stjerne på YouTube. Jeg stikker innom bloggen til Ingvild titt og ofte og uansett hvordan jeg føler meg, får den meg alltid til å føle meg bedre!

Ingvild beskriver seg selv på en måte jeg både synes er veldig passende og veldig flott: “Manisk positiv”. Ingvild ser aldri problemer, bare løsninger! Hun klarer få sitt egne, spesielle og underbare vis å snu alt mot solen! Jeg håper bare at hvis vi er venner lenge nok vil noe av den herlige positiviteten hennes smitte av på meg også. Hun er ikke så glad i å høre på meg når jeg er negativ;)

Ingvild er veldig lik meg på mange måter og på mange måter en slik person jeg har lyst til å være (og håper at jeg er): ihuga individualist som kjører sitt eget løp, hun er den beste vennen en kan drømme om, lojal, tilstede, støttende og glad. Hun lever for sine venner og musikk. Hun er på ingen måte redd for å prøve nye ting og er herlig impulsiv (det er nok hun som holder liv i lavprisekspressen, hvis hun kjeder seg litt en fredag skal du ikke se bort ifra at hun hopper på første buss til Trondheim:) Det er ikke uten grunn vi kaller henne Spinnvill.

Jeg ønsker alle velkommen til Ingvilds pølsebod

Ingvild, jeg vil gjerne få gi DEG en klem! Jeg er veldig glad i deg og evig takknemlig for at jeg traff deg:)