Category Archives: Famile og Venner

Du skal ære din far og din mor

Jeg har leste et sted at “du skal ære din far og din mor”, og med mine foreldre er det veldig enkelt.

Vi har nå bodd i huset vårt i snart 2 år, og begynner å oppdage ting som ikke fungerer optimalt. Vi har jo allerede gjort om et toalett til garderobe, men har fremdeles stående en del kasser i kroker og kriker av mangel på bedre løsninger.

Forrige helg arrangerte vi laiv (mer om det senere), og gira besteforeldre sier selvfølgelig gladelig ja til å komme hele veien fra Molde for å passe Viktor. Siden pappa er rørlegger tillot vi oss å spørre om han kunne ordne benkeplaten på vaskerommet som vi har hatt lyst til å flytte en stund. Det “eneste” vi måtte gjøre var å gjøre alt annet klart. Vi hadde bestemt oss for å ta det enkle skapet ut av gjesterommet vårt, og sette inn et dobbelt. Det enkle skulle flyttes til vaskerommet. Det ble litt mindre enkelt enn vi trodde, da det skulle vise seg at skapet var bygget inn i huset. Vi måtte røske løs basen, og skjære løs tapeten, og da skapet edelig var ute, var det til og med hull i taket der det hadde stått. Det var bra vi skulle sette opp et større skap på samme plass.

20160811_204258 20160811_20412120160811_21145120160811_211512Vi lempet skapet inn på vaskerommet og etter en del måling, prøving og feiling innså vi at vi måtte på Bauhaus og kjøpe planker til en ny base. Dagen etter var basen og skapet på plass, og resten av vaskerommet ble ryddet og tømt.

Vi kjørte til laivstedet onsdags kveld. Torsdag klokken 12 mottok Geir sms om at “vaskerommet var ferdig”… Vi kom hjem til et herlig funksjonelt vaskerom med plass til tørkestativet, skittentøyskurvene og de som skal vaske.

20161005_095945020161005_100016 20161005_100121Og som om ikke det var nok, hadde mamma tatt all klesvasken og vasket gulvene mens pappa hadde klippet gresset og trimmet grøfta (som var temmelig hårete), i tillegg til å underholde Viktor, stappe ham full av godsaker og kjøpe sårt tiltrengte barnehageklær til ham. Gode foreldre blir forfremmet til Besteforeldre, sies det. Veldig sant!

Fra vannklosett til walk in – closet

Det har vært helt greit å ha et lite toalett i tillegg til bad nede. Vi har spøkefullt døpt det lille toalettet “jentedoen”, mens badet er “guttedoen”, fordi Viktor har alle sakene sine der, og det lukter bleier, mens “min” do har produkter for kvinnehygiene (BIND og TAMPONGER!! Se! jeg sa det!!) og den fine håndsåpen.

Samtidig innså vi at det er ren skjær luksus å ha et lite toalett når huset faktisk har to bad, mens uteklærne flyter rundt, evnt er stappet her og der, så vi aldri har oversikt over hva vi faktisk har. Vi har endt opp med duplikater av sko, luer og ytterjakker til gutten fordi vi har glemt at vi har noen liggende “på vent” i en eller annen skuff i et eller annet rom… Det vi sårt trengte var ETT sted å samle ALLE uteklærne. Derfor bestemte vi oss rett og slett for å raske ut doen og vasken og sette inn hyller og stenger, og la toalettet bli gjenfødt som garderobe.

Det er jo ganske enkelt når man har en pappa som er kombinert rørlegger og tussete bestefar, og gjerne tar med verktøykassen og fruen og dra på helgetur for å ….jobbe… Som ekstra insentiv fant vi for en stund siden ut at en av grunnene til at det lukter litt stramt på badet er at klosettet hadde en skade i sisternen som påvirket vanntilførselen. Derfor flyttet vi jentedoen inn på guttedoen, så alle kan føle at de eier rommet (en utrolig dyp forklaring på den praktiske løsningen av et lite problem:)

Når man først har handyman-krefter og barnevakt i hus er det bare å dra frem lista. I tillegg til toalettet har pappa fiksa skeiv dusjvegg, luke til badestampen, krok til hengestolen, sand i sandkassa og godkjent planer for lettvegg og ny garasjeport. Mamma har stilt som barnepike og løpt mellom sandkasse, trøtraktor og stellebord (Og betalt flere sårt tiltrengte skopar til Viktor.

DSC03005Samtidig har Geir skrudd opp hyllene i garderoben og ryddet inn klærne, skrubbet veranda og tram, vasket gulv og støvsugd, mens jeg har vært arbeidsleder, og luket litt i bedene.

20160410_191357

Vi har til og med rukket tre turer i badestampen i løpet av 24 timer, flere utsøkte måltider (pizza fra stenovn, biffgryte og ølhøne) og flere omganger spill. Nå sitter vi i sofaen i rent og ryddig hus og koser oss med stillhet og gode minner.

DSC03018Jeg skal også skrive noe om poppeloppevinen min, et eksperiment jeg trodde jeg hadde mislykkes fullstendig med, men som har blitt skamrost av pappa i helgen.

Sunniva, Kjetil og bryllupskaken

Bloggen har ligget i brakk. Jeg har mange bloggposter i hodet, men jeg får liksom aldri ut fingeren. Så nå skal jeg rett og slett bare gjøre det; blogge om gårsdagen.

Sunniva og Kjetil er to fantastiske mennesker. Jeg husker faktisk ikke helt når jeg møtte dem første gang, men jeg vet at jeg var på laiv med Kjetil for første gang i februar 2012, og deretter var begge to et sukkersøtt par på vår egen laiv i august 2013. Men innimellom dette og spesielt i ettertiden har vi blitt gode venner. Og jeg er så glad og takknemlig for å få være en del av livet til to kreative, gode, omsorgsfulle, ærlige, åpne og allsidige personer som er umistelige venner hver for seg og et knallpar sammen. (*tørke tåre*)

Jeg kan skrive milevis om hvor flotte Sunniva og Kjetil er, som individer og sammen, men dette skal egentlig handle om bryllupet deres. Samtidig sier bryllupet mye om hvem de er. De er den perfekte kombinasjon av tradisjonell og moderne tenkning. De er opptatt av at man fremdeles er individer selv om man er gift, men at ekteskapet binder sammen på en spesiell måte. Derfor fikk alle gjestene hver sin invitasjon uavhengig av sivilstatus, og ingen var invitert “pluss en”. Det var fantastisk å være i et bryllup der du visste at hver og en av de mange gjestene betydde noe spesielt for brudeparet.

Det var den festligste vielsen jeg har vært med på på lenge. Brudens far er også prest. Han holdt en tale som la vekt på at paret var skapt i Guds bilde, som mann og kvinne, men det var også personlige innslag som sa mye om brudeparets allsidighet. Ikke minst dro flere av gjestene på smilebåndet da paret gikk ut til tonene av Valkyrierittet.

DSC02281DSC02287 Bryllupsfesten bar også preg av disse menneskenes frihet og mot; det var nemlig et spleiselag. De hadde ønsket seg i bryllupsgave at folk bidro til festen, men ikke på en sånn “sett inn penger her” måte. Folk hadde tatt med en matrett, en flaske eller to til baren eller en kake, og fredag var det dugnad på stedet for å rigge telt, pynte med blomster og lys og generelt forberede.

Nevnte jeg at bruden har sydd kjolen selv! Og laget sin egen bukett! OG gjort sitt eget hår og sminke! (Brudgommen derimot, dro til frisør)

DSC02303

Fine-Kristine i bryllupstelt (froskeperspektiv)

Jeg fikk det ærefulle (og skumle) oppdraget å lage bryllupskaken. Jeg synes det var usigelig moro, men bryllupskaken er også en viktig del av festen, så litt nerver hadde jeg, iom at jeg 1) aldri har gjort det før og 2) jeg fikk FULL FRIHET (altså ingen hjelpsomme føringer) fra paret.

Jeg bestemte meg for å gjøre det lett for meg selv på smak og heller leke meg med utseendet. Så jeg valgte en tradisjonell marsipankake.  Jeg har hjerteformer i økende størrelser etter tidligere nevnte Hjerterdame-laiv, og hva passer vel bedre til bryllup?

I bilen på vei hjem fra ferie satt jeg og kikket på Pinterest og Google og kom plutselig på at vi har jo sjokoladefontene, og DETTE er den ultimate anledning, så den måtte jo bakes inn (ba-ra-pssh). Planen var klar.

Onsdag og torsdag gikk med til sukkerbrødbaking, og fredag skulle herligheten fullføres. Jeg kokte jordbærpurè, pisket jordbærkrem, formet kakebunner, pisket krem, kjevlet marsipan, pustet og peste, tok noen sårt tiltrengte pauser og forente dermed alle bestandsdeler til en dugandes bryllupskake. Til min store og gledelige overraskelse hadde jeg helt tilfeldig klart å lage de fire minste i stigende høyde, og det var jo ekstra kult!

DSC_1555DSC02273

DSC02276

Prøveoppsett kvelden før

Uten mer om og men vil jeg nå presentere denne herligheten (som jeg desverre bare fikk mørke bilder av) :

Marsipankaker med jordbærmoussefyll i stigende størrelse. Dekoren var inspirert av elementer fra bryllupet (eføy på bordet og sommerfugler både her og der). Sommerfuglene stod brudeparet for selv, og de er også spiselige. I fontenen er det hvit sjokolade, kremfløte og Frangelico (likør). Bon apetit!

Delene ble satt på norgesglass i stigende rekkefølge, også i tråd med bryllupet bohemske stil.

DSC02339r

DSC02341r

Kaken ble kuttet med sabel, som seg hør og bør (etter at jeg hadde sablet en champagneflaske, som seg også hør og børbør)

Jeg har også lært mange ting om kaking:

Pisk eggedosis leeeenge. Deretter “skjær inn” eggene i silt mel ved å legge dem oppå melet og føre en slikkepott ned i midten og opp langs kanten av bollen. IKKE bruk maskin! Det gjør hele forskjellen for luftigheten. Derfor ble de to første sukkerbrødene relativt kompakte, mens resten ble høye og luftige. Forsåvidt helt greit fordi de to skulle være basene på de to største kakene, men også greit å lære.
Frys sukkerbrødene, da er de lettere å jobbe med når du skal forme og pynte. PASS PÅ å fryse dem flatt!
– Krem. Fløte bør være kald når den piskes. Jeg ødela lagde smørkrem av to bokser fløte før jeg skjønte det.
– Dersom du pisker fløten for mye, tilsett litt salt og la mikseren gå noen minutter til, sil av melken og bruk smøret til smørkrem (evnt frys til senere).
– Dersom du skal ha farget marsipanpynt er det bedre å male etterpå enn å blande farge inn i marsipanen, da blir den bare seig og ekkel å jobbe med.

Tiden går ikke, den kommer

Babyen vår har allerede rukket å bli 4 uker gammel! Det har slått meg at jeg skulle ha blogget innimellom, men samtidig som jeg føler jeg har masse å skrive, så føler jeg også at jeg ikke har så mye å skrive.

Viktor har lagt på seg 737 gram siden fødselen, han er blitt 4 cm lenger og 1,5 cm tjukkere i hue. Han har vokst ut av de minste klærne og bleiene. Han kan løfte hodet selv, og snu seg fra siden til magen. Han har vært i 5 bursdager, på et par møter og flere shoppingturer. Vi lærer nye ting om hverandre hver dag, og jeg tenker med gru på at han aldri kommer til å bli min nyfødte lille baby mer, at han bare kommer til å bli større og større, til han en dag er høyere enn meg.

Vi har hatt netter der vi bare har lyst til å gi opp, og dager der “barsel-kos” ikke kunne vært fjernere fra tankene. Og så har vi hatt dager vi skulle ønske bare kunne vare for evig.

Det er mye jobb med baby; amme, skifte bleie, sove, repeter som nødvendig. Amming er ikke alltid bare kos, det å sove i to timers- intervaller er en læringsprosess, og tiden imellom går overraskende fort.

Samtidig går tiden saaakte. Når dagene består av tre punkter som repeteres i det uendelige, mister man fort oversikten over hvilken side av døgnet man befinner seg på. Ikke er det særlig relevant heller.

Jeg leste et fint sitat på internett: Øyeblikkene går sakte, men årene går fort. Så jeg tenker stadig på at jeg må prøve å nyyyyte øyeblikkene, ta inn disse magiske minuttene der han hyler, ammer, får skifta stappfulle bleier, sover, ja, alt det en baby er i stand til å gjøre, selv om det er det samme oppat og oppat. Og jeg setter pris på alle opplevelsene, alle sider ved det å være mor, men samtidig kan jeg ikke si at det alltid er bare nytelse, av og til handler det mest om å få mat i en hylende unge.

På en annen side står det også i en god bok at “alt har sin tid“. Jeg vet ikke om jeg kommer til å huske følelsen av å sitte der med babyen på brystet om et par års tid. Jeg vet ikke om bæsjebleier kommer til å bli et gyldent minne. Om 6 år, når han setter seg ned ved sin første skolepult, skal jeg nok heller prøve å nyte det også, enn å prøve å huske den tiden der han ikke engang kunne løfte hodet selv. Men jeg håper at jeg følger godt nok med til at jeg kan fremkalle minnene i ettertid likevel.

Det er det som er det vanskeligste med å være førstegangsforelder; man vet ikke hva fremtiden bringer. Og derfor blir jeg superusikker på alt. Hva om det jeg gjør nå skader ham for livet? Hva om jeg glemmer å gjøre noe viktig? Hva om jeg angrer på at jeg ikke tok meg tid til å nyte bleieskiftene? Hva om jeg nyter øyeblikkene så mye at han blir vant til for mye kos? sukk…

Hva er det egentlig jeg prøver å si? Nyte øyeblikket, ja. Når jeg tenker over det er det øyeblikkene det handler om. Ammetåka er nemlig ingen myte. En stor faktor er nok denne repetative tilstanden, der man spiller de samme to-tre timene om igjen og om igjen. Da er det ikke lett å huske hvilken dag han var søt i det yndige herre-antrekket, og hvilken dag han spydde over alt. Men jeg husker at han gjorde det, og jeg har bilde av antrekket (og alle de andre også 😉 ). Helhetsperspektivet har tatt permisjon, men erfaringsmessig kommer det stort sett i ettertid uansett. Så jeg tror jeg skal slå meg til ro med å nyte øyeblikkene akkurat nå, og se tilbake på denne tiden som fin på sin måte når den er over.

God påske!

Er hjemme og oppstanden (haha) etter en herlig Molde-påske.

Var jo litt spent på hvordan det ville bli med en så lang biltur nå i 9. måned, men vi måtte jo oppover. Er nemlig ikke hver dag at Bestemor og Bestefar feirer diamantbryllup.

Tenk; 60 år har de vært gift. 2 hjem, 3 døtre, 3 barnebarn og 1 oldebarn på vei, og mange mange lykkelige dager sammen. Det var rørende å se kjærligheten som strålte mellom dem da vi feiret behørig tre dager til ende.

Skjærtorsdag hadde vi “liten” familiemiddag, og brudeparet fikk rekonstruksjon av brudebuketten.DSC00007Påskeaften hadde vi “stor” middag (med to gjester mer), og idag var gavene diamantprydet cognac til Bestefar og “hverdagsdiamant” til Bestemor.DSC00063 DSC00089Det var jo en dag imellom, og festmåltidet den dagen ble vaffel-lunsj på verandaen. Skjønte nok det var noe i gjæret da mamma sa vi måtte vente, selv om alle var kommet. Og sannelig ble det ikke en aldri så liten familie-baby-gavefest der i finværet. Jeg visste jo at mamma hadde strikka hentesett, og hadde mine mistanker om at bestemor kom til å strikke teppe, men i den strålende påskesolen fikk vi altså en skjønn liten koffert, fyllt med vidunderligheter; hentesett i hullstrikk av mamma, sparkebukse og bluse av Tante Marit, Lappeteppe i Boucle av bestemor, hentesett fra håndarbeidsgruppa til Bestemor, leker, bodyer og små sokker.

Dette fikk jo ikke Geir med seg, han knakk sammen allerede da vi åpna kofferten og så teksten i lokket; Hilsen fra Bestemor, Bestefar, Oldemor og Oldefar.

DSC00035 DSC00041 DSC00051På torsdag hadde Geir til og med fått islender av Tante Olaug. Han hadde nemlig ymta frempå om han han kunne tenke seg det, og jeg hadde relativt lite diskret hinta om at det ikke kom til å bli på noen år (lusestrikk…..kjempegøy….), og effektiv og kreativ som hun er hadde altså tanten strikket et nydelig eksemplar. Og da sa jeg: “Du vet at du nå må strikke baby-versjon også?”. Men tantene er som vanlig føre var, for etter koffert-seansen fikk vi nok en pakke, som altså inneholdt en mini-versjon av den tidligere nevnte og beundrede islenderen.  Da klarte ikke den vordende mor å holde seg lenger heller, så der satt vi og tuta blant strikkede herligheter og vår fantastisk snille familie.

DSC00052

Og så har det jo vært påske, som for meg ikke handler bare om påskeegg, Poirot, brettspill og familiemiddager (selv om det blir mye slikt også), og der jeg satt ble jeg selvfølgelig først og fremst overveldet av takknemlighet. Hvor velsignet jeg er, som har alt dette, familie, klær og mat.

Og i neste øyeblikk: Hvor velsignet jeg er som har Guds kjærlighet, som er større enn alt dette jordiske godset. At Han elsker meg så høyt at Han ga sin eneste sønn, sendte Ham til en grusom død, så jeg er fri!

Det slår meg igjen og igjen i løpet av påskedagene, selv om det er umulig å fatte og ihvertfall umulig å sette ord på. Men det blir en fin stund da pappa tar oss med til Gapahuken sin, og vi får sitte der til lyden av bekkebrus og fuglesang mens de andre går seg en tur. Det er vår, solen skinner og overalt rundt oss ser vi tegn på nytt liv. Døde blad og kvister må vike for friskt gress, knopper på trærne og små blomster. Fuglene har kommet tilbake og begynt å bygge reder, der de skal legge egg. Isen har gått i bekken, som igjen bruser og klukker. Snøen smelter på fjelltoppene og avdekker igjen grønne trær og stier som byr på nye eventyr.

Og vi trenger jo egentlig bare å se rett ned, der nytt liv spreller og vokser, og kan komme til verden når som helst. Og tenke på Jesus, som mistet sitt liv, og vant det tilbake. For meg.

Dette blir dypt. Jeg tror jeg trenger en pølse 🙂

DSC00093 DSC00095 DSC00102 DSC00112Håper du hadde en god påske!

4 til middag og broderte kuverter

Hadde en kjempekoselig kveld i kveld, tror vi scorte noen voksenpoeng. Hadde nemlig skikkelig par-middag. To vennepar, det ene like gravid som oss, og det andre med smårolling velta inn dørene i god, gammel “kom etter jobb”-stil 🙂 Geir hadde kommet tidlig hjem for å finne igjen gulv og bordflater, og ikke minst stå for dagens meny: Kalkunstek med SPB og tilbehør. (Jeg stod for den uvanlig enkle desserten; Toro brownies med Toro glasur……. Hadde større ambisjoner, men dagen starta med et megastup i blodsukkeret, så jeg brukte store deler av dagen på å komme meg)

Uungåelig nok ble det en del barnesnakk, men også mye annet løst og fast. Er veldig glad for disse nye vennskapene vi har fått i den nye menigheten.

Må jo vise noen bilder, men det ble faktisk bare bilder av håndarbeids-produktene som var med og satte preg på kvelden. Mens jeg har sydd har selvfølgelig broderimaskinen gjort nytte for seg og bl.a laget kuvertløpere. Jeg kom på idéen for lenge siden, og har faktisk et par løpere til som skal til pers en gang, men i første omgang ble det disse. Av en eller annen merkelig grunn hadde jeg altså kjøpt to løpere og to kuvertbrikker. Jeg er ganske sikker på at jeg har trykt feil, for intensjonen var selvfølgelig å ha tre løpere. Men men, nød lærer naken kvinne å brodere på kuvertbrikker 🙂

DSC00049 DSC00051Fikk også gitt bort to av trekantmappene. Da jeg satte meg ned for å prøvesy, var det veldig kjekt å ha noen i tankene. Ekstra artig å prøve seg på ting når jeg vet at de ikke bare blir liggende og støve ned, slik som veldig mange ting har blitt. I trekantmappene hadde jeg også putta en liten overraskelse til barna. Et annet prosjekt jeg har prøvd meg på i det siste er nemlig smokkesnorer i makramé. Fantastisk måte å få brukt bånd på! Jeg lager gladelig til deg også!

DSC00028 DSC00032 DSC00033

Gode venner = gode dager

Tiden går ikke, den kommer. Og nå kommer snart juletiden. Vi venter og venter hele året, men plutselig er den her, sniker seg innpå og hopper opp og skremmer meg like brått hvert år. Men rundt denne tia blir det også veldig koselig.

Forrige helg var særskilt koselig i GoK. Vi begynte med harrytur på fredag, med Therese og storesøs, for å hamstre inn til fest og jul.

Kvelden ble avsluttet med middag hos Storesøs, der Kovu gladelig stilte som modell for min nye strikkehals 🙂

Lørdag satte jeg på bussen til Lillestrøm, for å treffe Siv og gå på symesse! Det viste seg at én hall inneholdt hele 4 messer, så det ble inspirasjon og shopping både på søm, hobby og mat-fronten.

Denne dama skulle demonstrere cupcake-pynting. Hun har visst skrevet en bok om det, men det var en stor selvtillit-boost da vi innså at vi egentlig klarer det minst like bra som det hun demonstrerte.
Jeg oppfant ordet “Glitterbæsj” da hun fortalte at man kunne bruke ekte sølv til å pynte med…og jeg påpekte at kroppen ikke kan fordøye ekte sølv…ja, du kan jo tenke deg til resten selv.

Det var mye stoff, mye garn og mye folk. Det beste var vel egentlig å få en hel dag sammen med kjære Siv. Da vi hadde fått nok dro vi hjem til GoK, der Geir serverte oss taco, og resten av kvelden brukte vi til veldig konstruktiv og nyttig “sofa, skravl og snavl”

Etter at vi hadde sendt Siv avgårde med flyet tidlig en søndags morgen inntok vi kjøkkenet. Det var tid for vår årlige høsttakkefest. Utpå ettermiddagen var bordet dekket, kalkunen stuffet, kaffekoppkakene pyntet og både forrett og dessert under arbeid. Bruschettaen ble bra, og Guinnes-sjokolademoussen fallt også i smak selv om den fikk litt kort tid i kjøleskapet. Men hvem kan være annet enn strålende fornøyd etter en kveld med så fantastisk flotte gjester og venner, og samtaler man bare kan ha i mitt helt spesielle miljø?

I går hadde verdens beste venninne bursdag, og det er ekstra kjipt at hun er et helt hav og flere stater unna, men vi hadde en timelang skypesamtale og snakket som vi alltid gjør og som om vi skulle vært naboer.

Jeg er så takknemlig for vennene mine, og vet ikke hvordan livet skulle sett ut uten disse menneskene til å krydre tilværelsen. Så glad i dere, alle sammen.

All things have their season

Jeg ELSKER høsten (har jeg kanskje allerede sagt det? Jaja, en god ting kan ikke sies for ofte). Fargene, luften, stemningen. Det er ikke nyttår eller vår som sier ny start for meg, det er høsten. Kanskje det har med skoleårssyklusen å gjøre? Alt starter liksom på nytt om høsten. I tillegg kjenner jeg at det skjer mye nytt i meg i denne tiden. Alle forandringene der ute inspirerer meg til å forandre ting også. Jeg får idéer, ønsker, tanker og blir inspirert til å skape nytt eller forbedre det gamle.

Allikevel synes jeg tiden flyr, uten at jeg egentlig får gjort så mye. Jeg har lagt masse planer, gjort klar til prosjekter, forberedt materialer og tenker stadig på nye løsninger, men resultatene lar vente på seg. Akkurat i dag har jeg en litt sånn mørk og motløs dag; skulle ønske jeg ikke hadde vondt, hadde energi, at treningen ga større resultater og at jeg orket mer og fikk til mer, at jeg var flink på noe, var mer likandes, osv osv.

På en eller annen måte klarer jeg imidlertid å klamre meg til håpet, tenke at det ikke haster og at det kommer en dag der alt blir bedre 🙂 Jeg inntar sofaen med stor iver, polerer fjernkontrollen og gjemmer meg til livet blir litt lysere. Og så tenker jeg på de gode stundene jeg har hatt i høst, og flotte menneskene som finnes i livet mitt. Og jeg er glad for at jeg passer på å ta bilder av disse stundene, de fine øyeblikkene, så jeg kan se på dem og smile, og glede meg til neste gang. Og så skjønner jeg at jeg har gjort noe, vært noen steder, møtt noen folk. Jeg lever, og det går fremover.

 Medarbeidersamling i Bønnehuset. Tiden jeg tilbringer der og folkene jeg er sammen med er blitt SÅ viktig for meg.
 Mamma og pappa tok en liten langhelg ned for å dra sammen med oss på Gitarkameratenes konsert på Dizzie, og det ble selvfølgelig flere koselige familiemåltider

 Turene med storesøster er blitt et kjært innslag i hverdagen. Ikke at jeg elsker å gå tur, spesielt ikke når det regner, og det løser ingenting…men det gir en god følelse å vite at jeg ihvertfall gjøre noe

Og så er naturen vår så vakker… det er ihvertfall noe å blogge.

Høstferie

Tre deilige dager i en av mine favorittbyer; Trondheim <3

Deilig å komme seg vekk litt og ikke minst gjøre det jeg liker aller best: shoppe, spise og møte venner. Nattmat på Egon, sololunsj på Fridays, SushiBar Solsiden med Anneli og Magnus, parlunsj på Fridays, kaffe på ChocoBoco med Karete og høydepunktet på turen; en gjenforening med vår egen SushiBar.

 Det ble mye vindusshopping, men jeg må få lov til å vise frem min store investering og stolthet; verdens kuleste støvler!
Jeg ELSKER høsten! Jeg vet ikke hva det er, men for meg er det høsten som kommer med løfter om ny start, moro og hygge…og fargene! ELSKER fargene! og å hoppe i sølepytter. Må jeg aldri bli for gammel til å hoppe i sølepytter.

 Det har vært en fantastisk ferie, ikke minst begynner leiligheten å bli skikkelig hjemmekoselig. Bilder fra høstferiedugnaden følger 🙂