Category Archives: Bryllup

Fine dager 2

Etter en tur på fest på skolen, dro jeg hjem for å forberede meg til min egen eksamen. 0800 i dag gikk jeg inn i et auditorium for å ha min aller aller siste eksamen i tolkestudiet, og faktisk min første muntlige eksamen. Jeg har aldri hatt noe problem med å prate for meg, så jeg tror det gikk greit 🙂

Etterpå unnet jeg meg litt “eksamens- og bursdagsfeiring”-hygge. Siden vi skal gifte oss på nordvestlandet i september kan vi liksom ikke anta at været er stabilt. Jeg har lenge gått og siklet på en spesiell paraply (og ja, den er vantett:) og i dag bestemte jeg meg altså for å investere.

En nydelig paraply med rysje. Og nå når jeg har den er jeg sikker på at regnet ikke kommer på Dagen vår 🙂

En her(l)lig lørdag med Quest

Geir tok i går et stort steg i sitt kristenliv og et skritt nærmere bryllupet. Det siste året har han uttrykt et stertk ønske om og behov for å døpe seg, og for en tid siden sa han at det var viktig for ham å gjøre det før bryllupet. Da han ba meg om hjelp til å finne rett tid og sted var min første tanke “Quest”! De av dere som leser bloggen jevnlig, vet at Quest har vært mitt kristne fellesskap gjennom tiden som student i Trondheim. Da Geir og jeg ble sammen, ble også han ønsket velkommen med åpne armer. Gruppa har virkelig vært en velsignelse, glede og uvurdelig støtte for meg og for oss, og var derfor et helt naturlig valg av fellesskap å døpe seg i . Og som et tegn fra oven annonserte Kelly like etter at Quest skulle holde dåp for Line, og at de som ønsket å delta var velkommen.

Lørdag 29.05.10 ble Line og Geir døpt av Kelly i fjorden i Korsvika på Lade, Trondheim.
Nå føler vi oss enda mer utrustet for det som ligger foran oss, og vi vet at Gud går sammen med oss inn i det livet vi snart skal dele.

Fremskritt

Jeg er i Oslo (igjen). I utgangspunktet er jeg her for å være flittig student. Da jeg innså at vi hadde nesten en uke ekstra studietid ift. mappeoppgaven bestemte jeg meg for å ta den tiden hjemme i Oslo. Ja, Oslo er blitt hjemme og det er bare trist å være i Trondheim og savne kjæreste, venner, familie og leilighet. Så til de grader at jeg faktisk får gjort mer på de timene Geir er på jobb, enn jeg får gjort på en studieuke i Trondheim. Så nå sitter jeg her og har egentlig gjort alt jeg kan gjøre med min eksamensmappe. *stolt*


I tillegg har vi fått unnagjort en av de viktigste milepælene i bryllupsplanlegningen: Vi har delt ut og sendt invitasjoner! Torsdag tok vi runden; Vi starta på Oppsal postkontor og håper vi snart begynner å høre fra de langveisfra inviterte. Etterpå satte vi oss i bilen for å levere noen av invitasjonene til slektninger rundtom i byen. Et sett foreldre,en svigerinne, to tanter, et søskenbarn og en tremenning er nå i besittelse av dette svært verdifulle og ærefulle papiret som gir dem mulighet til å være gjester på vår store dag. Det var ekstra koselig å gå for å levere dette viktige papiret når jeg innså at fuglene sang og hvitveisen dekket bakken. Det er mitt favorittøyeblikk på våren!
Vi slo to fluer i en smekk og sørga for å få enda et vårtegn med oss: Bunaden. Jeg har henta mammas Bolsøybunad hos min kjære Tante Marita og er klar for 17. mai og skoleavslutning 🙂

Påskeferie del 2 – Oslo

Føler at det er utrolig lenge siden sist jeg blogga, men egentlig er det nok bare fordi jeg faktisk har fått gjort masse, eller ihvertfall kost meg med det jeg har gjort, på ekstra lang påskeferie i Oslo.

Vi ankom Oslo tirsdagskveld. Onsdag dro vi “on the road” again, og tok en harrytur til Nordbysenteret over grensen for å fylle fryseren med fugl, skapene med snop og skuffene med allergimat. Her i Norge er det kjempedyrt å være intolerant. De som er så “heldige” å være “ordentlig allergisk” får grunnstøtte fra staten, men vi intolerante må klare oss selv. I Sverige får man ikke støtte, istedenfor gir staten pengene til handelsstanden slik at de kan sette ned prisene på allergimat. Det synes vi er en flott løsning 🙂

Da vi kom hjem, satte vi oss ned med et prosjekt vi har venta lenge på å få avviklet: Operasjon bryllupsinvitasjon. Vi (ja, VI!) kuttet, klipte, bretta og limte og satt til slutt igjen med 15 av 35 invitasjoner fiks ferdig og klare for levering.

Torsdag kom nemlig forlover Elise og mannen på påskemiddag, så vi ville levere dem den første invitasjonen. De synes den var fin, men plutselig fikk jeg en dårlig magefølelse (nei, det var ikke sausen:). Vi hadde altså klart å skrive feil tidspunkt! Og vi var tomme for papir og med alle røddagene som lå foran kom vi ikke til å få tak i mer før på tirsdag. Bra jeg hadde tatt meg en uke ekstra ferie fra skolen. Designet skal nok forbli hemmelig til alle har mottatt sin invitasjon, men jeg må bare vise frem de lekre frimerkene vi fant på posten.no og et bilde av min kjempeflinke forlovede 🙂

I tillegg har jeg disse ukene vært en del sammen med mine gode venner, sydd kostymer, spilt rollespill, skravla laiv, spist MASSE, trent litt og faktisk strikka litt også.

Tiden flyr….mot 25. september :)

Se!!!!!!

Helt utrolig å tenke på at DAGEN allerede er så nærme. Det er ikke lenge siden jeg tenkte at “vi ligger sååå godt an med planlegning, det er jo leeeeeenge igjen” og nå vi altså kommet til den virkelig travle tiden i planlegningsfasen, invitasjoner skal lages og leveres ut, menyen må bestilles, vi må finne klær, snakke med alle involverte…..jeg er glad jeg har lister….en hel mappe full med lister…..å krysse av på.

Innimellom (eller egentlig ganske ofte:) klarer jeg imidletid å legge nerver, bekymring og stress til side og kjenne på sommerfuglene og gleeeeede meg til kirkedørene går opp, og se for meg ansiktene til de jeg er glade i og ikke minst min (kommende) EKTEmann! Og uansett hva som skjer, om invitasjonene er fulle av skrivefeil, om skoa er en størrelse for store, om potetene er rå eller om det er ananas i bryllupskaka (dog jeg ber om at det ikke skal skje): Om 6 måneder og en dag er vi gift, jeg er hustru, kone, viv, frue 🙂

Oppdatering

Skulle vel strengt tatt ha sovet på dette tidspunktet, for å være 100% klar for praksis igjen i morra, men… de siste dagene har vært så slappe av kroppen rett og slett ikke er trøtt akkurat nå. Jeg har nemlig nettopp avsluttet en koselig uke i Oslo. Det som vanlige folk kaller vinterferie, og studenter kaller studieuke. Jeg har “studert” altså, eller praktisert ihvertfall.

Fløy ned til Oslo på lørdag og starta selvfølgelig med en tur på sushi-restaurant 🙂 Søndag gjentok vi suksessen en annen plass. Av en eller annen grunn har det blitt en vane å legge inn litt tegnspråkøving med Geir når vi er på sushi-restaurant, spør meg ikke hvorfor.

Mandag var vi først hos Tante Marita, som hadde rydda og donerte store mengder stoff og garn til sin “trengende” niese, deretter hos Elise og Mark for et koselig gjensyn og skravling, og derettet…tada!…var jeg med Geir på hans siste kurskveld på Tegnspråk nivå 1. Der var det også en døv dame som var med et par av. de andre elevene, så jeg fikk praktisert litt på mitt nivå også (stjerne i boken og klapp på hodet).

tirsdag lagde jeg morsomme øredobber (som dere kan kjøpe i innlegget under) mens Geir var på jobb. Deretter lagde jeg Karrikylling til sultne rollespillere som okkuperte leiligheten om kvelden. Jeg klager ikke, det er noen av mine favorittmennesker i hele verden 🙂

Onsdag hadde vi avtalt en ordentlig “date“, så jeg pynta meg litt, dro ned til byen litt tidlig, kjøpte en stilig jakke til ham og traff ham på “avtalt sted” da han kom fra jobb, hvorfra vi dro for å spise 7 retter på Golden Dragonogså til Ringen Kino for å se “Valentine’s Day”.

Torsdag hadde Geir invitert min tante til te. Vi bestemte oss for å servere hjemmelaget sushi også. Geir hadde stukket innom Majorstuen for å kjøpe flott fisk, men det førte også til litt tidspress. Vi fikk ihvertfall servert sushi, maki, sashimi og det som hører med, og avsluttet måltidet med en av mine impulskomponerte desserter: melonskive rundt et glass mixede bær med kokesjokolade i.

Litt lærdom: 1) Ha bedre tid enn du tror du trenger. 2) Kamskjell i original innpakning er kanskje en spennede idé og ser bra ut ved første øyenkast, men er IKKE elegant, hendig eller appetittelig. 3) Kokesjokolade blir fort tørr. Jeg begynner å skjønner hvorfor japanerne er slikt et rolig, avbalansert og “zen” folk, det kreves tålmodighet for å lage ordentlig god, japansk mat.

Fredag avspaserte Geir halve dagen, så han kom hjem omtrent på den tiden jeg pleier å stå opp 🙂 Deretter dro vi til byen (med matchende antrekk: dongribukser og nye jakker:) for å registrere ønskelister til bryllupet. Et par timer senere hadde vi bestemt oss for servise, bestikk, boller, kanner og dingser og satte nesen mot Bærum for å spise en bedre middag hos Geirs bror, svigerinne og onkelbarn. Siden fredag er den dagen niesen får bestemme menyen og hun i tillegg hadde vært på sykehuset dagen før, så det på ingen måte var snakk om å gjøre noe unntak, ble vi bydd på wienerpølser med lomper, ketchup, sennep og løk. Vi var fornøyde med det, siden det er en ting vi sjelden kommer på å lage selv 🙂 Etter at Geir hadde brent ca 10000 kalorier på å løfte, slenge, kaste og herje med niesen og lekene mens jeg diskuterte bryllup med svigerinnen satte vi nesen hjem.

Lørdag hadde jeg fått en instendig invitasjon om å tilbringe litt tid med “barna mine“; Jeanita og Torunn. Disse er altså mine tantebarn på laiven SCA (i fjor) og Coming Home (til sommeren :). Jeg møtte dem i byen og tok en kaffe, så en herlig lunch på Habibi og så litt sjokolade på Sebastian Bruno mens vi skravla om bryllup, laiv og livet generelt. Jeg ELSKER barna mine! På kvelden laget Geir det vi i utgangspunktet synes var en helt fin biffmiddag. Noen timer etterpå ble vi litt mer skeptiske og litt senere var konklusjonen helt klar: matforgiftning:( Vi hadde veldig lyst til å møte flere laiv-venner på søndag, men etter en natt med stafett mellom senga og doen var sofaen den eneste vi orket å treffe på søndag.

Alt i alt var det en innmari koselig uke, selv om den fikk en drittdårlig avslutning (haha).

Denne uka fikk vi også Nintendo Wii’en til å fungere, så jeg har faktisk trent nesten hver dag. Det er morsomt, og nettopp derfor kjenner jeg at jeg må være litt forsiktig. Ryggen synes visst ikke tennis er like morsomt etter tiende omgang, nemlig.

1 år… av mange. Endelig kan jeg si det!

JEG SKAL GIFTE MEG!

Ja, ikke at jeg innbiller meg at det er så mange som leser bloggen min, som ikke leser Facebook eller forum i tillegg, men vil nå bare dokumentere det her også 🙂

Min kjære Geir fridde, og fikk ja, på Wallmans salonger på 08.10.2009 (vårt ettårsjubileum)!!!

Og for de som vil ha langversjonen:

Vi har snakket litt om bryllup en tid. Vi er imidlertid begge veldig glade i tradisjoner og skikk og bruk, og Geir var veldig klar på at han ville fri “ordentlig”, på sin måte, på det tidspunkt han synes var rett. Jeg var egentlig veldig enig og glad for det. Da han for en tid siden sa at jeg MÅTTE være i Oslo på ettårsdagen vår, fordi han hadde skumle planer, skjønte jeg nok at dette mest sannsynlig ble forlovelsesdagen vår Smile

Torsdag morgen hadde vi først en koselig morgen, jeg fikk full massasje og så lå vi og så på film og spiste snop og kosa oss i stua, før vi forberedte oss på å gå ut. Jeg hadde bestemt meg for antrekket for lenge siden. For en tid siden kjøpte nemlig Geir en lekker, lang, sort aftenkjole til meg som jeg ikke hadde brukt enda. Geir er imidlertid kjempedårlig på å holde hemmeligheter for meg, og rett før vi skulle dra fortalte han meg at vi skulle til Wallmans salonger (det hadde uansett blitt avslørt i drosjen). Jeg ble kjempeglad, for jeg har alltid hatt lyst til å dra dit!

Vi ankom Wallmans og fikk servert nydelige tapas. Showet startet og flinke dansere og sangere underholdt oss og serverte om hverandre. Forretten var en nydelig, nesten rå pepperlaks med dillsaus. Etter det kom det litt underholdning igjen, og da klarte ikke Geir å holde seg lenger. Han puttet hånda i innerlomma og jeg skjønte at “nå skjer det”.

“Nå har vi vært sammen et helt år. Vil du gifte deg med meg?” “JA!”. Enkelt og greit, men så rørende, romantisk og nydelig for meg.

I vinter stakk vi tilfeldigvis innom en gullsmed og der fant jeg igjen noen flotte ringer som jeg har sett før. Jeg fortalte ham at jeg veldig gjerne ville ha de ringene, men at han fikk bestemme selv. Jeg fikk en liten skinnpose, og i den lå RINGEN. En nydelig gul gullring, og utenpå er det preget i runer: AMOR VINCIT OMNIA (kjærligheten overvinner alt), et motto som er veldig viktig for oss. Stilen er også veldig “oss”.

Kvelden gikk. Biff til hovedrett, frukt til dessert og fantastisk underholdning. Og best av alt: JEG ER FORLOVET!!!! og jeg kunne ikke tenke meg en mer perfekt måte å bli det på.

Resten av helgen har vi ringt rundt og fortalt det til familie og venner. Folk blir ikke akkurat overrasket, de vet jo at det gjerne går fort i svingene hos meg, men koslig er det lell.

En fin dag

1. juli er dobbeldag hos oss. Mamma og Pappa har bryllupsdag og storesøsteren min har bursdag:)’

Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!

Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra “oss barna”, og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!

Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!


Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en “eldre mann” han også:)

They did!


01.12.07 ble Mark Gerald Debach og Elise Ludvigsen (nå Debach) viet til ektepar i Røbekk Kirke. Etterpå fulgte en flott fest for familie og venner i brudens foreldres hjem.

Det var en virkelig spesiell dag, både for paret og for oss heldige som fikk være med på feiringen! Ekstra spesielt fordi både vielse, taler og festligheter foregikk på to språk og med to forskjellige tradisjoner satt sammen til et bryllup helt i brudeparets ånd! (Jeg og Kristina fikk buketten da den ble kastet!)

Alle talene sa noe om hvor perfekt Mark og Elise er for hverandre, og jeg er sikker på at ekteskapet blir like flott og festlig som bryllupet!

Jeg ønsker dere “hell and luck” fra nu av og til evig tid!