Category Archives: Bryllup

Kake kake kake!

Jeg blir beæret og glad når venner spør meg om å bidra til deres arrangementer, spesielt de store livshendelsene, som bryllup.

Eli Anette og Kristian har mange spennende interesser og ville ha en kake som gjenspeilet det, kombinert med en klassisk vakker hvit kake. Bruden hadde en egen Pinterest-tavle med idéer, og jeg fikk fort min egen. Det måtte ihvertfall kjøpes noe utstyr, og fra Cacas kom en eske med flerfoldige kilo marsipan, samt redskaper og materialer til dekor.  Jeg brukte 1 dag på sukkerbrød, 8 stk.

Dagen før bryllupet gikk med til fylling og stabling av lag, før etasjene fikk lokk i hvit marsipan, samt dekorlagene. Forsiden fikk blonder og quilte-effekt. Baksiden fikk lag med forskjellige nerde-tema; Spiderman, Spillebrett og et lite bibliotek med klassiske titler som “Hitchhikers guide to marriage”, “Ringenes herre og frue”, “Harry Potter og det magiske bryllupet” og selvfølgelig D&D rød- og blåboka. Ja, det tok sin tid, men var utrolig  morsomt! 2 kg marsipan ble kjevlet, kuttet og dekorert i løpet av fredagen.

Kaka skulle bare stables og få den siste lille pynten før servering lørdag. Det ble en del frem og tilbake med kaka fordi den måtte stå kjølig, og overservitøren ville gjerne at vi skulle vente med å stabla kaka på plass til etter middagen. Det går sikkert fint, tenkte jeg, helt til vi faktisk stod der, kl 2305, og innså at pynten lå pent igjen på kjøkkenbenken. Kiwi hadde nettopp stengt, og det fulgte 2 paniske minutter, der jeg hyperventilerte og så for meg skuffet brudepar og pipekor, mens personalet febrilsk lette etter noe som kunne hjelpe meg. En boks med spraykrem var det de fant.

Jeg stablet kaka, og droppet den øverste delen, som hadde blitt for fuktig og begynte å kollapse. Den skulle uansett bare holde de tøffe figurene bruden hadde lagd selv, og de klarte seg helt fint øverst på neste etasje.

Kaken ble fin den, effektene kom godt frem og alt passet godt sammen, så jeg var ikke panisk da den ble trillet ut, bare veldig veldig spent.  Kaka fikk applaus, og ble til og med spist! Og det aller viktigste var at brudeparet var fornøyd.

Det har vært utrolig lærerikt og moro å lage denne kaken til et herlig brudepar, og en stor glede og ære.

På tampen må jeg få lov til å vise frem en annen kake: meg selv. I vinter postet bruden et bilde av en overdådig forseggjort ballkjole i oransje toner og tung rysjing, med en post som lød cirka: “jeg angrer nesten på at jeg har kjøpt brudekjole og begynner å lure på om jeg skal ha brudepiker!!”. Samtalen i kommentarfeltet fulgte omtrent som dette:
meg: I volunteer!
Hun: det hadde jo vært morsomt
meg: forsiktig med hva du sier, jeg gjør det jeg, altså
Hun: gjør det!
meg: seriøst?
hun: det eneste motargumentet må være at jeg blir fullstendig underdressed.
meg: *sender pm*: altså, jeg gjør det hvis du vil, men vil ikke på noen måte overgå deg
hun: det hadde vært utrolig gøy om du gjorde det, så lenge det ikke er helt over the top

Så jeg satte i gang en heftig leting på google, ebay og Pinterest. Jeg fant en herlig bedårende kjole i passe duse farger, men med et snitt som definitivt skrek “cheesy ruffle bridesmaids-dress”.

Jeg sendte målene mine, fikk en epost med “please tell us how long you are as a pregnant” og satte meg ned for å vente i spenning. Kjolen kom og passet overraskende godt, til og med for å være stroppeløs. Jeg er jo en person som liker å gå mot strømmen, og har derfor blitt mindre i løpet av svangerskapet, så jeg tenkte likevel jeg ville være mest komfortabel med stropper. Jeg kjøpte et fint skjerf på bruktbutikken, som jeg klippet i to og monterte som stropper, og er svært fornøyd med effekten. Bruden hvinte av fryd ved synet av denne andre kaken.

La meg presentere:

Save

Save

Sunniva, Kjetil og bryllupskaken

Bloggen har ligget i brakk. Jeg har mange bloggposter i hodet, men jeg får liksom aldri ut fingeren. Så nå skal jeg rett og slett bare gjøre det; blogge om gårsdagen.

Sunniva og Kjetil er to fantastiske mennesker. Jeg husker faktisk ikke helt når jeg møtte dem første gang, men jeg vet at jeg var på laiv med Kjetil for første gang i februar 2012, og deretter var begge to et sukkersøtt par på vår egen laiv i august 2013. Men innimellom dette og spesielt i ettertiden har vi blitt gode venner. Og jeg er så glad og takknemlig for å få være en del av livet til to kreative, gode, omsorgsfulle, ærlige, åpne og allsidige personer som er umistelige venner hver for seg og et knallpar sammen. (*tørke tåre*)

Jeg kan skrive milevis om hvor flotte Sunniva og Kjetil er, som individer og sammen, men dette skal egentlig handle om bryllupet deres. Samtidig sier bryllupet mye om hvem de er. De er den perfekte kombinasjon av tradisjonell og moderne tenkning. De er opptatt av at man fremdeles er individer selv om man er gift, men at ekteskapet binder sammen på en spesiell måte. Derfor fikk alle gjestene hver sin invitasjon uavhengig av sivilstatus, og ingen var invitert “pluss en”. Det var fantastisk å være i et bryllup der du visste at hver og en av de mange gjestene betydde noe spesielt for brudeparet.

Det var den festligste vielsen jeg har vært med på på lenge. Brudens far er også prest. Han holdt en tale som la vekt på at paret var skapt i Guds bilde, som mann og kvinne, men det var også personlige innslag som sa mye om brudeparets allsidighet. Ikke minst dro flere av gjestene på smilebåndet da paret gikk ut til tonene av Valkyrierittet.

DSC02281DSC02287 Bryllupsfesten bar også preg av disse menneskenes frihet og mot; det var nemlig et spleiselag. De hadde ønsket seg i bryllupsgave at folk bidro til festen, men ikke på en sånn “sett inn penger her” måte. Folk hadde tatt med en matrett, en flaske eller to til baren eller en kake, og fredag var det dugnad på stedet for å rigge telt, pynte med blomster og lys og generelt forberede.

Nevnte jeg at bruden har sydd kjolen selv! Og laget sin egen bukett! OG gjort sitt eget hår og sminke! (Brudgommen derimot, dro til frisør)

DSC02303

Fine-Kristine i bryllupstelt (froskeperspektiv)

Jeg fikk det ærefulle (og skumle) oppdraget å lage bryllupskaken. Jeg synes det var usigelig moro, men bryllupskaken er også en viktig del av festen, så litt nerver hadde jeg, iom at jeg 1) aldri har gjort det før og 2) jeg fikk FULL FRIHET (altså ingen hjelpsomme føringer) fra paret.

Jeg bestemte meg for å gjøre det lett for meg selv på smak og heller leke meg med utseendet. Så jeg valgte en tradisjonell marsipankake.  Jeg har hjerteformer i økende størrelser etter tidligere nevnte Hjerterdame-laiv, og hva passer vel bedre til bryllup?

I bilen på vei hjem fra ferie satt jeg og kikket på Pinterest og Google og kom plutselig på at vi har jo sjokoladefontene, og DETTE er den ultimate anledning, så den måtte jo bakes inn (ba-ra-pssh). Planen var klar.

Onsdag og torsdag gikk med til sukkerbrødbaking, og fredag skulle herligheten fullføres. Jeg kokte jordbærpurè, pisket jordbærkrem, formet kakebunner, pisket krem, kjevlet marsipan, pustet og peste, tok noen sårt tiltrengte pauser og forente dermed alle bestandsdeler til en dugandes bryllupskake. Til min store og gledelige overraskelse hadde jeg helt tilfeldig klart å lage de fire minste i stigende høyde, og det var jo ekstra kult!

DSC_1555DSC02273

DSC02276

Prøveoppsett kvelden før

Uten mer om og men vil jeg nå presentere denne herligheten (som jeg desverre bare fikk mørke bilder av) :

Marsipankaker med jordbærmoussefyll i stigende størrelse. Dekoren var inspirert av elementer fra bryllupet (eføy på bordet og sommerfugler både her og der). Sommerfuglene stod brudeparet for selv, og de er også spiselige. I fontenen er det hvit sjokolade, kremfløte og Frangelico (likør). Bon apetit!

Delene ble satt på norgesglass i stigende rekkefølge, også i tråd med bryllupet bohemske stil.

DSC02339r

DSC02341r

Kaken ble kuttet med sabel, som seg hør og bør (etter at jeg hadde sablet en champagneflaske, som seg også hør og børbør)

Jeg har også lært mange ting om kaking:

Pisk eggedosis leeeenge. Deretter “skjær inn” eggene i silt mel ved å legge dem oppå melet og føre en slikkepott ned i midten og opp langs kanten av bollen. IKKE bruk maskin! Det gjør hele forskjellen for luftigheten. Derfor ble de to første sukkerbrødene relativt kompakte, mens resten ble høye og luftige. Forsåvidt helt greit fordi de to skulle være basene på de to største kakene, men også greit å lære.
Frys sukkerbrødene, da er de lettere å jobbe med når du skal forme og pynte. PASS PÅ å fryse dem flatt!
– Krem. Fløte bør være kald når den piskes. Jeg ødela lagde smørkrem av to bokser fløte før jeg skjønte det.
– Dersom du pisker fløten for mye, tilsett litt salt og la mikseren gå noen minutter til, sil av melken og bruk smøret til smørkrem (evnt frys til senere).
– Dersom du skal ha farget marsipanpynt er det bedre å male etterpå enn å blande farge inn i marsipanen, da blir den bare seig og ekkel å jobbe med.

Tenk, jeg har levd som frue i to år!

Av en eller annen merkelig grunn har jeg lagt meg til vanen å være syk på bryllupsdagen vår, så mye av dagen ble nytt på sofaen, men utpå ettermidagen dro jeg også i finstasen for å nyte en bedre middag på Ekeberg Restaurant med verdens beste mann 🙂

Kveldens 6 retter; fisk- og skalldyrtartar med mangochutney, soyasennep og tang, petit pois med trøffelskrem og bacon, kveite med smørsaus og gresskarsaus, lammeplomme med spinatkrem og gode poteter, ost med multer og stekt pumpernikkel og sjokolademoussekake med ananas-sorbet. Alt servert med tre smaker av en veldig spesiell saft.

Det siste året har virkelig handlet om voksen- og giftlivet. Vi har opplevd å være fra hverandre i lengre perioder, vi har gjort “jul hos hans foreldre”, kjøpt leilighet sammen, vårt aller første hjem, levd A4-livet, og også kjempet noen kamper; mot helsa, tidsklemma og kommunikasjonssvikten. Og på tampen av vårt andre år som EKTE par er vi enige om at vi er sterkere, nærere og klare for neste år 🙂

Er faktisk bare nødt til å vise frem bildene av meg i min nye favorittkjole.

Bryllupsdag

25.09.11…vi har vært gift ett år! Ett år som EKTEpar, ett år som kone og mann, som bundet sammen i følge Gud og loven… skikkelig rart. Av og til føles det som om vi har vært gift alltid, mens andre ganger er det vanskelig å skjønne at jeg er gift i det hele tatt.

Men dagen kom…og det var en flott dag. Vi sløva lenge før vi kosa oss med ordentlig god brunch.
Etterpå dro vi på kino for endelig å se den siste Harry Potter-filmen. På Ringen har de slike sofaer man kan sitte skikkelig tett og koselig i 🙂

Etter kinoen dro vi til Alex Sushi, en ekslusiv sushirestaurant. Tenk..allerede da vi starta Sushimani-prosjektet i 2009 sa vi at vi skulle spare Alex til første bryllupsdagen, og da virka det en evighet frem i tid, men nå var vi der.

Kokken imponerte stort. Teknikkene hans på kutting av avocado og fisk, rulling av maki og anretning fikk oss til å måpe og stirre…vi var så oppslukt av kunsten og den deilige maten at jeg til og med glemte å ta bilde av de 8 første rettene; sashimi, marinerte kamskjell, hval, tempura scampi i chilimajones, storfe tartar, andebryst, ngiri, maki. Tror det er lenge siden jeg har vært så mett og fornøyd 🙂

Så bar det hjemover, der det vanka bryllupskake. Tradisjonen tro hadde vi tatt vare på den øverste etasjen til denne dagen. Den hadde tapt seg en smule, det er ikke enkelt å tine marsipan, men smaken var like god, om ikke enda bedre der vi satt og mimra med bryllupsvideo 🙂

Kostymebryllupsfest

Vi liker å markere spesielle dager, feste med vennene våre og kle oss ut. Vi ville gjerne feire at vi har gifta oss sammen med de vennene vi desverre ikke kunne ha med på selve Dagen, og at hvetebrødsdagene nå offisielt er over og vi kan være sosiale igjen (for det har vi virkelig ikke vært den siste måneden?). Så hadde det seg også slik at festen havna på selveste allhelgensdag og vi fikk konkurranse fra de stadig mer populære halloweenfestene. Vi er egentlig ikke store tilhengere av fremmede tradisjoner, men vi (og mange av vennene våre) liker en anledning til å kle seg ut, så vi bestemte oss for å åpne for kostymer. Det ga meg en utmerket mulighet til å bruke brudekjolen om igjen! Jippiiiii! Geir kunne strengt tatt gått i bryllupsdressen, men vi valgte å gjøre noe litt mer moro. Jeg stilte altså som Bridezilla og han som mitt (uungåelige) offer.

Denne steampunk-raringen tok med seg verdens kuleste “mystiske muffins”. 

I tillegg fikk jeg prøvd mine kreative kakepynte-ferdigheter på en provisorisk bryllupskake, og Geirs “skremmende sirupskake”. Den “eventyrlige eplekaken” fikk også en liten oppfiffing i form av et nostalgisk bamsebrudepar.

Nostalgien fortsatte. Plutselig hadde jeg en “buzy bee”, rødhette, en pirat, Andre Bjerke, Løven og heksa (de har kommet ut av skapet, så det stod igjen hjemme) og selveste Gurin med reverompa i stua mi! Det var til og med to som hadde drista seg til å komme som bibelskoleelever!

Nå har vi usannsynlig mye kakerester,
mens vi hadde beregna såpass perfekt med fingermat (haha) at det var akkurat nok til frokost. Det kan ikke bli særlig bedre enn det.

Bryllupsreise til Tallin 3.-7.oktober

Tiiiiiidlig en søndag morgen satte vi oss i bilen for å kjøre til Gardermoen og flyet som skulle frakte oss til Tallin, Estland. Noen timer senere ankom vi Kalev SPA og Hotell.

Uten å gi dere noen detaljert fremstilling av våre 5 dager i Tallin vil jeg trekke frem enkeltopplevelser og helhetsinntrykk

Snille damen ga oss frukt!

1) Gamlebyen er en visuell nytelse, på dagtid så fremt som kveldstid (men husk gode sko!). Siden det fremdeles var tidlig da vi kom var ikke rommet klart, så vi satte fra oss kofferten og gikk på sightseeing. Vi tok inn vår første opplevelser langs små og litt større gater mellom Gamlebyens sjarmerende gammel og rustikk arkitektur.Og det ble bare bedre jo mer vi så av gamlebyen og ble kjent med alle de små veiene og svingene. Vi er også sterkt fascinert av alle de små dørene og det faktum at esterne klarer å presse inn en “suvenirmaja” eller en “restauran” i hver en ledig krik og krok. Den store kontrasten mellom eldgammelt og toppmoderne er også veldig spennende.

En liten dør
Carcasonne live-version

en sånn obligatorisk turister-må-se-ting
Tidenes kuleste kvartal: verthus, dingebutikk og kro

Rådhuset by night
Utsikten fra balkongen by day

2) Maten er en kulinarisk nytelse. Personlig satte jeg pris på dessertmaki. Ikke at sushi er så veldig estisk, men likevel, dessertmaki! Det har jeg aldri hørt om før, men jeg håper jeg finner det flere plasser. Tror dog desverre at Norge ligger litt etter der.

Geir på andre siden satte veldig stor pris på lunsj på hvitløksrestauranten Balthasar, der han inntok hvitløkssuppe, assorterte marinerte hvitløk, hvitløksbrød med hvitløkssmør og hvitløksiskrem til dessert.

I tillegg nevner vi i fleng: pepperstek, biffburger, kjøttsalat, stekt kylling (ok, ikke veggishimmelen, akkurat)

3) Estland er en økonomisk nytelse. Det tok litt tid før vi ble vant til å tenke estiske kroner. “Ja, en burger koster 70,- og en biff 195,-, er det så billig da?” Ja, det er det når den estiske krona er verdt 50 norske øre. Det var godt vi innså det, dog, vi har spart MASSE penger på garn, garn, garn og gaver.

My precious

Strikkeveggen

4) Tallin er en fysisk nytelse….ok, den var rar, men jeg hadde en god rekke her. Vi var jo tross alt på SPA og fikk rett og slett ikke nok med massasje, saltkammer, gjørmeskrubb, perlebad og sauna, så vi måtte ta hver vår ekstra behandling. Geir tok fotspa (denne gangen fikk han ikke voksa tærne, men at dama lakka tåneglene hans var egentlig ikke noe bedre), mens jeg var “fornuftig” og tok en detoxbehandling. Følte meg litt som en kyllingfilet der jeg lå marinert i urterik gjørme og innpakket i aluminiumsfolie (“nau jü rrrest för twentich minuten, yeees?!”)

Siden det ikke er lov til å ta bilder i SPA, viser vi heller frem de ursnasne “SPA-kåpene” vi fikk bruke så mye vi ville
Vil ikke dra 🙁

We love Tallin! Jeg tror også garnmannen som jeg handla hos 3 ganger elsker meg, men ikke dama på flyplassen som måtte ringe sjefen sin for å få godkjent at vi sendte en koffert på 27 kilo (klær og gaver) og en bag på 6 kilo (garn)

Amor Vincit Omnia 25.09.10

Hvordan blogger man egentlig om Dagen i sitt liv? Følelsene, tankene, inntrykkene og hendelsene var så mange at å i dere den fulle, hele og oversiktlige fremstillingen ville blitt en bok.

Jeg tror rett og slett jeg skal gi dere den kjedelige, kronologiske opplevelsen i første omgang og heller spe på med detaljer ved senere anledninger. Det var faktisk slik det var også, dagen gikk fort og hendelsene stod i kø, og selv om opplevelsene satte i gang mange tanker og følelser var det ikke før utpå natta da alt hadde roa seg at jeg virkelig klarte å reflektere over dagens begivenheter.

Dagene før bryllupet var hektiske, men koselige. Onsdag kjørte vi til Molde, og torsdag ordnet vi tusen småting. Fredag gikk med til den siste finpuss. Vi måtte få oversikt over lokalet og bordplasseringen, noe som ble mer utfordrende enn forventet, da plassene var litt annerledes enn vi trodde. Jeg var hos frisøren for ny prøvetime, og det ble også en utfordring. Jeg ble rimelig frustrert der jeg satt, da frisøren «bare ville prøve noe» og jeg endte opp med å se ut som en flaggermus. Tilbake til originalplanen fort som fy! Etterpå var vi i kirka og øvde med prest, forlovere, pappa og storesøster, og det gikk som smurt, men satte nervene i gang, det var mange detaljer å huske på, hvem skulle ha hva til enhver tid? Da vi hadde ordna lokalet og tatt et boblebad ble Geir jaga ut i bobilen til sin forlover Richard og jeg og forlover Elise trakk opp på «pikeværelset». Da fløy sommerfugler, gledeseier, nerver og tanker i ett, men til slutt sovna jeg.

DAGEN starta klokka 07.37. Jeg er ingen morgenfugl og det hadde blitt litt senere enn vi håpet, men da var jeg faktisk lys våken. Til min store glede så jeg at solen strålte bak gardinen. Jeg og Elise skravla litt og deretter stod vi opp. Vi hadde god tid på å pakke ut i bilen og komme oss til frisøren. Der var vi omtrent de første som kom. Min frisør kom litt sent, men var klar for innsats. Effektiv (og en smule brutalt) fikk hun fletta, spraya, glansa og heisa håret mitt på plass. Jeg er glad jeg ikke betalte literpris for hårspayen og stykkpris for hårnålene.


Frisøren til Elise var imidlertid litt mindre organisert. Etter 2,5 timer var hun ikke engang ferdig med å krølle! Ingen av oss hadde på oss kjole, og jeg trengte HJELP! Og ikke var Elise sminka heller. Klokka fem på halv ett kom pappa med bukettene og både jeg og han var rimelig panisk på det tidspunkt. Elise prøvde å roe meg ned, det var jo strengt tatt ingenting jeg kunne gjøre og vi visste ihvertfall at vielsen ikke starta uten oss, men nervene og blodtrykket var på høykant

Klokka fem over ett ankom vi Røbekk Kirke og fikk ordna oss på plass i våpenhuset. Kirkeklokkene satte i gang de 3 lengste minuttene i mitt liv og så starta orgelmusikken. Mens Bach bruste i søylene vandra Pappa og jeg oppover midtgangen mens jeg tok inn ansiktene til alle vennene og familiemedlemmene som var møtt opp. Jeg kom til og med på å se litt på Geir; som var rimelig emosjonell der han stod.

Vielsen var kort sagt vakker. Storesøster leste bibelvers, svigerinna mi leste om ekteskapet og vennene våre sang til oss og til velsignelse for alle, og presten knytta det hele sammen med vakre ord om kjærlighet og ekteskap, både fra Gud og fra hjerte


Etter kyss og familiefotografering på kirketrappa bar det av gårde for photosession. En vakker høstskog og en høstklar strand var kulissene for våre kjærlighetsbilder, og vinden var vår venn og skapte gode effekter både på kjole og bakgrunn

Klokka halv fire kjørte vi opp foran Lubbenes Gård og ble ønsket velkommen av applaus og sprudlevann. Det ble enda noen familiebilder for vi alle gikk til bords for en bedre bryllpsmiddag. Kongekrabbe med avokadomousse, Indrefilet av storfe med ovnsbakte amadinepoteter og sjokoladefondant ble rammen for et godt samvær og de beste bryllupstalene jeg har hørt. Pappa måtte selvfølgelig dra frem «koseboka» jeg tegna i 2. klasse, mens jeg prøvde å sette ord på mine følelser for Geir. Han klarte på sin egen måte å gjøre det samme for meg, og Karianne, Elise, Richard, Tantekompaniet, og Svigerfar fortalte oss hva vi betyr for våre kjære og hvordan de ser på oss som par. Måltidet ble flott avslutta med «Lean on me» fremført av 5 herlige venner som hadde møtt hverandre rett før vielsen!

Etter middag ble det egentlig tid til å se på gaver, men jeg klarte ikke helt å fokusere på dem, og ville heller prate med gjestene.

Etterhvert kom kakene på bordet og jeg fikk betalt for strevet da min strikka kaketopp kom til sin rett på en svært vakker og velsmakende marsipankake. De tradisjonelle «famliekakene» havna for en gangs skyld litt i bakgrunnen for meg.

Da alle hadde fått sitt av kaker, kaffe og tilbehør ble gulvet rydda for brudevals. Vi fikk endelig vist frem det vi hadde ligget i hardtrening med, flotte steg både hit og diit, selv om det tok litt tid før lyden kom ut på høytalerne.

Festen fortsattte på samme gode måte. Folk prata og koste seg og vi nøt å ha familie og venner rundt oss. For oss var det helt essensielt for at dagen skulle bli bra.

Klokka elleve var begge to begynt å bli rimelig slitne og vi gjorde klar til den ene lille overraskelsen som veldig få andre, ikke engang flere av de involverte, visste om: Vi hadde kjøpt kinesiske papirlykter som vi sendte opp mens tre gode venninner leste om kjærlighet. En perfekt markering av slutten på kveldens program, og en takk til alle de som hadde vært med og gjort dagen vår PERFEKT!

Klokka tolv kom sodden på bordet og vi tok oss hver vår skål før vi tok avskjed med alle gjestene og satte oss i Jaguaren for å dra til stedet hvor vi skulle tilbringe bryllupsnatta. Mange trodde nok at vi kom til å dra til en suite på Rica Seilet, men neida; vi hadde leid oss et sjøhus på campingplassen borti gata. Like flott utsikt til lavere pris og høyde over havet! Og kort vei hjem til Berg dagen etter. Da ble det nemlig servert brunch i mitt ungdomshjem for alle gjestene.

Hva kan jeg si? En veldig grov skissering av DEN PERFEKTE BRYLLUPSDAG!

En uke igjen!


Det er skikkelig rart å tenke på…eller….det er faktisk umulig å tenke seg: om en uke er jeg gift! Frue, hustru, kjerring, bundet for evig til mannen i mitt liv. Jeg klarer bare ikke å forestille meg det, jeg aner jo ikke hvordan det vil føles….men jeg gleder meg veldig.

Nervene ligger utenpå og blodtrykket er høyt, det er fremdeles mye som skal fikses og pakkes, men sommerfuglene er også lette å kjenne 🙂 Et øyeblikk vil jeg spole fremover, mens i det neste vil jeg veldig gjerne ha en måned til å forberede meg på.

Men til syvende og sist tror jeg vi kommer til å få en flott dag, den perfekte bryllupsdagen.

Fredag 13. – ikke en ulykkesdag for meg :)

For en ukes tid siden fikk jeg en invitasjon fra Geir på googlekalenderen min: Date fredag 13.? Jeg svarte ja og gleda meg til litt kvalitetstid med min mann etter jobb. Dagen før sa han at han ville hente meg etter oppdrag. Jeg sa jeg gjerne ville hjem og skifte, men da sa han at han kunne ta med en kjole han likte godt. Greit, tenkte jeg.

Fredagen kom og jeg satt på jobb og så ut på sprutregnet og håpet at daten ikke var piknik i parken 🙂 Etter jobb kom Geir og vi kjørte av gårde. Vi tok en kjapp sen lunsj på Burger King, så jeg begynte å lure på hva som skulle skje. Da vi hadde vassa oss tilbake til bilen fikk jeg utdelt en maske jeg fikk beskjed om å ta foran øynene, og da begynte det å demre. Etter en rimelig lang kjøretur var jeg sikker på at jeg hadde havna i Larvik eller Hemsedal eller noe sånt, men da Geir ledsaga meg ut av bilen og til en veldig velkjent trapp skjønte jeg at han hadde kjørt den mest kompliserte veien mulig til min kjære forlover i Bærum, for UTDRIKNINGSLAG!!!

Opp 4 etasjer med trapper i blinde var en utfordring, men gleden var stor da jeg kom inn døren og fikk av masken og så et representativt utvalg av venninner fra alle aspektene av mitt liv!

Elise hadde laga sin spesialitet, og en av mine favoritter; foccacia. Hun hadde til og med brukt bokhvete pga. min intoleranse. Her er venninna som viser omtanke! Jeg fikk servert foccacia med godt pålegg og herlig punch; rødvin med ananasbiter.

Etterhvert ble jeg pynta med min ene røde kjole og fikk på meg slør, masse perlesmykker og et rosa bånd som det stod bachelorett på, og så bar det av gårde.

Tilbake i Oslo fikk jeg igjen beskjed om å lukke øynene og måtte igjen bli ledsaget opp flere trapper og inn i….et dansestudio!!! Den neste timen brukte vi på å lære koreografi fra en herlig dansedame. Jeg var stjernen (Christina Aguilera) og de andre var mine flotte side kicks 🙂 Til slutt tok vi den helt ut mens Mark filma oss, til ettertiden 🙂 Jeg hadde det sååå kult, artig og utfordrende og er kjempeglad og takknemlig for at jentene ville bli med på noe sånt!

Deretter tok vi trikk og tog tilbake, og det er kanskje naturlig at vi fikk en del blikk? Tilbake i leilgheten til Elise kosa vi oss med drikke og jenteprat. En liten “sett mannedel på mannekroppen”-lek ble det også, gitt 😉 Og alle skrev gode råd til bruden på en t-skjorte 🙂

Siden Geir hadde lånt bort bilen bestemte jeg meg for å overnatte og det er jeg veldig glad for! Fire av venninne mine skulle nemlig også det, siden de kom langveis fra. Vi ble sittende oppe og skravle om gutter, menn, ekser, bryllup, sko, bher, pupper og alt jenter kan finne på å skravle om klokka 3 om natta.

Tusen tusen takk til verdens beste forlover Elise, som arrangerte hele moroa! Og til Anka, Monica, Torunn, Karoline og Kristina som deltok og ga meg et flott utdrikningslag!

100 dager!


Altså: Om nøyaktig 100 dager har jeg nok akkurat nådd frem til alteret og står ved min forlovedes side, og ikke altfor lenge etter er vi gift!!!

Veldig koselige tanker nå som vi driver og pakker ut alle greiene mine og skrur sammen møbler til å putte dem i. Nå er vi samboere på ordentlig og bryllupsdagen nærmer seg med stormskritt 🙂