Category Archives: Årskavalkade

Laiv-kavalkaden 2016

Jeg føler egentlig at 2016 har handlet om laiv, laiv og laiv, men så har jeg altså bare vært på 5 laiver. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg arrangerte 3 av dem, og at nesten alle var i andre halvdel av året, med den siste ikke mer enn 4 knappe uker siden. Så jeg har tenkt, forberedt og skrevet mye laiv i år, i tillegg til å være på selve laivene.

Årets første laiv er riktignok nesten et år siden: Under Mistelteinen var en laiv satt i Dickens  verden, til en juletrefest i 1853, som en rik familie arrangerte for fattigfolk. Der spilte jeg Olivia Sowerberry, som drømte om å bli en vel ansett skredder, men slet med å få endene til å møtes ved å reparere klær for fattigfolk og hadde rota seg borti en lyssky fyr.

FB_IMG_14546266694092
Jeg og venninne tok nattoget fra Oslo til Bergen for å være med på denne enkveldslaiven. Det er slikt laivere gjør, og det var kjempegøy. Spesielt siden jeg og venninnen bare uker i forveien hadde bestemt oss for å arrangere vår egen julelaiv. To be continued….

Så ble det en lang pause, eller hva man skal si. Mine trofaste følgere (er dere to eller noe sånt?) har hørt om Rolia før, og nå hadde altså Geir og jeg slengt oss med i et arrangørteam som skulle koke i hop den største og lengste Rolia-laiven så langt; Rolias morgengry – Når endetider møtes. Jeg hadde ansvar for maten og skrev en del roller. Mesterverket ble avviklet første uka i juli.

20160705_174401
Deretter var det tilbake til arbeidsbenken, for å finpusse mitt neste verk; Amalthea-even more food. Andre laiv det som nå er blitt Hjerterdame-serien gikk av stabelen månedskiftet september/oktober, og jeg er storfornøyd. Som arrangør kan man gjøre mye, skrive episke roller, kjøpe mengder med stash og planlegge en overdådig meny, men det blir ikke fantastisk laiv uten at spillerne bidrar. Og det gjør de til gangs. Faktisk så mye og så bra at det ikke tok lang tid før Hjerterdame 3 ble lansert

fb_img_1476650279040

Bilde tatt av Eskil Saatvedt, med kamera fra 1903

Jeg skulle egentlig ha en liten pause og bare sy og kose meg til den tidligere nevnte julelaiven, men så ble jeg invitert på en enkel, liten generisk 1700-tallslaiv; Prestegården. Relativt kort varsel, enkle mekanismer, lag egen rolle og relasjoner, kom som du er var nøkkelordene, og jeg forberedte meg på en koselig, men ikke skjellsettende laiv. Så feil kan man ta. Kanskje nettopp fordi man ikke fikk utdelt masse intrikate plott og drama, og relasjonene ikke var ferdig definerte på forhånd, lå alt fokus på å utforske sin egen og andres karakterer. Og det satte dype spor og ga heftig laivblues. Ikke misforstå, jeg elsker intrikate plott, drama og et innfløkt relasjonsnett, men alt til sin tid.

20161023_144448
Det var bare tiden og veien frem til neste laiv; årets Magnum Opus, la piecé de resistante; … And a Partridge in a Peartree. I nesten ett år hadde vi skrevet, planlagt, kjøpt og laget stash, og siklet over mønster og bilder av fantastiske kjoler. Det var november og på tide å begynne på mat og kostymer. Hjemmelagde pølser, sylte, julepudding og uforskammede mengder rysjer ble med i bilen opp til Kleve Gård for å feire viktoriansk jul, 1879. Laivåret 2016 ble avsluttet med et brak. 2 dager før bestemte vi oss for å gjøre det igjen i 2017.

film2_photo03_3
Det blir altså ikke noe mindre laiv i 2017. Jeg skal delta på 3 laiver i første halvår, som jeg tror blir kanonbra. Så skal jeg arrangere 3 laiver andre halvår; Den Løse Øse i august, da skal vi til Trylletråkket, Norges ekvivalent til Diagonallmeningen (info og påmelding her). Så skal vi reise tilbake i tid i Sophies historie, til Ruter Konge, Hjerterdame 3 (info og påmelding her). Og så Kimer det til julefest (info og venteliste her) i begynnelsen av desember, når vi skal feire 50tallsjul. Godt nytt år!

2015

Ja, jeg må vel oppsummere året generelt og ikke bare laiv-året. 2015 har på mange måter vært et rolig år, ikke så veldig mange arrangementer. Samtidig skjer det mye i huset med en liten gutt som stadig vokser, lærer og utvikler seg. Årskavalkaden denne gangen vil unektelig handle mye om Viktor.

Jeg avsluttet permisjonen i januar og begynte å jobbe 50% som engelsktolk på Filadelfia Bibelskole. I dag er stillingen redusert til 25% og kombinert med faste kvelder som tegnspråktolk. Og tiden gikk fort, plutselig var det vår.

I mai pakket vi bilen og kjørte til Molde for å feire Viktors første fødselsdag, og 17. mai. Det ble en fin langhelg med skikkelig festfaktor. Skåret i gleden ble at vi på veien hjem fikk vite at vår kjære Bestefar Ottar hadde gått bort, i en alder av 90 år. Men da var det ekstra godt å få være sammen, dele gode minner og feire den nye generasjonen.

DSC01504DSC_1003Det ble både ett og to selskap til for Viktor, vi må jo feire i Oslo også. Svigermor ble også feiret da hun fylte 70 år i slutten av måneden og markerte dagen på Ekeberg Restaurant med hele familie.

DSC_1068Den store ferieturen i år gikk til Makedonia med menigheten vår, Nettverkskirken. Det ble 10 flotte dager i sol og varme, med avslapping, litt shopping, og masse god mat, og også fellesskap med venner og venners venner. Makedonerne er et gjestmildt folk, og vi ble invitert på alt fra gudstjeneste til fjelltur, båttur og vinsmaking. Viktor gjorde stor suksess og ble umiddelbart VIP.

DSC_1404Jeg rakk hele to utdrikningslag og et bryllup denne sommeren. Jeg fikk også æren av å lage bryllupskake til et kjært vennepar! Resten av sommeren gikk med til å nyte late dager i Molde og Vestby, sammen med familie og venner, de siste dagene Viktor fremdeles var en liten baby som trengte mamma og pappa hele tiden.

Rett før barnehagestart tok Viktor sine aller første skritt. Det var en glad, liten gutt som stavret inn i Hjertehagen i slutten av august, og han elsket det fra første dag. Han vil sjeldent hjem og gleder seg til å være sammen med damene og barna der. Og alle gleder seg til at Viktor kommer, for han er så søt og snill og artig å ha der, det får vi høre nesten hver dag.

DSC02475Turen gikk til Molde i august igjen, da Tante Marit fylte 50 år. Vi hadde fått æren av å lage maten, tapas til 30, til festen som skulle holdes på låven hjemme hos mamma og pappa.

DSC_4414Det blir stadig runde dager, i august ble også Emilie, vår niese, 10 år. I november ble først svigerinne Isabel 40, og deretter tok vi turen til Savalen på Tynset for å feire mamma, som ble 60. Det har vært et år med mange gode stunder sammen med folk vi er glade i, familie og venner, og det er vel egentlig det beste vi kan få.

Viktor er absolutt ingen baby lenger, og selv om vi av og til savner den lille bylten som lå i ro og smilte, så elsker vi også å få være med og se at han lærer og utvikler seg. Vi blir stadig overrasket over alt han skjønner og alt han får til. Nå om dagen sitter han sjeldent i ro, med mindre han spiser, og siste nytt er at han nå når opp til dørhåndtakene, så 2016 blir nok et mer aktivt år for både barn og foreldre. Da er vi glade for huset og området rundt. Tenk at vi har bodd på Vestby i over ett år nå! Noen dager føles det som om vi flytta i går, andre ganger som om vi har bodd der alltid. Vi blir uansett stadig mer glad i huset vårt og vi trives godt der vi er, spesielt med tanke på at Viktor får god plass til å leke både ute og inne.

IMG_8470I år igjen er det viktigste for oss å takke alle som har vært en del av vårt 2015. Vi setter stor pris på alle som tar seg tid til å besøke oss, eller som tar imot oss når vi finner hullene i en travel tilværelse som småbarnsforeldre. Vi håper å se mer til alle i 2016.

Med dette vil vi ønske alle en gledelig, fredelig og velsignet jul og alt godt for det nye året.

Klem fra Kristine, Geir og Viktor Eyolv.

20151224_140312

Laivåret 2015

Det er ikke mange bloggspostene siden jeg skrev om laivåret 2014, men sånn er det med småbarnslivet, tiden flyr. Likevel har det altså blitt en betraktelig mengde laiv dette året, med og uten smått.

Det hele ble blåst vel i gang med så mye som en utenlandsopptreden! En norsk delegasjon reiste til Årås Kvarn i Sverige (både inn- og offgame) for å feire nyttår, da laiven Nittonhundra gikk av stabelen 15. januar. “Ett lajv i slutet av ett århundrade eller i början av ett nytt. Lajvet Nittonhundra handlar om en tid i förändring och människor som lever i förändringen”. Tiden skifte stod i fokus, og med det både tekonologiske nyvinninger og Unionsknurring. Selv spilte jeg Sophie Dahl, ingeniør-lærling på luftskipet Tordenskiold, som fraktet kulturskikkelser, diplomater og kjendisoppdagere til festen.

DSC_0335 1 (1)

Sophie Dahl, luftskipmekaniker, i en snasen sykkeldrakt anno 1899

I februar gikk nok en laiv inn i historiebøkene. En venninne spurte en annen venninne om hun ikke kunne klare å lage en minilaiv på 9 dager, og det klarte hun. Vi ble spurt om å stille med hus, og vi sa at det kunne vi, med mat i tillegg. Det var et ekslusivt selskap som entret vår villa i Vestby for å markere forlovelsen av et ungt par som representerte hver sin ærbødige (les: renrasede) familie. Altså en laiv i Harry Potter-universet, nærmere bestemt blant de mer tradisjonelle (les: renrasede) Slytherins. Selv spilte jeg Desdemona Rosier Burke, storesøster, og et prakteksemplar av en trollmanns hustru, best i alle de fagene som trengs for å gjøre et godt hjem, hjemmeværende med et vidundereksemplar av en sønn, mens mannen jobbet som Svartekunst-lærer på Hogwarts. Skulle nok gjerne fulgt med pappa i kampen som dødseter, men måtte finne ut hvordan jeg kunne gjøre det i smug for min mann, og uten at det gikk ut over vertinnepliktene.

7 retter ble servert og avsluttet med et ubrytelig løfte om ekteskap, og en kopp kaffe.

DSC_0618

Desdemona Burke i de rette fargene

20.-22. mars arrangerte kompisene våre enda en i rekken av kos og bål-laivene satt i Veiskille-verdenen; Øl er godt for sjelen. Siden vi har kjøpt oss slikt et flott telt, var det godt at det endelig kom en unnsk  anledning til å bruke det. Settingen var Festivalen for ganens nytelse, og der det drikkes trengs det også mat, tenkte vi. Vi meldte oss på som reisende vertshus, og slengte i hop en dugandes gryte Skauslaps, pakka ungen, teltet og kokkestellet i bilen og dro til skogs. Jeg hadde forbanna meg på at jeg skulle sove i teltet og det gjorde jeg. Jeg angra kanskje litt kl. 0300, da alle hadde gått til sengs inne, bålet hadde dødd ut og gradestokken ble negativ. Men jeg overlevde. Jeg spilte Venata Indiga, jeger, som hadde slått seg sammen med Nihils og hans lille sønn, Victor, som hadde forlatt hjemmet sitt etter at fruen i huset hadde dødd i barsel. (Les mer om laiven i tidligere blogginnlegg)

DSC_0824

Victor sovna i ei kurv og ble der så og si hele laiven!

25. april fløy jeg til skogs igjen, på sopelime, for å spille heksen Hestia Jones i enda en Harry Potter-laiv; Paranoia og kakao. Denne gangen var det hemmelig møte i Føniks-ordenen, og tittelen sier vel sitt om stemningen.

hestia

Hestia Jones, i gull og lilla fletter.

Da vår ble sommer satte jeg meg i bilen sammen med to veninner og dro på en skikkelig roadtrip over fjellet til Bergen! 11.-14. juni ble 1920-tallslaiven Mord ved Midnatt spilt i god mystisk og familiedramataisk stil. Det ble selvfølgelig både mord, tyveri, hageleker og kortspill, og det hele ble avsluttet med en durabelig avsløring og skikkelig oppvask på kammerset. Selv spilte jeg Hazel Porter, profesjonell smykketyv, hvis søster var forlovet med bror til verten. Jeg hadde blitt invitert med for å se om jeg kunne få jobb som sekretær. Egentlig skulle jeg bare levere en edelsten jeg hadde “funnet”, og deretter mistet. Heldigvis dukket steinen på magisk laivvis opp på stedet (duh) og alt ordnet seg overraskende enkelt. Så jeg benyttet sjansen til å “låne” litt smykker fra husets kvinnelige gjester.

DSC_02482

Hazel Porter i en av de feiende flotte flapperkjolene jeg hadde sydd for anledningen.

4-6. september kom Ravnene til Rolia. Keiserinne Morania Maalt hadde invitert venner og potensielt allierte til møte for å finne ut om de kunne legge uenigheter til side og slå kreftene sammen mot heksen Serima, som for tiden okkuperer hennes dyrebare hjemland Rolia. Det var duket for intriger. Og det ble det også. Slåsskamp med Serima selv til frokost, mordforsøk til lunsj og tortur til middag, med kjærlighetsbrev og motiverende taler som mellomretter. Det er aldri kjedelig i Rolia.

RoliaHoff

Keiserinnen og hennes eminente hoff; (fv) Livvakt, alkymist, selskapsdame, Keiserinnen, livvakt/spionmester, butler, alle korrekt antrukket i Rolianske farger

Laivåret ble rundet av med nok en kos og bål-laiv; 13. november skjedde det Et møte mellom tid og rom, der karakterer fra alle steder og tider altså møtes rundt et bål i skogen, uten å helt skjønne hvordan og hvorfor de var kommet dit. Men koselig, det var det! Og jeg fikk mulighet til å vise frem den snasne sykkeldrakten min igjen, da Sophie falt ut av gondolen i luftskipet og ned i ukjent terreng.

20151114_120236

Sophie er overbevist om at det er slik barn blir til; de dukker plutselig opp i de enorme buksene!

 

Det har vært et allsidig og spennende laivår, jeg har prøvd masse nytt, møtt masse nye, fantastiske mennesker og blitt enda bedre kjent med et par bekjente. Og jeg har lagt store planer for 2016. Forløpig står det 4 store eventyr på plakaten, men hvem vet? Kanskje det blir flere?

 

Laivåret 2014

I fjorårets julebrev/årskavalkade stod det ikke noe særlig om laiv. Til tross for at keg faktisk var gravid det første trimesteret av året og deretter nybakt mamma, har vi altså klart å komme oss på flere laiver. Ikke bare det, men Viktor har allerede blitt en erfaren laiver han også. Det er en ganske annen ting å være på laiv med barn, og rollene har vært skrevet for å tilrettelegge for hans “deltagelse”, men vi har fått være med på flere flotte laiver, selv om vi ikke alltid har kunnet involvere oss i den store dramatikken.

Viktor begynte sin laivkarriere allerede før han så dagens lys.

Den 15. mars deltok jeg på Utfordringen, en laiv satt i Veiskilleverden, der to konkurrenrende slekter møtes rundt bålet under fullmånen i overgangen mellom vinter og vår for å utføre sitt årlige rituale, flere små konkurranser, der utfallet bestemmer hvem som skal organisere ressursbruken det kommende året.

Jeg spilte en jeger. I denne settingen var det nemlig svært ærefullt å sette av et år eller to av livet sitt til å føre slekten videre, så det at jeg var gravid var bare positivt for spillet. Viktor spilte altså en veldig viktig rolle som “barnet som skal komme”. Det at jeg var åtte måneder på vei ga sine fysiske begrensninger. Jeg deltok som representant for min slekt i båltenningen, den første konkurranse, men den andre slekten stilte med en godt erfaren speider som var relativt mye mer spretten enn meg, så det ble nok ingen poeng.

Det var uansett en veldig hyggelig kveld rundt bålet med gode venner.

2014-03-15 13.14.16En venninne av oss hadde spurt sine laiv-venner om hjelp i august. Hennes søster skulle drikkes ut, og det kuleste hun kunne få oppleve på sitt utdrikningslag var et zombieangrep, så ønsket var at så mange som mulig kunne stille til et lite stunt ved en hytte i skogen. Én liten kommentar fra en av laiverne førte til at vi plutselig satt der med hver vår dype zombiepersonlighet; Geir var en avdanka zomba-innstruktør, jeg var veganer-zombie, og Viktor var en stygg utvekst.

DSC01565I november ble vi invitert til Fullmoon Hangover, en kveldslaiv i Harry Potter-universet, i varulvmiljøet rundt Remus Lupin. Den ene dagen i måneden der varulver ikke klarer tanken på kjøtt og aller helst bare vil møte likesinnede og komme seg etter gårsdagens tumulter, enten man hadde vært innesperret eller ute på jakt. Stakkars lille Viktor hadde hatt sin første natt som varulv, og hans stakkars mor, Jemima Grimeshackle, hadde det ikke veldig mye lettere med alle følelsene og tankene rundt sin dyrebare sønns grusomme skjebne. Derfor skulle hun nå søke råd i dette mobile vertshuset som hun hadde fått tips om fra en godhjertet varulv som tjente som dørvakt på stedet.

DSC_0195I begynnelsen av desember fikk vi være med på enda et fantastisk arrangement; en venninna av oss er bibliotekar på Lørenskog bibliotek, og arrangerte “En kveld på biblioteket”. Om kvelden kommer karakterene fra bøkene ut for å treffe hverandre og prate. For tiden er det mye snakk rundt Tussis brå bortgang. Ble boken ødelagt, eller var det selvmord?

Dere kan jo gjette hvem vi spilte;)

DSC_0321Bescow-1Det har vært en artig år med laiv.

2014 – året da drømmer gikk i oppfyllelse

Jeg pleier å skrive en årskavalkade, men i år føler jeg at det er like dekkende å legge ut julebrevet vårt. Også fordi jeg har vært kjempedårlig på bloggingen i 2014. Så her er en lynkjapp oppdatering på livet siden sist.

 

julekortDSC00091Vi fikk starte 2014 sammen med Karianne og Tollef, i Spania. Selv om både åpningstider og klima var mer preget av sesongen enn vi hadde trodd, hadde vi fine dager sammen og fikk til og med en festlig nyttårsmiddag

Vintermånedene gikk stort sett ut på å forberede en ordentlig velkomst til det kommende tillegget til familien.

SONY DSCDet siste «krumpspring» ble påske i Molde, der vi feiret bestemor Eldfrid og bestefar Ottars diamantbryllup.

DSC00095Så kom årets, og vi kan godt si livets, største og beste hendelse. 15. mai kom vår lenge etterlengtede og høyt ønskede Viktor Eyolv til verden. En litt spartansk 17. mai-feiring gjorde ingenting da vi dagen etter kunne komme hjem til leiligheten på Skullerud som en familie på tre.

DSC00134Bare en uke etterpå kom Mamma og Pappa fra Molde for å møte sitt nye barnebarn og feire den nybakte bestefarens 60-årsdag. Viktors første offentlige opptreden, bare 10 dager gammel, var for fullt hus på Disen. Disse ukene er allerede høysesong, og ikke mange ukene etter feiret vi Kristines 30-årsdag, først med familie og så med venner. Og to uker det igjen ble også Geir feiret så smått. Viktor er allerede en vant festløve, og selvfølgelig et naturlig midtpunkt ved alle begivenheter

DSC00024 (3)Juli ble tilbragt i Molde, med gode late dager i deilig sommervær, med familie og venner. Spesielt kjekt var det at Turi og Jan også tok turen opp, så Viktor kunne trille med alle fire besteforeldrene samtidig.

DSC00909Tiden går fort når man har det gøy (med en nyfødt baby), og plutselig var høsten her. 17. august feiret vi barnevelsignelse i Nettverkskirken, omgitt av storfamilien og venner fra menigheten vår.

DSC01466I september begynte Kristine på et nytt prosjekt, da hun gikk tilbake til skolebenken for å studere sjelesorg på deltid. I tillegg hadde vi hele to store catering-oppdrag. Viktor var god baby-chef og sjarmerte kundene i senk, mens mamma og pappa serverte tapas til 30 i konfirmasjon og lapskaus til 65 i bryllup.

gokfamilieDeretter gikk ferden direkte til Albir i Spania for å feire 140-årsdag med Geirs familie. Vi fikk 10 gode dager i godt selskap. Viktor storkoste seg med tante, onkel, søskenbarn og besteforeldre. Spesielt fin ble kvelden da vi feiret bursdag i Altea, med champagne, trerettes middag og fyrverkeri på desserten.

Ut av det blå ga livet oss enda en overraskelse, da vi fant drømmehuset i Vestby. Budet gikk rett inn og plutselig måtte vi frem med flytteeskene. Leiligheten ble forberedt for visning og solgt etter en forrykende budrunde med snarlig overtakelse.

Midt i flytting, lesing, jobb og småbarnsliv fikk Kristine også tilbud om drømmejobben; 50% som engelsk-tolk på bibelskolen i Filadelfia, også med ønske om snarlig tiltredelse. Permisjonen ble dermed justert så mamma og pappa nå har noen dager hver i uka sammen med Viktor.

Helt på tampen av året, etter X år i det som nå heter Evry, fikk også Geir ny jobb, og skal 01.03.15 tre inn i stilling som leder for IT-sikkerhet i Sykehuspartner

 

IMG_9089

Vi hadde en kjempekoselig julaften hos Geirs bror og familie, og deretter en deilig romjul i Molde. Når vi nå sitter og skal oppsummere året som er gått, blir jeg bare så utrolig takknemlig for alt vi har fått på bare noen få måneder. 2014 har virkelig vært som en kjøretur på vestlandskysten, med krappe svinger og skumle stup som kommer brått og uventet på, men som i sin helhet utgjør et vakkert landskap og et uvurderlig minne når målet er nådd.

Vi er også helt overbevist om at disse tingene aldri ville skjedd om vi ikke hadde vært omgitt av dere, gode venner og kjære familie, som støtter og hjelper oss, gjør gledene større og sorgene mindre. Den aller største gleden er å få dele dette prosjektet vi kaller livet med masse fantastiske mennesker. Dere betyr alt for oss, og er alle hjertelig velkommen til Furuåsen på nyåret.

Stor klem fra Kristine, Geir og Viktor.

Nyttårskavalkade

Godt nytt år!

Her kommer den første post i den nye bloggen i det nye året, som en del av en gammel blogg-tradisjon jeg har; oppsummering av året som er gått.

Året startet med et brak da vi feiret Bestemors 80-årsdag tre dager til ende, med fyrverkeri som avslutning på nyttårsaften. Det var mye glitter i starten av året. Årets første hendelse var nyttårsball med bibelskolen og deretter ble det glitter og bling på laiven Sparkles

I februar var jeg igjen på LED-konferansen. Det slo meg som en smule ironisk, men også veldig tilfredstillende at det var der jeg året før kjente at Gud kalte meg til en tjeneste i bønn, og nå var jeg tilbake der for å være med i bønne-team 🙂

Deretter bar det til vakre, kalde Kirkenes sammen med jentene i 2.året

Påsken var fyllt av kjære mennesker. En svipptur hjem til Molde for hygge med familie og venner, før vi feiret påskedagene med noe så utradisjonelt som en Star Wars-maraton, og tradisjonen tro; med påskefeiring i døvekirken, som alltid var like vakker og sterk.

I april fikk Sølvpilen (bilen) seg nok en god rundtur da jeg først var i Hemsedal på vårtur, og deretter i Hjartdal på retreat med bibelskolen.

17. mai ble feiret i Bærum med Geirs familie, han stilte selvfølgelig i sin flunkende flotte nye bunad.

I juni fikk jeg den utrolig kjekke opplevelsen å få jobbe som tolk på Gran Canaria i tre uker. Det ble mye egentid også, og ikke minst en knallfeiring av bursdagen min 🙂

Jeg landet tilbake i Norge dagen før skoleavslutning med bibelskolen, og tok et takknemlig og godt, men også vemodig og endelig farvel med Filadelfia Bibelskole.

Deretter ble det feiring tre dager til ende da Geir ble 40 år.

Sommerferien startet med en lenge etterlengtet tur tilbake til familiens hytte i Larvik, og så et gjensyn med Jazzfestival, gode venner og familie i Molde.

Vårt aller første offisielle GoK Catering-oppdrag gikk av stabelen i Kristiansand i begynnelsen av juli, da vi lagde mat til 200 medarbeidere på TenOase.

Deretter ble alt fokus rettet mot årets store prosjekt; I august arrangerte vi vår første laiv, Bare Solen er ditt vitne, aka. Pensjonat Hjerterdame, og vi var svært fornøyd med resultatet.

En drøy måned senere gikk vi og ventet på å starte assistert befruktning ved Riksen, da det viste seg at det slett ikke var nødvendig. Vårt største ønske hadde blitt oppfyllt i form av et helt naturlig befruktet egg med forventet ankomst medio mai 2014. Vi har hatt et fantastisk år, men uansett hadde dette toppet alt. Det har vel også tatt mesteparten av fokuset i etterkant, da det overraskende nok er svært slitsomt å være gravid, så kroppen sier fra stort sett hver dag om hva som foregår.

Vi fikk oss likevel en tur til Kiev i oktober, som feiring av bryllupsdag og en del av Geirs 40-årsopplevelsesgave. Jeg var også på en god husmorferie i Trondheim, der jeg møtte masse gode, gamle venner.

Det er vel heller ikke vanskelig å gjette hva vi takket for på vår årlige høsttakkefest i november? Som alltid, gode venner, og i år, for at Gud har hørt og besvart våre bønner om å bli foreldre.

I år feiret vi julen i Molde. Det ble dog et kortere besøk enn vanlig. 4. juledag reiste vi nemlig avgårde for å feire nyttår i Spania, igjen med søster og svoger. Det viste seg at La Manga har dvalesesong i desember og januar, så det ble nok litt mindre begivenhetsrikt enn vi hadde forventet, men vi fikk likevel en fin uke med spansk mat (pizza og pasta er ihvertfall syd-europeisk?), shopping og fine omgivelser.

2013 har vært et godt år. Nye venner, fine tur-opplevelser og oppfyllte drømmer. Ikke minst kjenner jeg at jeg har vokst på mange viktige områder, at Gud har snakket tydelig inn i livet mitt om hvem jeg er, og hva det er verdi i at jeg bruker tiden min på. Spesielt er det godt å bli mer og mer sikker på at jeg er verdt noe selv om jeg tilsynelatende ikke gjør noen ting. Det har vært veldig godt å holde fast på de siste månedene når senga har vært min beste venn.

Takk for et flott år til alle jeg har møtt, alle som har tenkt på meg og alle jeg har tenkt på. Sees i 2014!

Kollasjer

Strikkeåret 2012

Som vanlig synes jeg jo ikke at jeg har strikket langt på nær “nok” i 2012, men når jeg ser på denne kollasjen er det faktisk et par ting jeg ikke engang husker at jeg strikket i år, og jeg vet at jeg har hatt flere lengre perioder uten strikkepinner i hendene (ja, det var den bussturen til byen, og en gang på venterommet hos legen….:)

Det er et par ting jeg er litt ekstra stolt av også, opp til flere design-prosjekt og et par intrikate ting, som blondeponchoen og bunadstrømpene.

2012 i ord og bilder

Enda et år er gått og det er på tide med en liten årskavalkade

Januar 2012 startet med et heidundrandes nyttårsball på bibelskolen, der vi stilte som kokker


I februar fikk Kristine sin først konetur da Geir måtte til Bergen på medarbeidersamtale, og hun fikk være med. Valentins dag ble feiret med sushi på den restauranten der Kristine smakte sushi for aller første gang, i 2006


Årets store begivenhet startet den 8. mars. Livet tok en helt ny retning og vi samlet voksenpoeng i mengder da vi fikk tilslaget på en leilighet på Skullerud, vårt første felleseide hjem. Plutselig måtte vi pakke ALT, sparkle og male, gå i banken, signere papirer og så ble leiligheten på Trasop vist og solgt

 

I pinsa dro vi på den nå tradisjonelle turen til Hemsedal med storesøster, svoger og tremenning. Helgen gikk med til tur i skog og mark, med middag og rollespill som rekreasjon på kvelden.






 6. juni fikk vi nøklene til vårt nye paradis, eller GoK som vi kaller det. Kristines bursdag ble feiret med Peppez pizza og en blomsterbukett på et lite ledig bord midt i pappesker og malingspann. Sommeren i år gikk stort sett med til utpakking og innflyttingsfester. Det har vært utrolig koselig å bruke tid på å lage nye skapsystemer, henge opp bilder, fylle bokhyller og finne ut hva som gjør leiligheten vår til et hjem….vårt hjem.


I slutten av juni ble nok et år på bibelskolen avsluttet




Så var sommerferien i gang, og med dem kom en rekke avslutnings/innflytnings/bursdag- og sommerfester. Først for klassekamerater, så for familie.



Deretter stod vi foran årets utfordring: De fortapte pikers øy, en ukeslang laiv der vi skulle være kokker for 30 personer på leir utenfor Oslo i 1946. Stor suksess, og en fantastisk opplevelse, å lage ordentlig historisk bondekost på begrensede ressurser. Vi nevner blant annet håndplukket brenneslesuppe.



Ferien i år ble en uke på nytt og nyttig-tur til Dublin, Irland. Der fikk vi se gamle bibliotek og katedraler, Nasjonalstutteriet, Irlands eldste pub og kafè, vikingmuseum, japansk hage og irsk dans. På Killbeggan whiskydestilleri ble Geir sertifisert alkohol-liker, og på Guinnes ølbryggeri ble Kristine sertifisert guinness-tapper. Overalt ble det servert god irsk mat, inkludert minst to, helst tre typer potet til hvert måltid. 

 

Høsten kom og tiden gikk. Geir fortsatte jobben som vanlig, og jeg tok til på et tredje bibelskole-år. I år er opplegget 50% tid som «lærling» i menighetens bønnearbeid

Høsten vår har vært veldig sosial, med mange besøk til og fra familie og koselige dager med venner. Vi er så glad for at Geirs familie er så nær at vi kan stikke innom av og til, og at min familie gjerne tar en tur til storbyen når anledningen byr seg, siden bobilen nå får plass på gjesteparkeringen 🙂





I september kjørte vi til Røros rett før isen la seg for å laive litt igjen. Geir spilte en lokal bygdeoriginal, mens Kristine var en engelsk adelsdame på jakttur. (Bildet av Geir på «Tråillsaffari» vant oss et gavekort på 1000,- fra Ultra!).


I oktober klødde det i utfartstrangen igjen og vi tok oss en liten høstferieuke i Trondheim, der vi så igjen kjente og kjære spisesteder, butikker og venner fra Kristines studietid.



Og så ble det mørkt og kaldt og vi gikk i hi. Så kom julen, og med den MASSE herlig familietid. Vi feiret julaften hos Geirs bror, med hele hans familie, før vi kjørte opp til Molde for den tradisjonelle 1. juledagsmiddagen og stor feiring av Bestemors 80 år på nyttårsaften.






 Med dette ønsker jeg alle mine lesere et riktig godt nytt år!

Tenk, jeg har levd som frue i to år!

Av en eller annen merkelig grunn har jeg lagt meg til vanen å være syk på bryllupsdagen vår, så mye av dagen ble nytt på sofaen, men utpå ettermidagen dro jeg også i finstasen for å nyte en bedre middag på Ekeberg Restaurant med verdens beste mann 🙂

Kveldens 6 retter; fisk- og skalldyrtartar med mangochutney, soyasennep og tang, petit pois med trøffelskrem og bacon, kveite med smørsaus og gresskarsaus, lammeplomme med spinatkrem og gode poteter, ost med multer og stekt pumpernikkel og sjokolademoussekake med ananas-sorbet. Alt servert med tre smaker av en veldig spesiell saft.

Det siste året har virkelig handlet om voksen- og giftlivet. Vi har opplevd å være fra hverandre i lengre perioder, vi har gjort “jul hos hans foreldre”, kjøpt leilighet sammen, vårt aller første hjem, levd A4-livet, og også kjempet noen kamper; mot helsa, tidsklemma og kommunikasjonssvikten. Og på tampen av vårt andre år som EKTE par er vi enige om at vi er sterkere, nærere og klare for neste år 🙂

Er faktisk bare nødt til å vise frem bildene av meg i min nye favorittkjole.

Årets strikkekavalkade

Når jeg ser på kollasjen av det jeg har strikket i 2011 tenker jeg at det egentlig ikke var noe særlig til produksjon, men ved nærmere ettertanke var 2011 et stort strikkeår for meg. Jeg strikket flere store prosjekter som krevde lang tid og mye tålmodighet, noe som er stort for meg.

Et av prosjektene er Moriana-sjalet, som jeg strikket i K1B-teknikk, som jeg lærte på kurs på Knit Nation, årets store strikketur 🙂

Jeg har også gjort ferdig to større plagg; Petra-jakken og Still light tunika, og et par boleros i blondestrikk som også krevde sitt.

I tillegg har jeg brukt mye tid på å utvikle nye designer; min store stolthet DomPapp og PingVin og en del vesker til strikkeforumet.

Så alt i alt har det vært en fint strikkeår, selv om strikkekøen er vel så lang ved inngangen til et nytt.