Author Archives: kristine

Amalthea – Even more food, Pensjonat Hjerterdame

Joda, jeg skal skrive litt om laiven, men jeg må avslutte kostymeskrytet først. Jeg hadde også “liggende” noen antrekk som endelig fikk komme til sin rett. Først og fremst er jeg egentlig veldig fornøyd med gullantrekket mitt. Det er skjørt og topp laget av Sewsy, som jeg fikk for en del år siden, og som har en utrolig flatterende fasong. Problemet var at toppen ikke hadde ermer, og at jeg er litt større enn henne, så den fikk en uheldig glippe foran. Alt kan jo ordnes med bluser, men det jeg virkelig trengte var aftenantrekk, så jeg ville prøve å konvertere det. Jeg har også hatt liggende en bit mønstret silke, og jeg fant ut at disse to kanskje kunne redde hverandre fra å bli dømt til evig lagring. Jeg hadde lyst på et sånt elegant viktoriansk frontpanel med folder, men det skulle også være minimalt med arbeid, så jeg sydde i en stor firkant med strikk i toppen. Det ble “så der”… Jeg innså også at jeg kom til å få problemet med å kle på meg, så jeg sprettet panelet av i den ene siden. På den måten kunne jeg strekke panelet bedre bak snøringen, og ikke minst komme ut og inn på egen hånd.

Nok en gang feilet jeg på puffen, selv om jeg hadde lagt til litt på mønsteret, men Sewsy bedyret at de var helt korrekte for tiden, så det var ikke slik at jeg ikke tok meg godt ut, jeg bare ønsket meg litt mer puff.

20160912_195712

????????????????????????????????????

Arrangørene/ Chef Liam Noone og Fru Sophie Brun Dahl

På toppen der kan du såvidt skimte Hatten. Pensjonat Hjerterdame har selvfølgelig kontakt med en dugandes modist, så jeg måtte ha en ordentlig hatt.  Og så hadde jeg kjøpt litt forskjellige billige solhatter fra ebay nettopp med de viktorianske laivene i tankene. Valget falt på en liten barnehatt i plastikkstrå, der jeg løsnet pullen og fjernet noen meter så den ble betrakelig flatere, før jeg dampet livsviljen ut av den. Jeg hadde en liten bit nydelig hvit råsilke liggende som jeg kledte utenpå, og deretter var det tid for pynt. Om man googler viktorianske hatter ser man for at konseptet er “ha nok brem til å slenge på det du kan få tak i av pynt”, men jeg ville at stoffet skulle komme til sin rett, så min ble temmelig enkel… hvis man ser bort fra fuglen.

20160914_142124Sportsantrekket var merkelig nok det antrekket jeg gledet meg mest til å bruke, mest på grunn av blusen. Jeg fant nemlig et vidunder av en bluse (eller faktisk to like) på UFF, MED disse deilige puffermene jeg har fått virkelig forkjærlighet til. Jeg hadde også et fløyelsskjørt som jeg hadde laget til Christianus Sextus. Jeg hadde laget en merkelig lukkeanordning, så arbeidet med dette antrekket bestod av å sprette av midjebåndet og sy sammen skjørtet med en mer korrekt foldefordeling.

Det kom absolutt til sin rett under Hjerterdamelekene, da Sophie fikk vist alle de fine folka hvordan man kaster kål.

20161005_095001????????????????????????????????????

Laiven var fantastisk moro. Jeg skal ikke gi noe detaljert referat, fordi jeg helt ærlig ikke husker hva som skjedde når, men jeg hadde mange magiske øyeblikk. Sophie fikk endelig treffe sin bror og svigerinne, og hun fikk en stjålen halvtime i fred med sin nye ektemann, hun fikk prøvd å sitte i høysetet, konspirert for ung kjærlighets skyld og virkelig prøvd seg på vertinneoppgaven.

Det beste med denne laiven var å stå som arrangør og se at denne lille lekeplassen man har prøvd å spikre sammen ble tatt over av spillerne og omgjort til en gigantisk fornøyelsespark. Det var akkurat det vi ville, og jeg synes vi klarte det ganske så godt.

Nok en gang hadde Kjetil dratt med seg sitt autentiske kamera fra 1890-noe, samt et snapshotkamera fra 1903 og tok vidunderlige bilder av oss

hjemmeside

AnkaFurbs youtube-rapport

Terningkast

Bilder fra laivgalleriet

 

Lagre

Save

Den gyldne plan B

Til laiven Amaltha var det jeg virkelig trengte et dugandes kveldsantrekk. På UFF hadde jeg funnet to like skjørt som bestod av foldede paneler med bånd mellom. Jeg har bladd nok på pinterest til å vite at viktoriansk = folder, så jeg tenkte at jeg “bare” skulle sy de to skjørtene sammen i høyden og lage en passende topp. Da jeg hadde fullført første del av planen på sykveld sammen med tre venninner, ble imidlertid kreasjonen umiddelbart døpt “surret skinkestek”… det ble visst ikke så flatterende som jeg hadde håpet på. Jeg ville såvisst ikke gi meg og i flere dager gikk jeg og grublet på andre løsninger. Jeg gikk til og med så langt at jeg åpnet skjørtet i sidesømmen og la inn et frontpanel…det gjorde ikke saken bedre. Jeg hadde allerede bestemt meg for å bruke et rødlig taftstoff til topp, så jeg gikk over til å lage toppen i påvente av inspirasjon.

Som jeg sa i den forrige posten har jeg fått ny respekt for mønster. Til denne laiven “investerte” jeg i et bodice- mønster fra Truly Victorian. Det var veldig generisk (derav navnet “Plain Bodice”) og hadde mulighet for mye variasjon. Jeg har gått og grudd meg til bodicen, for det er alltid der det har blitt trøbbel og frustrasjon, men siden jeg har oppdaget at historiske mønstre er bedre enn moderne og jeg har scoret tonnevis med voksenpoeng i denne syprosessen var det bare å la det stå til. Så jeg tegnet, klipte og tråklet sammen toppen. Det viser seg at Truly Victorians mønstre og veiledninger passer meg veldig godt og dermed krever liten til ingen tilpasning.

Men der stoppet det. Jeg var nødt til å ta et valg. Nevnte jeg at jeg også har alvorlig beslutningsvegring? Det er ikke det at jeg er redd for å velge feil, det er det at jeg vet at ved å velge må man også velge bort noe og jeg hadde så mange fine stoffer. Til slutt ga jeg dog etter for gruppepresset og lot skinkesteken hvile i fred.

Heldigvis passet det røde stoffet jeg hadde sydd bodicebasen i perfekt til det nye valget av skjørtestoff. Jeg valgte å ikke fôre skjørtet. Istedenfor prøvde jeg meg på en annen viktoriansk favoritt: hem. Man lager altså den nederste kanten av skjørtet i et passende fôrstoff og vrangsyr det til skjørtets fald. Deretter begynner den svært omhyggelige prosessen med å få festet lagene pent sammen. Denne hemmen har jeg maskinsydd, tatt opp, håndsydd og tatt opp 2 ganger.

Etterpå sydde jeg på fløyelsbånd, og den store lærdommen er: DEKOR FØRST!!! Det forskyver seg nemlig. Det ble uansett veldig bra for første omgang. Jeg tror det vi har snakket mest om på de siste måneders sykveld er hvor mye vi har utviklet oss som syersker, og konsekvensene av det. Det ene er for eksempel at terskelen for suksess har blitt skyhøy. Ikke at jeg har hatt lav terskel for det noen gang, men vi er altså blitt så nøye på det at det er umulig å erklære seg ferdig fordi man faktisk er ferdig. Jeg kan faktisk helt ærlig si at jeg er kjempefornøyd med dette antrekket, men likevel kunne jeg holdt på og flikket på det i evigheter hvis det ikke var for at laiven snart skulle starte.

dsc03432En kunst jeg fremdeles ikke mestrer er lukking på skjørt. Altså…jeg klarer fint å lage lukkinger, men jeg har hele tiden hatt denne redselen for å plassere den endelige knappen og knapphullet. En laivers erfaring er nemlig at det kan variere ganske mye, så jeg har grublet mye frem og tilbake på løsninger som åpner for disse variasjonene. På noen skjørt er det enklere å for eksempel sy på flere knapper eller lage flere knapphull (se det rutete skjørtet i forrige post). Dette skjørtet hadde imidlertid ikke åpning for sånt (pun not intended). Jeg grublet litt frem og tilbake, jeg hadde ikke lyst til å sprette av midjebåndet heller, for stoffet var litt skjørt. Så fikk jeg den lysende idéen med å skape en fold i hver side vet hjelp av lukkingen. Det ga faktisk en veldig fin effekt.

dsc03415

sidestykkene hektet sammen

dsc03416

Frontstykket hektet foran sidestykkene

Som dere ser på bildet av mønsteret har denne bodicen en svært heftig dekor, såkalte Breteller (eller Breletter som jeg feilaktig kalte det ganske lenge). Jeg var ikke sikker på om jeg skulle ha dem, egentlig ønsket jeg meg de karakteristiske lammelårsermene, men nok en gang hadde jeg valgt et stoff jeg hadde begrensede mengder av, så jeg måtte trikse og mikse ganske mye for å få klipt skjørtet, og da jeg var ferdig måtte jeg ta til takke med moderate puffermer. Heldigvis hadde jeg en liten lengde igjen, som kunne bli disse Bretellene, så da ble det Breteller. Jeg ville nemlig at dette stoffet skulle komme til sin rett, og at det ikke skulle se om som om ermene var en skikkelig nødløsning (istedenfor en del av en god plan B). Jeg er veldig fornøyd med valget.

Det er absolutt denne bodicen som har krevd mest tid og arbeid Ikke bare måtte jeg tråkle bretellene fast for hånd, men den skulle jo også ha  fôr med spiler i! Jeg brukte noen timer på å måle, klippe og montere rigilenespiler i alle sømmene. Og så var jeg ferdig…trodde jeg

Mål 3 ganger, klipp én gang… det er alle syerskers motto…og likevel går det bare ikke inn. Da jeg skulle prøve toppen med korsett for å bestemme knappenes plassering innså jeg til min store gru at frontene møttes såvidt det var. Det var aldeles ikke plass til knapper der, nei. Heldigvis løste det seg svært enkelt med en liten plakett å feste knappene på.

Så…uten noe mer om og men (det har vel vært nok) vil jeg gjerne få presentere Sophies Aftenantrekk:

dsc03479

Breteller, puff og fløyelsbånd

dsc03482

Baby got back!

dsc03485

 

Lagre

Lagre

Miss Sewphie

Det er hele tre uker siden laiven Amalthea var ferdig. Sukk. Jeg burde vel skrive langt og intrikat om opplevelsen min, men det er så vanskelig når man har vært arrangør.

Denne gangen tenkte jeg istedenfor at jeg skulle fortelle dere om kostymene mine. Amalthea var vår jubileumslaiv, da jeg og min mann har laivet i henholdsvis 10 og 20 år i år. Likevel er dette første gang jeg virkelig har tatt meg flid i antrekkene. Det er ikke fordi jeg ikke har kunnet teorien, det er bare fordi jeg er så himla utålmodig og mester i prokrastinering og derfor aldri har giddet eller hatt tid til å gjøre ting ordentlig. Nå bor jeg imidlertid 5 minutter unna min venninne, som har tålmodighet til slike ting som å kniple kanter og håndsy all pynten og sånn, så et godt antall sykvelder sammen med henne har vært svært så effektivt.

Jeg bestemte meg for noen betingelser til kostymene:

  • Jeg skulle lage fra innerst til ytterst, undertøy først, deretter plagg og så dekor
  • Jeg skulle lage ferdig ett antrekk før jeg begynte på det neste.

Så først måtte jeg til pers med undertøy. Jeg fikk øvd meg godt på flatfelte sømmer, da jeg slet innmari å få til en chemise/serk som jeg synes satt godt. (Bloggposten chemisery).

Det nevnte vaskede stoffet ble til en serk som jeg i første omgang ikke ble fornøyd med, men da jeg nærmere laiven prøvde den på nytt var den plutselig blitt perfekt, så… da så.20160912_193958Etter en del forsøk fikk jeg også lagd store nok mamelukker. De ble skikkelig skikkelig fine, bare synd at stoffet ikke var så robust, og at jeg fikk en svært uelegant revne på ene skinka i løpet av laiven. På bildet har de desverre ikke dekor, jeg har sydd på både blondekant og “pintucks”. Jeg har nemlig oppdaget hvilken gave de ulike syføttene er! Jeg har alltid hatt mange ulike syføtter, men min forrige maskin hadde så mange funksjoner at jeg ikek tenkte noe videre over det. Etter at jeg solgte den gamle, utslitte maskinen min og kjøpte en mye enklere en begynte jeg å teste ut føtter. Pintuck-foten gir en flott effekt. En annen stor favoritt er “blind hem foot”, som jeg nå bruker til så og si all falding, både blind og synlig 🙂

20160912_235504

La meg presentere: mammalukkene!

20160827_133216

Pintuck-foten

Min syvenninne syr fantastiske ting, inkludert korsetter… på bestilling! Så jeg bestilte ett, og ble kjempefornøyd. Høyt bak, så vi unngår ryggvalken, og med SKJE på magen!!!

Jeg testa ut skjørtemønsteret på hvit bomull og det ble så bra at det ble til et skikkelig fint underskjørt. Med noe mellomverk jeg “hadde liggende” og noen timer med rysjing fikk det helt riktig form. Jeg oppdaget like før laiven at det desverre ble litt langt for antrekkene, men jeg løste det ved å sy inn noen liggende folder nederst. Siden jeg ikke hadde så mye tid igjen, har jeg ikke presset foldene. Det var uansett ingen som skulle se under skjørtene mine (trodde jeg).

20160912_235330

Undertøy bakfra

20160912_235648

Undertøy forfra

 

20160910_165056

rysj rysj og mere rysj

20160926_231800

Å sy folder i ettertid kan være en utfordring

20160926_232515

Underskjørt med reservefolder

dsc03394

Her er jeg altså i bare undertøyet. Håper ikke jeg blir sensurert!

Jeg har også erkjent at det virkelig er verdt å investere i mønster. Jeg har hatt svært dårlig erfaring med mønster tidligere, det har aldri blitt bra, så jeg har fått litt aversjon. I denne prosessen er en av mine største lærdommer at siden de i “gamle dager” sydde mye mer etter individuelle mål, tar også mønstrene fra den tiden mer hensyn til det og vipps; de blir også enklere å tilpasse.

Jeg har hatt utrolig mye stoff liggende til “en passende laiv”. Derfor bestemte jeg meg av alle ting for å bruke stoffet på et kostyme jeg har hatt liggende i lageret.  Det var egentlig mest for å teste ut skjørtemønsteret igjen, og det ble faktisk veldig bra, så da ble det slik. Jeg skulle lage dagantrekk, og jeg gikk og grudde meg til å tilpasse bodice, siden det er der jeg har klura mest før. Jeg hadde et par dagantrekk liggende, så det var ingen krise, men de hadde bolero, så jeg måtte liksom ha bodice for variasjonens del. Etter et par sykvelder sammen med spillerne våre hadde jeg imidlertid plutselig fått lånt vekk et par antrekk, så da kunne jeg spare både stoff og tid på å lage bolero likevel! Jeg synes det ble riktig så snasent, jeg!

Jeg lekte meg litt med plassering av blonden på skjørtet, jeg lurte på om jeg skulle følge stripene eller falden. Jeg hadde sett et bilde av en kjole der blonden møttes på skrå foran og hadde liksom bestemt meg for det, men siden jeg hadde begrenset med stoff, ble også skråningen begrenset og dermed ble stripene ikke så “bratte” som de kanskje burde. Det ble heller ikke likt foran og bak, men det hadde ingens verden ting å si.

Skjørtet fikk lomme i den ene siden, og jeg er så glad for at jeg gjorde det! Jeg skal aldri ikke ha lommer på laiv igjen! Lukking på laiv-klær er en skummel ting, for man kan ofte være mye mindre eller større på slutten av en laiv enn på begynnelsen. Eller fra gang til gang. Dette skjørtet hadde heldigvis potensiale for en smart løsning: jeg sydde en plakett i åpningen, med flere knapper i. (Den var først i det rutete stoffet, men siden jeg sydde lommen i fôrstoffet bestemte jeg meg for å bytte plaketten også, så det ble gul effekt i begge sidene.) Deretter sydde jeg knapphull i begge sidene av midjebåndet, og sånn har jeg mulighet til å knappe inn eller ut etter behov 🙂

dsc03405

Rutete dagantrekk

dsc03402

Rutete dagantrekk bakfra.

dsc03406

Plakketten til knappingen i siden.

dsc03409

Jeg skal ALDRI ha et kostyme uten lommer igjen!!!

dsc03410

Boleroens detaljer

dsc03414

Klar for piknik. Her ser dere formen på blonden

Jeg har sydd et antrekk til, men for at bloggen ikke skal bli for lang, og 2-åringen skal få lagt seg skal jeg fortelle om den i neste innlegg.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Du skal ære din far og din mor

Jeg har leste et sted at “du skal ære din far og din mor”, og med mine foreldre er det veldig enkelt.

Vi har nå bodd i huset vårt i snart 2 år, og begynner å oppdage ting som ikke fungerer optimalt. Vi har jo allerede gjort om et toalett til garderobe, men har fremdeles stående en del kasser i kroker og kriker av mangel på bedre løsninger.

Forrige helg arrangerte vi laiv (mer om det senere), og gira besteforeldre sier selvfølgelig gladelig ja til å komme hele veien fra Molde for å passe Viktor. Siden pappa er rørlegger tillot vi oss å spørre om han kunne ordne benkeplaten på vaskerommet som vi har hatt lyst til å flytte en stund. Det “eneste” vi måtte gjøre var å gjøre alt annet klart. Vi hadde bestemt oss for å ta det enkle skapet ut av gjesterommet vårt, og sette inn et dobbelt. Det enkle skulle flyttes til vaskerommet. Det ble litt mindre enkelt enn vi trodde, da det skulle vise seg at skapet var bygget inn i huset. Vi måtte røske løs basen, og skjære løs tapeten, og da skapet edelig var ute, var det til og med hull i taket der det hadde stått. Det var bra vi skulle sette opp et større skap på samme plass.

20160811_204258 20160811_20412120160811_21145120160811_211512Vi lempet skapet inn på vaskerommet og etter en del måling, prøving og feiling innså vi at vi måtte på Bauhaus og kjøpe planker til en ny base. Dagen etter var basen og skapet på plass, og resten av vaskerommet ble ryddet og tømt.

Vi kjørte til laivstedet onsdags kveld. Torsdag klokken 12 mottok Geir sms om at “vaskerommet var ferdig”… Vi kom hjem til et herlig funksjonelt vaskerom med plass til tørkestativet, skittentøyskurvene og de som skal vaske.

20161005_095945020161005_100016 20161005_100121Og som om ikke det var nok, hadde mamma tatt all klesvasken og vasket gulvene mens pappa hadde klippet gresset og trimmet grøfta (som var temmelig hårete), i tillegg til å underholde Viktor, stappe ham full av godsaker og kjøpe sårt tiltrengte barnehageklær til ham. Gode foreldre blir forfremmet til Besteforeldre, sies det. Veldig sant!

Viktoriansk Dampfpiknik 2016

Mitt nye favorittkonsept: Viktoriansk. Jeg lever og ånder Viktoria for tiden, da jeg arrangerer ikke mindre en to viktorianske laiver i år. Blonder, mamelukker, korsetter, etikette, mat og alt det andre som hører til den vidunderlige andre halvdel av 1800-tallet. Så da muligheten bød seg for å få være med på vaskekte viktoriansk togtur I  KOSTYME var det en selvfølge.’

Viktoriansk Piknik Christiania arrangerte altså i dag en tur med Tertitten-toget ved Urskog-Høland banen, og vi var med! Etter en kort, men artig togtur stoppet vi ved en stasjon der piknikbordene stod klare, pakket ut piknikkofferten og nøt et bedre piknik-måltid, før det ble høytlesning av viktoriansk krim fra De Dannede Krimforfatteres Selskap og en kort innføring i togets historie. Deretter ble det Kringle og Krim på Valstad Kafé. Dette ga absolutt mersmak og jeg inviterer og oppfordrer alle instendig om å delta ved neste mulighet, som jeg inderlig håper blir neste år.

Kostyme, ja…eller kan vi ikke bare si antrekk? For en del år siden kjøpte jeg et fantastisk viktoriansk antrekk på en laivloppis i Trondheim. Jeg har brukt det på en westernfest og en laiv, men det har liksom aldri kommet helt til sin rett, uten at jeg har skjønt hvorfor. Det siste årets fordypning i viktoriansk mote har gitt meg forklaringen; antrekket er designet etter 80-tallets forkjærlighet for store rumper (i vårt århundre var det vel på 90-tallet de “liked big butts”, men det ser ut som det er noe som går igjen), og derfor måtte det et av disse herlige kontrapsjonene til, et kjært barn med mange navn i varierende grad av moro; lobstertail, hummerbur, bustle, rumpebur. (videoen er og forblir sidelengs, men effekten er likevel festlig)

Jeg har faktisk sydd et slik, til en laiv jeg egentlig skulle på, men som desverre ble avlyst (buuu!), derfor kom jeg aldri så langt som å få satt i spiler. Og derfor måtte jeg låne et bur av min kjære T-venninne, og det gjorde sannelig susen. Du kan gjerne påstå at jeg ikke er snasen, men ingen vil tro på deg. Prikken over i-en er at Geir også stilte i sitt kvasi-viktorianske, usannsynlig festlige antrekk. Og kirsebæret på toppen var jo selvfølgelig de ca 30 andre som også stilte svært pent antrukket og i god viktoriansk stemning.

20160821_130809

Håkon 7 satt her i 1896, Harald satt der i 1996 og i 2016 Geir.

20160821_130926

Denne vognen er bygget i 1898

20160820_140005

He likes big butts

20160820_143739

Drømmer om neste tur

20160820_143632

 

 

Rolias morgengry – Når endetider møtes

Jeg pleier jo å blogge om laivene jeg drar på. Jeg syne bare det er så vanskelig å blogge om denne laiven. For det første var jeg arrangør. Jeg har vært med på den 10 måneder lange prosessen med å lage denne laiven, og det er ikke noe jeg kan dekke i ett innlegg. Jeg lærte masse om hva som fungerer og ikke. Kanskje jeg en gang skal skrive litt om lærdommer jeg har fått som arrangør. Men ikke nå. Akkurat nå tror jeg bare jeg skal si meg fornøyd med at laiven er vel overstått, uten altfor store kriser, med overvekt av fornøyde spillere.

For det andre varte laiven en uke, og allerede tredje dagen hadde jeg mistet oversikten over hvilke av de store og små scenene som gjorde inntrykk på meg som hadde skjedd når. Det skjedde noe hele tiden, jeg hadde masse indre spill, og enda mer ytre spill, så jeg tror egentlig ikke jeg er i stand til å gi noe referat fra denne laiven, og jeg er usikker på hvor interessant det er for andre også. Den sterkeste følelsen jeg sitter igjen med er nok alle de gangene jeg satt og skuet utover stedet og så alle karakterene i aktivitet. Uansett hvor mye eller lite jeg fikk spilt med dem, var hver enkelt spiller med på å gjøre fantasiverdenen virkelig for meg, ved å være der, gjøre sin greie og på den måten skape noe større.

For de som ikke vet det spiller jeg altså Keiserinne Morania Maalt av Rolia. Morania er adelsdame tvers igjennom og har sittet i eksil i silkekjole de siste 7 årene, helt til i fjor høst. Da hadde hun fått nok av at Den store stygge heksen Serima tyrraniserte folket og landet hennes, og tok på seg bukser og kevlarkorsett for selv å dra ut i krigen for å lede den Rolianske delen av De Allierte Hærstyrker. Den allierte hæren gjenerobret ganske mange områder i vinter, men skulle nå ta en pause for å bivåne kroningen av Prins Selinus II av Stalia, landet Rolia løsrev seg fra for flere år siden, og som de naturlig nok har et anstrengt forhold til. Jeg fikk uventet godt spill med Kong Selinus II, og Keiserinnen og Kongen fikk svært god kontakt og begynte å bygge solide broer. (De ble selvfølgelig brent og ødelagt i slutten av laiven, men det var utrolig gøy så lenge det varte). Som referatet til Bibliotekar Tullia sier: “Keiserinnen og Kongen liker hverandre svært godt”.

Gruppen min, aka Det Rolianske Hoffet, var som vanlig fantastisk. Vi fikk alle mye å henge fingrene i på hver vår front, men det fine med Hoffet er at vi alltid vet hvor vi har hverandre, og at vi sjekker inn jevnlig. Ikke minst fikk jeg en gang for alle uttrykt min verdsettelse av mine trofaste medarbeidere da jeg tilbydde mitt liv i bytte mot min dyrebare rådgiver Theos’, som hadde fått pest. Døden, representert av Lammet, satte såpass pris åå min villighet at hun helbredet ham uten vederlag. Magikerene Viktus sprang rundt og gjorde ritualer, og endte med å øke det magiske nettverket vårt med 1 vampyr og 1 fjellvandrer. Sylvia Marosia, øverst på listen over ettersøkte for landforræderi, meldte seg selv til ambassaden, og ble etter rettsak for fullt Roliansk magistrat dømt til døden i form av  livstidstjeneste for landet sitt, og viste seg som raskt reformert og trofast roliansk soldat.

20160705_174401I fjor høst møtte Keiserinne Morania Melinda Maalt av Rolia Myst Marius Markusson Milesteg, en eldre mann som hadde viet sitt liv til å spre kunnskapen om menneskenes opprinnelse, fra Tamaya, en gammel ruinert nasjon som nå ligger under Stalia, og de utviklet “en greie”, en herlig salat av diplomatisk mareritt og politisk kaos, kleine fjortisfornemmelser, subtil romantikk og familiedrama. Det må bare bli forviklinger når en overparanoid Keiserinne som har sittet i eksil hele livet, med unntak av en kort visitt tilbake til hjembyen for å gifte seg i et slags fornuftig tvangsekteskap, ha bryllupsnatt og sende mannen ut i krigen skulle finne ut av dette med kjærlighet sammen med en misjonær. Det endte ihvertfall med et frieri i skogen (og et ja), så nå er det bare for magistratet å finne ut av detaljene. Og for noen å brodere det hefitge monogrammet på 500 servietter (MMMMMMM).

Alt dette gikk for seg på Krakossæter, en speiderleir i Nittedal, som for anledningen var omdøpt til Kongslund i Stalia. Det finnes knapt mer paranoide skapninger i universet enn Morania (den naturlige konsekvensen av at de fleste hun har hatt nære relasjoner til, samt en håndfull andre, har prøvd å drepe henne), så Hoffet hadde takket pent nei til rom i herberget og satte nok en gang opp teltleiren sin. Denne gangen hadde vi utvidet til to telt, og delt jenter fra gutter, og vi fikk selskap av et følge Tamayanere (inkludert den tidligere nevnte kjæresten), samt Ridderne av Kronen, tre riddere som kom hjem etter tjue år på eventyr, og brakte med seg Rolias krone, som utpekte Rolias rettmessige hersker. Den ble satt på Keiserinnens hode og lyste sterkt og blått som et håp for alle ekte Rolianere.

20160715_000918Jeg hadde altså dratt med meg sakserteltet mitt, med blondegardiner og eget bad, samt en slagbenk som ble omgjort til dobbelseng om natten, en kjøkkenøy som fungerte sånn cirka nesten, et vakkert utskåret spisebord, utskårne dragestoler, faner og flagg, solcellelamper, vakuumbrygger med gassbluss og sølvtøy til tolv. Noe fungerte veldig fint, andre ting fungerte aldeles ikke, og i ettertid har jeg brukt masse tid på Pinterest og camping-sider for å finne ideer og veiledninger til gode løsninger for fremtiden. (fortsettelse følger!)

20160703_195323 20160618_143315Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er glad for at jeg sa ja til å være med i arrangørteamet til Rolia, og at jeg dro på denne laiven. Med det vil vil jeg takke for denne gang. Rolia – non plus ultra20160713_113003

Lagre

Masse nye møbler, noe montering kreves

For et par år siden hadde jeg en samtale med en veldig fin dame og innså mitt store problem; Jeg er altfor kreativ og har så mange prosjekter i hodet kombinert med intens beslutningsvegring og perfeksjonisme. Det gjør at jeg mentalt står og ser på denne svære haugen med ting jeg skulle ha gjort og ikke aner hvor jeg skal starte, fordi jeg er redd for både å starte i feil ende og at det jeg ender opp med å gjøre ikke blir bra nok. Resultatet: Listen vokser og motet krymper.

Denne fine damen hjalp meg også å forstå at det er bedre å starte etter eller annet sted, gjøre bare én liten, enkel ting, enn å bli stående på stedet hvil. Så jeg prøvde det, og det funka veldig bra. En periode fikk jeg gjort MASSE!

Så har det stagnert litt. Jeg er og blir et skippertaks-menneske, og har til dags dato ikke klart å begynne på noe jeg skal gjøre litt hver dag og holdt meg til det. Et godt eksempel er denne bloggen. Jeg har mange blogginnlegg og prosjekter jeg skulle blogget om, men hvor skal jeg begynne? Så idag bestemte jeg meg for å begynne med det siste; denne dagen.

Vi har nå bodd i huset i halvannet år, og jeg begynner å bli rastløs. Typisk meg. Etter så langt tid i en bolig må jeg bare ominnrede, male noe eller endre stilen. Og i motsetning til alle andre “hjem” jeg har hatt, er det meningen at jeg skal bo i dette huset i mer enn to år. Vi har også bodd oss litt inn og begynt å merke de tingene som ikke fungerer for oss. Så man kan si at det klør litt i fingrene.

Derfor bestemte vi oss for å dra på Ikea. Kjempelurt, tenkte jeg, mandag formiddag etter at ferien er ferdig, da får vi nok hele stedet for oss selv. Ja, særlig. Det er Norway Cup, snart skolestart og buss for tog = biler overalt, folk overalt og kø overalt.

I tillegg skulle vi innom A-møbler for å se på ny sofa. Da vi kjøpte huset kjøpte vi også flett ny, stor, deilig og stilig sofa med masse plass til å slappe av. Da vi endelig fikk den tok det ikke lang tid før den begynte å nuppe, og stoffet klødde. Da den før sommeren revnet i den ene sømmen reklamerte vi høylydt og fikk tilgodelapp. Vi oppdaget enda en merkelig greie; når det kommer til de store avgjørelsene fungerer vi på impuls, vi ser noe som fungerer og som vi liker og signerer på under tre kvarter. Det skjedde med bilen, huset og nå med den nye sofaen. Selgeren foreslo noe, det passa oss godt og vi sa ja med stort engasjement. Så skulle vi en etasje ned og kikke på litt småting. Da endte vi opp med å krangle om en knagg til 79,-…. På Ikea også bestilte vi garderobe for et par tusen ekstra, mens det hageteltet som var på salg ble ikke med hjem. Så, etter utallige timer blant møbler og fremmede var vi endelig på vei hjem. Da tikket det inn varsel om en annonse fra Finn. “Masse greier gis bort”. Jeg kikka på bildene; retro stoler, antikke stoler, treverk, og masse spennende.

Ja, jeg er også relativt dårlig på å fatte meg i korthet og komme til poenget, og foregriper kanskje begivenhetens gang. Jeg var jo på laiv i begynnelsen av juli, og hadde dratt med meg ganske mye greier for å bo i telt en uke. (Det er et av blogginnleggene som ligger i eteren enda.) Resten av ferien har jeg brukt på Pinterest og camping-sider for å finne bedre leirløsninger. Prosjekt-listen har altså vokst en del, og jeg er nå på utkikk etter ting jeg kan bruke som grunnlag for kule leirgreier. I tillegg hadde denne damen en masse gammeldagse skolestoler som jeg, med mitt store hjerte, har adoptert. Så…egentlig har jeg bare skrevet dette blogginnlegget for å fortelle at jeg håper det blir en del rekreasjon, gjør det selv, og hjemmeforbedring i bloggen fremover.

 

 

Løvine

Av og til blir jeg fascinert av obskure ting. Jeg er veldig fascinert av flotte hager jeg ser på tv, og min bestemors hage har alltid vært et ideal for meg, så da jeg fikk hus med hage begynte jeg å drømme. Jeg har en tavle på Pinteres med det uheldige navnet Drømmehagen. Problemet er at jeg ikke har veldig grønne fingre eller tålmodigheten som kreves til en del overdådige prosjekter. I og med at vi heller ikke skulle være hjemme noe særlig på sommeren i fjor, bestemte jeg meg for å gjøre det enkelt. Jeg gjorde et lite prosjekt med lagvis potetåker (funka ikke særlig bra). I tillegg bestemte jeg meg for å gjøre noe med all poppeloppen som bugner rundt husene i nabolaget. Jeg vet ikke hvorfor jeg visste at poppeloppe var mye bedre enn sitt rykte, men jeg begynte ihvertfall å google og fant utallige sider som skamroste denne flotte blomsten, som så ufortjent kalles ugress. Forvirret? Ja, jeg innser at poppeloppe ikke er et vanlig ord. Jeg snakker altså om Taraxum Officialis, aka Løvetann.

dandelion teeth of the lion

Så jeg skrev ut oppskrifter og startet å plukke. På tips fra internettet gjorde jeg også noe “smart”, jeg postet i Facebookgruppen til gata (jadda) at jeg betalte for løvetannblomster om noen barn hadde lyst til å plukke for meg. Et par dager etter måtte jeg ut med 500,- til en glisende gutt i bytte mot et ikea-nett med gull.

Jeg renset, saftet, syltet, kokte og helte. Resultatet ble imponerende mestringsfølelse og et fargerikt kjøleskap. På bildet ser du (f.h) saft, gele, sirup, pesto og tinktur. Alt smakte også overraskende friskt og godt. (Hvorfor har jeg ikke blogget om dette før?). Desverre fikk det at jeg er ny på en del husmorsysler litt triste konsekvenser. Enten var det menneskelig svikt i renseprosessen, eller at glassene ikke ble kokt bra nok, som gjorde at det meste gjæret 🙁 Men vi har hatt gele til vaflene en stund, og sirup har vi fremdeles. Tinkturen er også god å ha når vannet samler seg i bena.

DSC_1059Det støste prosjektet var to plastkanner med det som forhåpentligvis skulle bli vin. Hvorfor i all verden skulle jeg sette vin, jeg som ikke drikker vin? Fordi det er gøy, vel! En hurtigvin og en vanlig vin ble stående og boble på vaskerommet vårt. Etter noen måneder lærte jeg å “stikke om”. Og så stod de der da, disse kannene. For meg smakte det eder, galle og annen styggedom, men det gjør jo nesten all vin for meg, så det var liksom ingen indikator. Etter en vinsmaking i Macedonia i fjor kunne jeg konkludere med at min vin ihvertfall var en del sterkere enn gjennomsnittet, eller at den bare hadde feila fullstendig. Så jeg lot den bare stå, jeg.

Så kom selve mesteren på besøk; Pappa. Han fikk en skvett i et glass, og jeg ventet på bekreftelsen om at det bare var å helle ut skvipet. “Nam nam!” sa min far, vinbryggeren. Jeg har visst, med all hard innsats, klart å lage en vin som forståsegpåerne liker! Og da vi dagen etter målte med “vinometeret” (det er en greie!) uttrykte pappa stor imponade når vinen sank ned til 21%. Så sterk vin hadde han aldri klart å lage! Jeg kan vel si det så forsiktig som at jeg var litt stolt (selv om trikset er å gjøre så lite som mulig, og stikke om hvis du kommer på det).

Så da var det bare å få vinen på flaske.  vlcsnap-2016-04-29-10h40m44s82320160426_225937Jeg har hatt en flott logo i tankene ganske lenge, men mine evner med tegnesaker er ikke i nærheten av fantasien min, så jeg gjorde det enkelt og tok kontakt med en dame på Fiverr. To dager senere hadde jeg min nyyyydelige logo i innboksen.

Lovine_2014_transparent_BG_rev_1La meg presentere: Løvine 2014, limited edition dessertvin av poppeloppe. 20160426_232624

Fra vannklosett til walk in – closet

Det har vært helt greit å ha et lite toalett i tillegg til bad nede. Vi har spøkefullt døpt det lille toalettet “jentedoen”, mens badet er “guttedoen”, fordi Viktor har alle sakene sine der, og det lukter bleier, mens “min” do har produkter for kvinnehygiene (BIND og TAMPONGER!! Se! jeg sa det!!) og den fine håndsåpen.

Samtidig innså vi at det er ren skjær luksus å ha et lite toalett når huset faktisk har to bad, mens uteklærne flyter rundt, evnt er stappet her og der, så vi aldri har oversikt over hva vi faktisk har. Vi har endt opp med duplikater av sko, luer og ytterjakker til gutten fordi vi har glemt at vi har noen liggende “på vent” i en eller annen skuff i et eller annet rom… Det vi sårt trengte var ETT sted å samle ALLE uteklærne. Derfor bestemte vi oss rett og slett for å raske ut doen og vasken og sette inn hyller og stenger, og la toalettet bli gjenfødt som garderobe.

Det er jo ganske enkelt når man har en pappa som er kombinert rørlegger og tussete bestefar, og gjerne tar med verktøykassen og fruen og dra på helgetur for å ….jobbe… Som ekstra insentiv fant vi for en stund siden ut at en av grunnene til at det lukter litt stramt på badet er at klosettet hadde en skade i sisternen som påvirket vanntilførselen. Derfor flyttet vi jentedoen inn på guttedoen, så alle kan føle at de eier rommet (en utrolig dyp forklaring på den praktiske løsningen av et lite problem:)

Når man først har handyman-krefter og barnevakt i hus er det bare å dra frem lista. I tillegg til toalettet har pappa fiksa skeiv dusjvegg, luke til badestampen, krok til hengestolen, sand i sandkassa og godkjent planer for lettvegg og ny garasjeport. Mamma har stilt som barnepike og løpt mellom sandkasse, trøtraktor og stellebord (Og betalt flere sårt tiltrengte skopar til Viktor.

DSC03005Samtidig har Geir skrudd opp hyllene i garderoben og ryddet inn klærne, skrubbet veranda og tram, vasket gulv og støvsugd, mens jeg har vært arbeidsleder, og luket litt i bedene.

20160410_191357

Vi har til og med rukket tre turer i badestampen i løpet av 24 timer, flere utsøkte måltider (pizza fra stenovn, biffgryte og ølhøne) og flere omganger spill. Nå sitter vi i sofaen i rent og ryddig hus og koser oss med stillhet og gode minner.

DSC03018Jeg skal også skrive noe om poppeloppevinen min, et eksperiment jeg trodde jeg hadde mislykkes fullstendig med, men som har blitt skamrost av pappa i helgen.

Chemisery

Dette blir DET STORE LAIVÅRET!

Jeg er med i et større arrangørteam for en mega-fantasy laiv som går av stabelen i juli. I tillegg skal jeg altså lage mat på en 1888-laiv, og deretter arrangere en 1899-laiv og medarrangere en 1879-julelaiv. Man kan kanskje si at jeg lever en del i Viktoria-tiden for tiden.

Man må jo ha noe å ha på seg, og sånn sett er Pinterest min beste venn og verste fiende. Endeløse mengder inspirasjon og informasjon er fint, om enn litt hardt for beslutningsvegringen. Som en del av prokrastinasjonen, og fordi jeg begynner å bli voksen og smart, har jeg faktisk gått til det ekstreme steget med å begynne i riktig ende (bokstavelig talt). Jeg har sverget at jeg skal gjøre ferdig undertøyet før jeg begynner på kjolene! Så jeg begynte….

Jeg har et par mamelukker som jeg har arvet av mamma, som hun sier er enda eldre. De er fantastiske, men også så lappede og slitte at de ikke duger. Så de skulle jeg rekonstruere. Jeg siktet, knep øynene igjen og klippet. Det viste seg at det var to relativt ordinære tøystykker med kurver til bena og folder til rompa. Jaja.

20160214_141406Så dro jeg på Stoff&Stil (som etterhvert begynner å få kjennskap til laiv, og synes det er helt naturlig at vi snakker om korsetter, krinoliner og andre viktorianske rariteter i klippekøen. *mer om rariteter senere) og kjøpte lin. Skal det være, så skal det være ordentlig!

Klippe klippe, sa kjerringe. Jeg er nemlig ikke blitt gammel og vis. Klipte, sydde og prøvde….og fikk den ene foten nesten nedi. Åja, det var derfor jeg investerte i 50 meter billigbomull…for å sy prøveplagg… men disse mamelukkene passet jo! Jaja, er det noen som vil ha et par mamelukker? Værsågod, Jenny! Gikk tilbake til mønsteret for å legge til plass til … alt.

Andre akt i “Kristines mer erfarne tilnærming til kostyming”: Serk (eller Chemise om du vil)

Jeg hadde funnet et kjempefint gratismønster og tenkte at nå skulle jeg sannelig vise “dem” (hvem nå enn det er) at jeg kunne skalere mønster, ja. Så jeg satte meg ned med ruteark og skisser, og jaggu gikk det uten særlig problemer. Her hadde jeg faktisk tenkt at jeg skulle prøve i et annet stoff først, og gikk løs på noe lin jeg har ihjelfarget, som jeg tenkte jeg kunne bruke på fantasy-laiven. Så jeg la på mønsteret, la til litt midt på, for jeg er jo en del større en disse viktorianske modellene og klippet… Til mitt forsvar må jeg si at jeg tror ikke det var klippingen sin feil, eller mønsterskaleringen. Jeg tror bare ikke dette mønsteret passet meg helt. Det så ut som en sånn 80-talls gravidkjole, med en udefinerbar “greie” på ryggen. Stroppene gikk heller ikke helt opp på skuldrene, men det skulle visst løses med blonder, den viktorianske gaffa. Jeg kastet prøven og la mønsteret til side.

20160214_195730Heldigvis er min vennine Te omtrent like ressurssterk som Pinterest, og hun hadde et mønster jeg kunne bruke. Så jeg tegnet, MÅLTE, og  klippet. Det var det jeg rakk den sydagen, så jeg tok med meg herligheten hjem. Dette plagget har kiler. Jeg er kilen. Det er nok derfor jeg aldri forstår hvordan jeg skal tilnærme meg kilene. jeg hadde en veiledning til å sy sammen Chemis, så jeg brukte den..og innså på et punkt at veiledningen og delene ikke hørte sammen. Jaja, det ble fint lell. Faktisk kjempefint, da jeg fikk til noen imponerende nøyaktige franske sømmer og en blondedekor som til og med Dronningen selv ville nikket anerkjennende til. (Hun ville ihvertfall ikke snudd seg i graven).

20160407_115258 20160405_002031 20160404_150927Ferdig! Prøvetid!…Kristine…når skal du lære å MÅLE først og sy etterpå? Neste gang! Ok. Tilbake til klippebordet. Jeg gikk til det drastiske skrittet å printe ut alle arkene i e-mønsteret til veiledningen jeg hadde brukt, tape, klippe og overføre til mønsterpapir (jeg kjenner voksenpoengene trille inn igjen). Jeg hadde liggende noe bomull som jeg hadde kjøpt til en bluse til et prosjekt som aldri ble noe av, så nå skulle jeg bruke alle voksenpoengene mine og faktisk sy en provisorisk prøve. Det var veldig lurt, for chemisen ble veldig fin den, men litt trang i ermene. 20160407_115601

Så nå var det bare å legge litt til når jeg gjorde det ordentlig i den deilige bomullssatengen jeg hadde kjøpt på Stoff&Stil ekspedisjon #7. Jeg har til og med vært så flink å vaske stoffet!!! så nå skal det bli mamelukker og chemise. Stoffet må bare tørke først.

Lagre