Årets prosjekt

I min familie er det en sterk bunadstradisjon. Bestemor har hedmarksbunad, mamma og tantene mine har bolsøybunad. Da pappa ble 40, ønsket han seg kystdrakt, og da jeg skulle konfirmeres ville jeg ha det samme. I voksen alder har min søster skaffet seg hedmarksbunad. Jeg har med tiden hengt kystdrakten i skapet og overtatt mammas gamle.
Da Geir kom inn i familien, viste han med en gang at han satte pris på denne tradisjonen og ga uttrykk for at han alltid hadde ønsket seg bunad, og vi bestemte oss for å bruke litt av pengene som var igjen etter leilighetssalget på dette.
Vi kikket oss rundt, det var mange muligheter. Jeg er av den oppfatningen at man bør ha en viss tilknytning til stedet man skal ha bunad fra, men hvis man går tilbake til besteforeldre har altså Geir tilknytning til Sør-Trøndelag, Oslo og Bærum, og nå også Romsdal ved ekteskap. Våre kriterier var i tillegg at vi begge skulle like bunaden, og at det var en fordel viss den til en viss grad passet til min bolsøybunad.   Aller helst ville jeg ha sydd bunaden selv, men ingen av de potensielle kan sys av privatpersoner.
Til slutt endte vi opp på Embetsmannsdrakten, en kopi av en mannsdrakt fra 1800-tallet, relativt ny på bunadsmarkedet. 

Siden jeg ikke kunne sy selv, måtte jeg ihvertfall strikke bunadstrømpene. Jeg kjøpte materialsett i oktober, og grudde meg i to måneder før jeg begynte. 9. desember la jeg opp på pinne 2 og satte i gang med fletter og perlemønster.
I to uker brukte jeg all ledig tid på strømper, og 0200 natt til julaften var verket ferdig. Stiver armer, og øynene i kryss, men vel fornøyd krøp jeg tilsengs.
2. juledag hentet vi drakten 
 
og dagen etter kledde vi ham opp for en fotosesjon i vakre kystomgivelser. 

One thought on “Årets prosjekt

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *