…And a Partridge in a bedspread

Så… denne kokka var ikke av den jålete typen og likte seg best foran komfyren. I Whitmore-huset var det tradisjon at personalet “fikk lov til” å spise julaften-middag sammen med herskapet, og det var den ene dagen i året Agatha grudde seg til. Hun hadde imidlertid pyntet uniformen sin med knapper bak på uniformen sin.

Kristine hadde derimot veldig lyst til å sy en pen aftenkjole, og etter litt fundering kom min med-arrangør på en fantastisk plan; Kokkas ektemann hadde vært overseer på Whitmores fabrikker i India de siste 17 årene, så det var ikke akkurat noe lidenskapelig ekteskap, men han sendte alltid spennende gaver. Cue; julekjole.

dt11841Det er ikke sikkert noen andre enn meg klarer å se hvordan, men dette er altså kjolen jeg brukte som inspirasjon. Det er én overordnet årsak til det:  I innlegget Den gyldne Plan B fortalte jeg om de to fantastiske skjørtene jeg hadde kjøpt, som ble døpt “surret skinkestek” og forkastet som antrekk til Amalthea. Vel… i 1879 er overkjole eller overskjørt nesten uunværlig, og dette ble redningen for skinkesteken, som nå ble gjenfødt som underskjørt. Det var jo så og si ferdig. Jeg sprettet opp sømmen bak, så jeg hadde litt mer rom å bevege meg i, og lagde først knapphull og knapp som lukning. Det ble akkurat litt for knapt, så jeg endte med å bruke knapphullet til snøring i stedet, og det funka som ei kule.

dsc03580 dsc03583For en stund siden hadde jeg gjort alle laiveres store drømmekupp; de hadde salg på sengetøy på jysk, og jeg kjøpte sett i bomullsateng med strukturstriper, i en nydelig lilla. Jeg funderte på om jeg skulle ha topp, overskjørt og underskjørt, men fant ut at jeg hadde lyst til å lage overkjole med slep. Jeg har siklet på så mange “polonaiser” siden jeg begynte å undersøke viktoriansk mote, og det er en av mine favorittkonstruksjoner. Jeg liker spesielt de der bakstykket har vanlig lengde og stikker ut på egenhånd. Ikke minst gjorde det det enklere å matche stripene, som er min store besettelse. Jeg ble veldig fornøyd med dem!

bakdelDette kostymet ble overraskende fort ferdig, spesielt siden jeg egentlig ikke hadde noen konkret plan, men prøvde meg mye frem underveis. Det pleier jo å ta meg en evighet å ta beslutninger, men denne kjolen syntes å ha sin egen vilje. Jeg brukte mønstrene jeg hadde til skjørt og overdel og la rett og slett det ene over det andre. Jeg klipte en god lengde med stoff i skjørtet mellom sidestykkene. Tradisjonen tro måtte jo et eller annet bli kluss, og da jeg skulle begynne å montere oppdaget jeg at jeg hadde snudd sidestykkene feil vei, så jeg måtte klippe nye. Godt jeg hadde mye stoff.

Det er blitt så og si rutine å klippe, interface, sy innsnitt og montere overdeler, så selve overkjolen var ferdig på noen timer.  Jeg brukte litt tid på å eksperiementere med stoffet bak, prøvde ulike folder og rysjer, men fant ut at jeg faktisk bare skulle sy en rett søm så stoffet fikk et “hjørne” bak, en såkalt “burnous pleat”. Jeg brukte resten av stoffet fra underskjørtet som rysje på ermene, og til en liten “hale” under kanten på bakstyggene. Jeg la “hjørnet” over denne lille effekten, og for å toppe jålefaktoren dekorerte jeg opphenget med en gullknapp og hengte på en diger dusk.

Jeg hadde heller ikke tenkt veldig nøye gjennom at overdelene på denne tiden var litt lengre enn på 1890-tallet, og at skjørtet også var ganske langt i utgangspunktet, så jeg måtte trimme lengden på siden av kjolen ganske mye for å unngå konstant snubling. Jeg ville ha slep, og mønstrene gjør det veldig enkelt, mange kjoler har rett og slett bare lenger bakstykke, altså en firkant som ligger rett ut fra resten av kjolen. Jeg hadde lagt til lengde for slep også, så da jeg hadde stusset av lengdene ble det temmelig imponerende. Stoff med striper er veldig takknemlig å jobbe med, det er så lett å folde. Så slepet fikk noen folder nederst, i tillegg til haledekoren, for å få den fine 1879-puffen bak på skjørtet.

dsc03587dsc03597Jeg laget forstykket på overdelen som et løst panel med dobbelknepping. Jeg monterte riktignok panelet fast i den ene siden for å spare meg 15 knapphull. Det meste av tiden jeg brukte på denne kjolen gikk til å klippe, dampe, rullekante og rysje flere titalls meter med stoffstrimler, som ble montert langs kanten på hele vidunderet med fløyelsbånd.

overdel Det ble mye gisp og sukk da Agatha åpnet en stor, myk pakke på kjøkken tidlig på julaften. Og selv om Agatha motvillig gikk med på å ta på seg denne herligheten som har fått det passende navnet “Sengeteppet”, følte Kristine seg veldig flott på julemiddagen.

Det er egentlig veldig dumt at jeg ikke fikk tatt noen bilder med meg inni kjolen, og ble nødt til å fotografere Sengeteppet med blitz i vintermørk stue. I tillegg oppdaget jeg for sent at kanten hadde krøllet seg. Men her er den altså.dsc03608

Save

3 thoughts on “…And a Partridge in a bedspread

  1. Kara

    Jeg har det samme sengesettet :p Men sydukken din kler det mye bedre enn sengen min.

    Kjolen ble helt nydelig! Håper jeg får sett den på ekte en gang også.

    Reply
  2. Pingback: …and a Partridge in a peartree – Kristine PGs laiv-cv

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *