Monthly Archives: January 2017

I made (t)hat!

Jeg har lenge hatt store intensjoner om å tre inn i modistenes verden, og jeg har laget en egen Pinterest-tavle der jeg samler hattemønster som bare er nødt til å bli en realitet. Det er bare det at….jeg har en del andre tavler også, kostymer å sy, plagg å strikke, barn å oppdra, jobb å skjøtte, en mann, venner og en Perlehøns i et Pæretre. Så det er ikke blitt den helt store produksjonen.

Et av disse flotte mønstrene er Ship&Shore-hat. Jeg tror det er fordi den har elementene jeg elser: relativt enkel konstruksjon som ser komplisert ut til slutt. Ikke minst er den anvendelig, men også perfekt til magiske laiver, så da jeg ble invitert til en liten mini Harry Potter-greie måtte jeg jo bare til pers. Jeg tror et av nyttårsforsettene er blitt at jeg må lage noe nytt til hver laiv… det er jo kanskje ikke noe stort og revolusjonerende forsett, men det er nå der.

Da jeg for en stund siden var på Stoff&Stil grabbet jeg med meg en bit med oransje ullblanding fra restebordet. Før i tiden (sånn 2012) hamstret jeg fra det bordet, og endte opp med hauger av biter jeg aldri fikk brukt, samt 50 små firkantmapper som fremdeles venter på at jeg skal i bursdag til noen som ikke allerede har fått en, så jeg har jobbet hardt for å bli mer kresen akkurat der. Men dette stoffet skulle altså bli hatt.

Mønsteret hadde typisk 50-tallsinstruksjoner: kort og konsis, med mer vekt på kort enn konsis, så jeg erkjente at det måtte lages en prøve, regnet med at det var enklere å forstå når man hadde herligheten foran seg, og fikk rett i det. Jeg printet ut mønster, tapet, klipte og tråklet sammen en provisorisk hatt i ubleket lerret.

20170119_204433Egentlig er hatten to vrangsydde kjegler. Det er bare det at den ene skulle ha kontrastpaneler og derfor var delt i tre på en litt tungvindt måte. Mønsteret kunne garanter vært mer praktisk skissert og det tok litt tid før jeg fant ut hva som skulle hvor. Ikke minst er en sort/hvitt-illustrasjon av siden til et tredimensjonalt objekt ikke alltid like hjelpsomt som referanse til sluttresultatet. Da er det enda godt vi driver med kreativitet og egentlig har lov til å ta oss noen kunstneriske friheter. Jeg bestemte meg blant annet for at siden stoffet var 80 % ull ville jeg ha råkantene synlig, og synes det ga en stilig effekt. 20170122_015825

jeg må ærlig innrømme at jeg ble knallfornøyd med denne hatten, som i seg selv er sydd sammen på under en halv time. Den passet perfekt med kjolen jeg skulle ha på meg på laiven, og ga virkelig inntrykk av hipster heksehatt. Og så kan jeg bruke den til vanlig også!

20170122_015726

 

…And a Partridge in a bedspread

Så… denne kokka var ikke av den jålete typen og likte seg best foran komfyren. I Whitmore-huset var det tradisjon at personalet “fikk lov til” å spise julaften-middag sammen med herskapet, og det var den ene dagen i året Agatha grudde seg til. Hun hadde imidlertid pyntet uniformen sin med knapper bak på uniformen sin.

Kristine hadde derimot veldig lyst til å sy en pen aftenkjole, og etter litt fundering kom min med-arrangør på en fantastisk plan; Kokkas ektemann hadde vært overseer på Whitmores fabrikker i India de siste 17 årene, så det var ikke akkurat noe lidenskapelig ekteskap, men han sendte alltid spennende gaver. Cue; julekjole.

dt11841Det er ikke sikkert noen andre enn meg klarer å se hvordan, men dette er altså kjolen jeg brukte som inspirasjon. Det er én overordnet årsak til det:  I innlegget Den gyldne Plan B fortalte jeg om de to fantastiske skjørtene jeg hadde kjøpt, som ble døpt “surret skinkestek” og forkastet som antrekk til Amalthea. Vel… i 1879 er overkjole eller overskjørt nesten uunværlig, og dette ble redningen for skinkesteken, som nå ble gjenfødt som underskjørt. Det var jo så og si ferdig. Jeg sprettet opp sømmen bak, så jeg hadde litt mer rom å bevege meg i, og lagde først knapphull og knapp som lukning. Det ble akkurat litt for knapt, så jeg endte med å bruke knapphullet til snøring i stedet, og det funka som ei kule.

dsc03580 dsc03583For en stund siden hadde jeg gjort alle laiveres store drømmekupp; de hadde salg på sengetøy på jysk, og jeg kjøpte sett i bomullsateng med strukturstriper, i en nydelig lilla. Jeg funderte på om jeg skulle ha topp, overskjørt og underskjørt, men fant ut at jeg hadde lyst til å lage overkjole med slep. Jeg har siklet på så mange “polonaiser” siden jeg begynte å undersøke viktoriansk mote, og det er en av mine favorittkonstruksjoner. Jeg liker spesielt de der bakstykket har vanlig lengde og stikker ut på egenhånd. Ikke minst gjorde det det enklere å matche stripene, som er min store besettelse. Jeg ble veldig fornøyd med dem!

bakdelDette kostymet ble overraskende fort ferdig, spesielt siden jeg egentlig ikke hadde noen konkret plan, men prøvde meg mye frem underveis. Det pleier jo å ta meg en evighet å ta beslutninger, men denne kjolen syntes å ha sin egen vilje. Jeg brukte mønstrene jeg hadde til skjørt og overdel og la rett og slett det ene over det andre. Jeg klipte en god lengde med stoff i skjørtet mellom sidestykkene. Tradisjonen tro måtte jo et eller annet bli kluss, og da jeg skulle begynne å montere oppdaget jeg at jeg hadde snudd sidestykkene feil vei, så jeg måtte klippe nye. Godt jeg hadde mye stoff.

Det er blitt så og si rutine å klippe, interface, sy innsnitt og montere overdeler, så selve overkjolen var ferdig på noen timer.  Jeg brukte litt tid på å eksperiementere med stoffet bak, prøvde ulike folder og rysjer, men fant ut at jeg faktisk bare skulle sy en rett søm så stoffet fikk et “hjørne” bak, en såkalt “burnous pleat”. Jeg brukte resten av stoffet fra underskjørtet som rysje på ermene, og til en liten “hale” under kanten på bakstyggene. Jeg la “hjørnet” over denne lille effekten, og for å toppe jålefaktoren dekorerte jeg opphenget med en gullknapp og hengte på en diger dusk.

Jeg hadde heller ikke tenkt veldig nøye gjennom at overdelene på denne tiden var litt lengre enn på 1890-tallet, og at skjørtet også var ganske langt i utgangspunktet, så jeg måtte trimme lengden på siden av kjolen ganske mye for å unngå konstant snubling. Jeg ville ha slep, og mønstrene gjør det veldig enkelt, mange kjoler har rett og slett bare lenger bakstykke, altså en firkant som ligger rett ut fra resten av kjolen. Jeg hadde lagt til lengde for slep også, så da jeg hadde stusset av lengdene ble det temmelig imponerende. Stoff med striper er veldig takknemlig å jobbe med, det er så lett å folde. Så slepet fikk noen folder nederst, i tillegg til haledekoren, for å få den fine 1879-puffen bak på skjørtet.

dsc03587dsc03597Jeg laget forstykket på overdelen som et løst panel med dobbelknepping. Jeg monterte riktignok panelet fast i den ene siden for å spare meg 15 knapphull. Det meste av tiden jeg brukte på denne kjolen gikk til å klippe, dampe, rullekante og rysje flere titalls meter med stoffstrimler, som ble montert langs kanten på hele vidunderet med fløyelsbånd.

overdel Det ble mye gisp og sukk da Agatha åpnet en stor, myk pakke på kjøkken tidlig på julaften. Og selv om Agatha motvillig gikk med på å ta på seg denne herligheten som har fått det passende navnet “Sengeteppet”, følte Kristine seg veldig flott på julemiddagen.

Det er egentlig veldig dumt at jeg ikke fikk tatt noen bilder med meg inni kjolen, og ble nødt til å fotografere Sengeteppet med blitz i vintermørk stue. I tillegg oppdaget jeg for sent at kanten hadde krøllet seg. Men her er den altså.dsc03608

Save

2016

Dette året har fløyet forbi. Vi har fått tilbringe masse tid med familie og venner, og det er vi veldig glade for. En del helseutfordringer har forgreinet seg inn i andre deler av livet, og testet oss hardt, og da er det godt å ha støtte fra folk som er glade i oss.

Gjennom menigheten engasjererer vi oss i Bønnearbeid, og i år har vi fått være med å arrangere bønneuke, og ekstra moro var det da hele familien var med å lage Selskapet i april, der vi dekte et stort langbord med masse kake og godsaker midt på Birkelunden

20160423_124855I mai feiret vi Viktors 2. bursdag, og en del andre.

dsc03085

Sommerferien starta med et brak, da vi var med som arrangører av en stor laiv for nesten 100 personer som varte i en uke. Det var godt det var ferie etterpå, men vi storkoste oss, ikke minst fordi Viktor var med og gjorde stor suksess som orkeprinsen. Deretter gikk turen til Molde, der vi nøt fint vær, jazzfestival, fest i fjøset og tid med familie vi ikke har møtt på lenge.

20160719_194648Bilen krøp seg så oppover til Trøndelag, der vi besøkte venner i Stjørdalen og slekt i Levanger. Viktor storkoste seg hos barnevakt mens foreldrene var på Stiklestad-spelet, og det var med nød og neppe vi fikk han med oss videre til Hamar. Der møtte vi Bestemor og Bestefar igjen, og leverte ham fra oss. Han fikk 2 netter i bobil, mens foreldrene fikk 2 netter i egen seng og fred til å pakke om bilen, før vi avsluttet ferien med stor familiefest på hytta Pustut i Larvik.

img_1947

Etter ferien flytta Viktor ut av grindsenga og inn i storguttseng og begynte på sitt andre år i Hjertehagen. Han «ELSKER bagehagen!». Han er blitt plassert i gruppe med de store barna basert på nivået i språk og motorikk. Han har masse venner der og har vært i sin første barnebursdag. I høst har de hatt prosjekt om Bukkene Bruse og vi begynner å bli litt lei av sangen og Trollet.

dsc_0193I august begynte jeg i ny jobb som skrivetolk på Hørselshemmedes Landsforbunds kompetansesenter på Lier, i rehabilitering for tinnitus-pasienter. Også kjent som HLF Briskeby Rut.

GoK Catering har hatt et rolig år. Vi laget snitter til KrF Vestby sitt årsmøte, og ellers har vi laget mat til Wrestlerne i Norsk Wrestlingforbund.

20160524_175402Det har vært et aktiv laivår, som dere ser av forrige post, så som dere forstår har vi ikke fått gjort så mye i huset, så vi er veldig glade for at det kun er kosmetiske ting som står på planen. Mens vi var på laiv i Telemark kom Besteforeldrene fra Molde for å sitte barnevakt og gjøre dugnad, så vi kom imidlertid hjem til ombygd vaskerom og var svært fornøyd med det. Med ny sofa og litt flere lamper går vi vinteren i møte, og gleder oss til jul.

20161005_100059Jeg har satt ny rekord i antall julefeiringer; laivåret begynte og sluttet med julefeiring, vi hadde juksejulaften med Geirs familie, før god gammeldags julefeiring i Molde. Nyttårstradisjonen vår gir også følelse av julaften, da vi møter venner for å utveksle gaver og spiser julemat for siste gang. Julen var dessverre preget av mye hosting, så vi møter ikke det nye året uthvilt og inspirert, men sniker oss sakte, men sikkert over i et nytt og forhåpentligvis mye bedre år.

fb_img_1482592522640

Stor klem fra Kristine, Geir og Viktor.

Save

Laiv-kavalkaden 2016

Jeg føler egentlig at 2016 har handlet om laiv, laiv og laiv, men så har jeg altså bare vært på 5 laiver. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg arrangerte 3 av dem, og at nesten alle var i andre halvdel av året, med den siste ikke mer enn 4 knappe uker siden. Så jeg har tenkt, forberedt og skrevet mye laiv i år, i tillegg til å være på selve laivene.

Årets første laiv er riktignok nesten et år siden: Under Mistelteinen var en laiv satt i Dickens  verden, til en juletrefest i 1853, som en rik familie arrangerte for fattigfolk. Der spilte jeg Olivia Sowerberry, som drømte om å bli en vel ansett skredder, men slet med å få endene til å møtes ved å reparere klær for fattigfolk og hadde rota seg borti en lyssky fyr.

FB_IMG_14546266694092
Jeg og venninne tok nattoget fra Oslo til Bergen for å være med på denne enkveldslaiven. Det er slikt laivere gjør, og det var kjempegøy. Spesielt siden jeg og venninnen bare uker i forveien hadde bestemt oss for å arrangere vår egen julelaiv. To be continued….

Så ble det en lang pause, eller hva man skal si. Mine trofaste følgere (er dere to eller noe sånt?) har hørt om Rolia før, og nå hadde altså Geir og jeg slengt oss med i et arrangørteam som skulle koke i hop den største og lengste Rolia-laiven så langt; Rolias morgengry – Når endetider møtes. Jeg hadde ansvar for maten og skrev en del roller. Mesterverket ble avviklet første uka i juli.

20160705_174401
Deretter var det tilbake til arbeidsbenken, for å finpusse mitt neste verk; Amalthea-even more food. Andre laiv det som nå er blitt Hjerterdame-serien gikk av stabelen månedskiftet september/oktober, og jeg er storfornøyd. Som arrangør kan man gjøre mye, skrive episke roller, kjøpe mengder med stash og planlegge en overdådig meny, men det blir ikke fantastisk laiv uten at spillerne bidrar. Og det gjør de til gangs. Faktisk så mye og så bra at det ikke tok lang tid før Hjerterdame 3 ble lansert

fb_img_1476650279040

Bilde tatt av Eskil Saatvedt, med kamera fra 1903

Jeg skulle egentlig ha en liten pause og bare sy og kose meg til den tidligere nevnte julelaiven, men så ble jeg invitert på en enkel, liten generisk 1700-tallslaiv; Prestegården. Relativt kort varsel, enkle mekanismer, lag egen rolle og relasjoner, kom som du er var nøkkelordene, og jeg forberedte meg på en koselig, men ikke skjellsettende laiv. Så feil kan man ta. Kanskje nettopp fordi man ikke fikk utdelt masse intrikate plott og drama, og relasjonene ikke var ferdig definerte på forhånd, lå alt fokus på å utforske sin egen og andres karakterer. Og det satte dype spor og ga heftig laivblues. Ikke misforstå, jeg elsker intrikate plott, drama og et innfløkt relasjonsnett, men alt til sin tid.

20161023_144448
Det var bare tiden og veien frem til neste laiv; årets Magnum Opus, la piecé de resistante; … And a Partridge in a Peartree. I nesten ett år hadde vi skrevet, planlagt, kjøpt og laget stash, og siklet over mønster og bilder av fantastiske kjoler. Det var november og på tide å begynne på mat og kostymer. Hjemmelagde pølser, sylte, julepudding og uforskammede mengder rysjer ble med i bilen opp til Kleve Gård for å feire viktoriansk jul, 1879. Laivåret 2016 ble avsluttet med et brak. 2 dager før bestemte vi oss for å gjøre det igjen i 2017.

film2_photo03_3
Det blir altså ikke noe mindre laiv i 2017. Jeg skal delta på 3 laiver i første halvår, som jeg tror blir kanonbra. Så skal jeg arrangere 3 laiver andre halvår; Den Løse Øse i august, da skal vi til Trylletråkket, Norges ekvivalent til Diagonallmeningen (info og påmelding her). Så skal vi reise tilbake i tid i Sophies historie, til Ruter Konge, Hjerterdame 3 (info og påmelding her). Og så Kimer det til julefest (info og venteliste her) i begynnelsen av desember, når vi skal feire 50tallsjul. Godt nytt år!

And a Partridge in a uniform

Det begynner å bli lenge siden jul. Faktisk nesten en måned. Hæ? Joda. Jeg hadde min første julefeiring tidlig i desember, da jeg og en venninne arrangerte julelaiven …And a Partridge in a Pear Tree, satt til England 1879. Jeg skulle spille kokka Agatha Partridge, et grepa kvinnfolk.

Til det trengte jeg en sort uniform. Sort uniform kan fort bli kjedelig. Som et kompromiss kjøpte jeg en nålestripet ullblanding jeg fant på salg på Rainbow tekstil, for å ihvertfall ha litt liv. Og så var jo viktorianerne besatt av folder. Jeg hadde store intensjoner om mengder og etasjer med folder, men innså på et punkt at det kanskje var best å moderere seg litt. Mest fordi jeg skulle oppholde meg foran komfyren på et kjøkken, i bomull og ull. Det kunne fort blitt veldig varmt, tungt og uhåndterlig. (Jeg var glad for det da skjørtet var ferdig!)

Jeg har en ting for striper. Jeg elsker striper. Jeg blir imidlertid også veldig opphengt i å få stripene til å matche. Jeg fant fort ut at det er ikke er så lett med nålestriper. Jeg pønsket hardt og lenge og fant ut at det ville bli pent med biser i sømmene. Deretter brukte jeg en del tid på å lage bisene, montere dem på skjørtedelene, og deretter montere skjørtet. Det ble veldig fint, om jeg får si det selv.

20161116_164548Skjørtet i seg selv var ganske enkelt. Jeg brukte samme mønster som til Amalthea, MED lommer. Sånn helt på tampen innså jeg at jeg hadde sydd lommeposene bakover istedenfor fremover, men fant ut at det egentlig var bra, så jeg ikke ble gående med hendene i lommen hele tiden. Jeg har også oppdaget gleden ved interfacing, og blitt avhengig. Dette er altså et lag stoff du syr sammen med ytterstoffet (elegant kalt fashion fabric i mange syveiledninger), som gir stabilitet. Uniformen ble interfacet med sort Ikea-bomull.  Skjørtet veide allerede 3 kilo.

dsc03567Så brukte jeg noen timer på å sy sammen og fôre flere brede remser, og deretter folde dem ved hjelp av min eminente dampstasjon. Jeg hadde målt og regnet og målt igjen, faktisk, men på mitt syrom oppstår det visst alltid en strek eller to i regningen. Jeg hadde bestemt meg for at bisene og frontpanelet skulle få komme til sin rett og ikke ha foldekant midt foran. Da jeg skulle montere innså jeg at dette ikke ville bli pent når alle foldene lå samme veien, så jeg måtte til pers med dampen igjen og snu halvparten av foldene. Deretter sydde jeg herligheten fast nederst på skjørtet. Det manglet 10 cm… utgjort. Jeg måtte altså fôre, folde, dame og bise ytterligere 30 cm stoff. Selvfølgelig ble jeg ikke fornøyd med skjøten. Det var garantert ikke en eneste person som la merke til den. Skjørtet endte på 4,5 kilo.

20161123_111648 20161123_125038Det karakteristiske ved 1879 (ja, det er et helt eget år i den viktorianske mote som er helt annerledes enn årene før og årene etter… fordi…viktorianere) er at de hadde masse stoff i bakstykkene på skjørtene som de samlet i store folder/poser/puffer. Jeg hadde ikke enorme mengder stoff, fordi vekt, men lagde noen enkle folder som jeg sydde fast og dekorerte med knapper. Det ga en relativt god puff-effekt og ble veldig stilig i seg selv.

dsc03571Jeg har også funnet noen hekter som fungerer veldig mye bedre enn disse små, flimsy hektene med små øyne, som faktisk sitter fast!

dsc03572Jeg har jo snakket om hvordan jeg alltid grudde meg til å sy overdelen, men nå har det nesten blitt en av de enkleste tingene, spesielt i kombinasjon med oppdagelsen av vidunderet bak historiske mønstre. Det som tar tid er faktisk å klippe og lime sammen mønsterdelene, for jeg kjøper dem digitalt, som sparer flere hundre kroner i porto til lille, isoloerte Norge, men fører til mye papirarbeid. Jeg er faktisk fått sånn respekt for mønster at jeg kjøpte Truly Victorians 1879 Curass bodice pattern, selv om en 1890-bodice hadde gått helt greit. Flink, voksen pike.

Overdelen ble interfacet, biset, spilet og fôret, og jeg er veldig fornøyd med passformen.  Jeg sleit litt med å få kraven til å stå pent, det ble en del lag i sømmen, og den skulle kanskje vært hakket videre, men ellers satt drakten som et skudd! Jeg er også strålende fornøyd med matching av striper, som kommer godt frem, selv med bisene.

dsc03552Dagen før laiven satt jeg oppe ganske sent og sydde i knapper. Knapphull er jo bare kakebit når man har knapphullsfot og atomatisk start og stopp på maskinen. Knappene…de er det lenge til jeg kommer til å elske. Ihvertfall disse knappene, siden det viste seg at de var brune og ikke sorte.

dsc03563Drakten ble utrolig behagelig å gå med. Foldekanten ga skjørtet behagelig tyngde, de kurvede ermene ga godt rom for arbeid og bomullsfôret holdt overdelen fint på plass.

Siden jeg var både arrangør og kokk, ble det hadde ikke tid til noen lengre fotosesjon i kostyme. I tillegg er det midt på vinteren og dagslys er luksusvare. Derfor er bildene tatt med blitz i mørk stue. Men bilder er det ihvertfall.

dsc03559

Her ser egentlig drakten veldig stor ut, men det er effekten av foldene bak og de kurvede ermene.

dsc03558Sammen med en av mine “kolleger” (og bff) fra kjøkkenet i Whitmore House lagde jeg hodeplagg og forklær til staben. 20161121_214843Her ser dere stuestaben med “duk” på hodet, og kjøkkenstaben med “badehette”, alle med forkle i dagposisjon, altså med smekken brettet ned. Ispedd et par stilige lakeier. Vi er oppstilt etter avdeling og deretter rang (slik den var i første halvdel av laiven); f. h. Barnepiken Jane Partridge, Kokka Agatha Partridge, Hushjelpen Emmie Brewer, Husholdersken Harriet Thompson, 1. lakei Andrew James Partridge, 2. lakei William Thompson og stuepike Amanda Jane Partridge.

dsc_0467And a Partridge in a Peartree

Save