Monthly Archives: October 2016

Julie Varden skal til gards

Noen laivvenner bestemte seg for å arrangere en uformell og enkel liten generisk 1700-tallslaiv, der man skulle utvikle roller og relasjoner selv, i samarbeid med de andre spillerne. Det er et konsept som kan være litt vanskelig for en med ekstrem beslutningsvegring, og ikke minst ønsker jeg at rolle og konsept skal passe inn i settingen. Heldigvis er laivere fantastiske folk, og like etter at jeg hadde sendt en epost til arrangørene med “eh, jeg kan kanskje være en lærerinne, eller noe?” hadde jeg fått en storebror og en innpåsliten storsjarmør.

Julie Varden trengte noe klær, og Pinterest er blitt min farlige og fristende venn. Skjørtene “på den tiden” virker svært enkle: Man syr to stoffstykker halvveis sammen, folder i livet og snyr på knytting. Done

Underskjørtene er konstruert på samme måte, og er herlige greier, vatterte og quiltede. Jeg hadde for en stund siden kjøpt et billig sengeteppe nettopp til dette formålet og nå sydde jeg provisorisk på en lengde stoff øverst for å få litt mer lengde og noe å folde, samt noen bånd.

dsc03438 dsc03442 dsc03444

LOMMER!!! Jeg må si noe om lommer. Som jeg fortalte under blogging om Amalthea, er jeg blitt avhengig av lommer. Skjørtekonstruksjonen fra 1700-tallet istandsetter dette. OG en eller annen genial person (garantert en adelsdame) har funnet på historiens beste oppfinnelse; løse lommer. Jeg var så heldig å få arve et par av Sewsy og jeg tok meg selv i å gå med hendene i lomma konstant…

dsc03445

Og så skjørt. Idealet var nå paddeflatt foran, skikkelig kjegle. Forsåvidt helt greit, for det blir ikke mye midje når man har minst 5 snøringer rundt livet, nei. Prosessen blir altså gjentatt på ytterskjørtet.

dsc03447 dsc03449

Denne overkjolen i gobelin var det aller første kostymet jeg noen gang sydde. Jeg var dritfornøyd og også i ettertid har jeg alltid likt passformen, men jeg har aldri vært på noen passende laiv til å bruke den. Den funka helt greit og passer overraskende nok omtrent like godt i dag som på Hexcon’04.

dsc03456I utgangspunktet hadde jeg lyst på en overkjole med liv og skjørt med håndsydde cartridge-pleats. Jeg var helt innstilt på håndsøm, satte med ned for å tape og klippe til pdf-mønsteret jeg hadde. Jeg klipte en prøve, som passet fint, og konstruerte dermed toppen. Til min gru ble den altfort kort, trang og rar.bodice20161004_194854

En annen skuffelse var at stoffet jeg hadde igjen til skjørtet rett og slett ikke kom til å bli nok til å lage disse foldene. Så… plan B (min spesiallitet): jakke. 1700-jakkene er veldig fine og etter å ha konsultert med google, pinterest og min historiker-venninne hadde jeg bestemt meg for å kombinere bodice-mønsteret med formen fra bildet nedenfor.

Jeg vurderte en stund å bruke noe nydelig vevd ull jeg har arvet, og lin til fôr, men jeg kom til erkjennelsen at dersom jeg skulle gjøre det skulle jeg gjøre det ordentlig, og det hadde jeg ikke tid til lenger. Jeg hadde ikke nok av det andre stoffet til ermer, så enden på visa ble en slags bodice-jakke-hybrid som jeg skulle ha bluse under og sjal over om nødvendig. Jeg hadde jo konstruert toppen og skulle “bare” legge til “skjørtene” (ja, det heter faktisk det). De proffe (aka min syvenninne) nevnte at jakkene som oftest er klipt med skjørtene fra starten av, eventuelt at skjørtene klippes som forlenging av hver enkelt bit, men på dette punktet ville jeg bare bli ferdig og da jeg så dette bildet tenkte jeg at det var heeeelt innafor å bare sy på et foldet panel nederst.

Resultatet ble provisorisk, om man skal si det pent. Toppen var veldig spiss foran og jeg slet med å få til formen. Da den var ferdig montert oppdaget jeg også at den ble veldig mye større uten interfacing (som hadde vært den store bommerten på førsteutgaven), så den satt litt løst. Det skulle jeg selvfølgelig ha prøvd mye tidligere i prosessen, men prikk prikk prikk…

dsc03465

For en del år siden hadde jeg kystdrakt, og til denne fikk jeg en nøkkel av min Bestemor. Jeg har byttet bunad, så nøkkelen har ligget i boksen sin en del år. Nå kom den perfekte anledningen til å bruke den igjen, siden Julie var ekte gårdsfrue (ugift sådan). Den gamle bunadsøljen til Oldemor var også perfekt tilbehør. La meg presentere Julie Varden.

20161023_144109Frøken Julie Varden kom fra en ganske stor og solid gård, men likte best å lese. Hun hadde faktisk vært så flink på skolen at den gamle dotten av en lærer bare hadde gitt opp og overlatt ansvaret til henne etterhvert. De siste 15 årene hadde hun også hatt ansvar for huset, siden mor døde i en brann, og for halvannet år siden hadde faren dødd og overlatt ansvaret for gårdsdriften til August, som hadde store ambisjoner om å utvide. August hadde også forelsket seg i Thomasine, som hadde kommet til bygda for et par år siden, og nå jobbet i landhandleriet for familien til Julies BFF Ella.

Julie, på sin side, hadde ventet i 10 år på sin ungdomskjæreste Ulf, som hadde dratt i krigen. Nå var hun lei av å vente. Alle barna hadde blitt store, og det var ikke flere elever igjen. Det var ingen enslige menn igjen heller. Den eneste muligheten var å reise et annet sted, og Julie hadde søkt guvernante-post i Kristiania og fått reisebrev av Lensmannen. Hun skulle bare ha en siste koselige helg med broren og vennene.

Så kom selvfølgelig Ulf gående inn døra og alt forandret seg. I løpet av helgen ble de enige om å prøve å bli kjent på nytt. Han sa det så romantisk som at de fikk bruke litt tid, så hun kunne finne ut om hun virkelig ville være gift med en krøpling. Han hadde nemlig blitt sneiet av en kanonkule og brukte stokk. Julie så ikke helt slik på det, men slo seg til ro med å ha både plan A, B og C. Om ikke Ulf ville gifte seg, var det bare å reise til Kristiania og bli guvernante for en rik familie, og om hun var heldig traff hun en hun kunne gifte seg oppover til. Det skal nok gå bra med Julie, ja

Lagre

Amalthea – Even more food, Pensjonat Hjerterdame

Joda, jeg skal skrive litt om laiven, men jeg må avslutte kostymeskrytet først. Jeg hadde også “liggende” noen antrekk som endelig fikk komme til sin rett. Først og fremst er jeg egentlig veldig fornøyd med gullantrekket mitt. Det er skjørt og topp laget av Sewsy, som jeg fikk for en del år siden, og som har en utrolig flatterende fasong. Problemet var at toppen ikke hadde ermer, og at jeg er litt større enn henne, så den fikk en uheldig glippe foran. Alt kan jo ordnes med bluser, men det jeg virkelig trengte var aftenantrekk, så jeg ville prøve å konvertere det. Jeg har også hatt liggende en bit mønstret silke, og jeg fant ut at disse to kanskje kunne redde hverandre fra å bli dømt til evig lagring. Jeg hadde lyst på et sånt elegant viktoriansk frontpanel med folder, men det skulle også være minimalt med arbeid, så jeg sydde i en stor firkant med strikk i toppen. Det ble “så der”… Jeg innså også at jeg kom til å få problemet med å kle på meg, så jeg sprettet panelet av i den ene siden. På den måten kunne jeg strekke panelet bedre bak snøringen, og ikke minst komme ut og inn på egen hånd.

Nok en gang feilet jeg på puffen, selv om jeg hadde lagt til litt på mønsteret, men Sewsy bedyret at de var helt korrekte for tiden, så det var ikke slik at jeg ikke tok meg godt ut, jeg bare ønsket meg litt mer puff.

20160912_195712

????????????????????????????????????

Arrangørene/ Chef Liam Noone og Fru Sophie Brun Dahl

På toppen der kan du såvidt skimte Hatten. Pensjonat Hjerterdame har selvfølgelig kontakt med en dugandes modist, så jeg måtte ha en ordentlig hatt.  Og så hadde jeg kjøpt litt forskjellige billige solhatter fra ebay nettopp med de viktorianske laivene i tankene. Valget falt på en liten barnehatt i plastikkstrå, der jeg løsnet pullen og fjernet noen meter så den ble betrakelig flatere, før jeg dampet livsviljen ut av den. Jeg hadde en liten bit nydelig hvit råsilke liggende som jeg kledte utenpå, og deretter var det tid for pynt. Om man googler viktorianske hatter ser man for at konseptet er “ha nok brem til å slenge på det du kan få tak i av pynt”, men jeg ville at stoffet skulle komme til sin rett, så min ble temmelig enkel… hvis man ser bort fra fuglen.

20160914_142124Sportsantrekket var merkelig nok det antrekket jeg gledet meg mest til å bruke, mest på grunn av blusen. Jeg fant nemlig et vidunder av en bluse (eller faktisk to like) på UFF, MED disse deilige puffermene jeg har fått virkelig forkjærlighet til. Jeg hadde også et fløyelsskjørt som jeg hadde laget til Christianus Sextus. Jeg hadde laget en merkelig lukkeanordning, så arbeidet med dette antrekket bestod av å sprette av midjebåndet og sy sammen skjørtet med en mer korrekt foldefordeling.

Det kom absolutt til sin rett under Hjerterdamelekene, da Sophie fikk vist alle de fine folka hvordan man kaster kål.

20161005_095001????????????????????????????????????

Laiven var fantastisk moro. Jeg skal ikke gi noe detaljert referat, fordi jeg helt ærlig ikke husker hva som skjedde når, men jeg hadde mange magiske øyeblikk. Sophie fikk endelig treffe sin bror og svigerinne, og hun fikk en stjålen halvtime i fred med sin nye ektemann, hun fikk prøvd å sitte i høysetet, konspirert for ung kjærlighets skyld og virkelig prøvd seg på vertinneoppgaven.

Det beste med denne laiven var å stå som arrangør og se at denne lille lekeplassen man har prøvd å spikre sammen ble tatt over av spillerne og omgjort til en gigantisk fornøyelsespark. Det var akkurat det vi ville, og jeg synes vi klarte det ganske så godt.

Nok en gang hadde Kjetil dratt med seg sitt autentiske kamera fra 1890-noe, samt et snapshotkamera fra 1903 og tok vidunderlige bilder av oss

hjemmeside

AnkaFurbs youtube-rapport

Terningkast

Bilder fra laivgalleriet

 

Lagre

Save

Den gyldne plan B

Til laiven Amaltha var det jeg virkelig trengte et dugandes kveldsantrekk. På UFF hadde jeg funnet to like skjørt som bestod av foldede paneler med bånd mellom. Jeg har bladd nok på pinterest til å vite at viktoriansk = folder, så jeg tenkte at jeg “bare” skulle sy de to skjørtene sammen i høyden og lage en passende topp. Da jeg hadde fullført første del av planen på sykveld sammen med tre venninner, ble imidlertid kreasjonen umiddelbart døpt “surret skinkestek”… det ble visst ikke så flatterende som jeg hadde håpet på. Jeg ville såvisst ikke gi meg og i flere dager gikk jeg og grublet på andre løsninger. Jeg gikk til og med så langt at jeg åpnet skjørtet i sidesømmen og la inn et frontpanel…det gjorde ikke saken bedre. Jeg hadde allerede bestemt meg for å bruke et rødlig taftstoff til topp, så jeg gikk over til å lage toppen i påvente av inspirasjon.

Som jeg sa i den forrige posten har jeg fått ny respekt for mønster. Til denne laiven “investerte” jeg i et bodice- mønster fra Truly Victorian. Det var veldig generisk (derav navnet “Plain Bodice”) og hadde mulighet for mye variasjon. Jeg har gått og grudd meg til bodicen, for det er alltid der det har blitt trøbbel og frustrasjon, men siden jeg har oppdaget at historiske mønstre er bedre enn moderne og jeg har scoret tonnevis med voksenpoeng i denne syprosessen var det bare å la det stå til. Så jeg tegnet, klipte og tråklet sammen toppen. Det viser seg at Truly Victorians mønstre og veiledninger passer meg veldig godt og dermed krever liten til ingen tilpasning.

Men der stoppet det. Jeg var nødt til å ta et valg. Nevnte jeg at jeg også har alvorlig beslutningsvegring? Det er ikke det at jeg er redd for å velge feil, det er det at jeg vet at ved å velge må man også velge bort noe og jeg hadde så mange fine stoffer. Til slutt ga jeg dog etter for gruppepresset og lot skinkesteken hvile i fred.

Heldigvis passet det røde stoffet jeg hadde sydd bodicebasen i perfekt til det nye valget av skjørtestoff. Jeg valgte å ikke fôre skjørtet. Istedenfor prøvde jeg meg på en annen viktoriansk favoritt: hem. Man lager altså den nederste kanten av skjørtet i et passende fôrstoff og vrangsyr det til skjørtets fald. Deretter begynner den svært omhyggelige prosessen med å få festet lagene pent sammen. Denne hemmen har jeg maskinsydd, tatt opp, håndsydd og tatt opp 2 ganger.

Etterpå sydde jeg på fløyelsbånd, og den store lærdommen er: DEKOR FØRST!!! Det forskyver seg nemlig. Det ble uansett veldig bra for første omgang. Jeg tror det vi har snakket mest om på de siste måneders sykveld er hvor mye vi har utviklet oss som syersker, og konsekvensene av det. Det ene er for eksempel at terskelen for suksess har blitt skyhøy. Ikke at jeg har hatt lav terskel for det noen gang, men vi er altså blitt så nøye på det at det er umulig å erklære seg ferdig fordi man faktisk er ferdig. Jeg kan faktisk helt ærlig si at jeg er kjempefornøyd med dette antrekket, men likevel kunne jeg holdt på og flikket på det i evigheter hvis det ikke var for at laiven snart skulle starte.

dsc03432En kunst jeg fremdeles ikke mestrer er lukking på skjørt. Altså…jeg klarer fint å lage lukkinger, men jeg har hele tiden hatt denne redselen for å plassere den endelige knappen og knapphullet. En laivers erfaring er nemlig at det kan variere ganske mye, så jeg har grublet mye frem og tilbake på løsninger som åpner for disse variasjonene. På noen skjørt er det enklere å for eksempel sy på flere knapper eller lage flere knapphull (se det rutete skjørtet i forrige post). Dette skjørtet hadde imidlertid ikke åpning for sånt (pun not intended). Jeg grublet litt frem og tilbake, jeg hadde ikke lyst til å sprette av midjebåndet heller, for stoffet var litt skjørt. Så fikk jeg den lysende idéen med å skape en fold i hver side vet hjelp av lukkingen. Det ga faktisk en veldig fin effekt.

dsc03415

sidestykkene hektet sammen

dsc03416

Frontstykket hektet foran sidestykkene

Som dere ser på bildet av mønsteret har denne bodicen en svært heftig dekor, såkalte Breteller (eller Breletter som jeg feilaktig kalte det ganske lenge). Jeg var ikke sikker på om jeg skulle ha dem, egentlig ønsket jeg meg de karakteristiske lammelårsermene, men nok en gang hadde jeg valgt et stoff jeg hadde begrensede mengder av, så jeg måtte trikse og mikse ganske mye for å få klipt skjørtet, og da jeg var ferdig måtte jeg ta til takke med moderate puffermer. Heldigvis hadde jeg en liten lengde igjen, som kunne bli disse Bretellene, så da ble det Breteller. Jeg ville nemlig at dette stoffet skulle komme til sin rett, og at det ikke skulle se om som om ermene var en skikkelig nødløsning (istedenfor en del av en god plan B). Jeg er veldig fornøyd med valget.

Det er absolutt denne bodicen som har krevd mest tid og arbeid Ikke bare måtte jeg tråkle bretellene fast for hånd, men den skulle jo også ha  fôr med spiler i! Jeg brukte noen timer på å måle, klippe og montere rigilenespiler i alle sømmene. Og så var jeg ferdig…trodde jeg

Mål 3 ganger, klipp én gang… det er alle syerskers motto…og likevel går det bare ikke inn. Da jeg skulle prøve toppen med korsett for å bestemme knappenes plassering innså jeg til min store gru at frontene møttes såvidt det var. Det var aldeles ikke plass til knapper der, nei. Heldigvis løste det seg svært enkelt med en liten plakett å feste knappene på.

Så…uten noe mer om og men (det har vel vært nok) vil jeg gjerne få presentere Sophies Aftenantrekk:

dsc03479

Breteller, puff og fløyelsbånd

dsc03482

Baby got back!

dsc03485

 

Lagre

Lagre

Miss Sewphie

Det er hele tre uker siden laiven Amalthea var ferdig. Sukk. Jeg burde vel skrive langt og intrikat om opplevelsen min, men det er så vanskelig når man har vært arrangør.

Denne gangen tenkte jeg istedenfor at jeg skulle fortelle dere om kostymene mine. Amalthea var vår jubileumslaiv, da jeg og min mann har laivet i henholdsvis 10 og 20 år i år. Likevel er dette første gang jeg virkelig har tatt meg flid i antrekkene. Det er ikke fordi jeg ikke har kunnet teorien, det er bare fordi jeg er så himla utålmodig og mester i prokrastinering og derfor aldri har giddet eller hatt tid til å gjøre ting ordentlig. Nå bor jeg imidlertid 5 minutter unna min venninne, som har tålmodighet til slike ting som å kniple kanter og håndsy all pynten og sånn, så et godt antall sykvelder sammen med henne har vært svært så effektivt.

Jeg bestemte meg for noen betingelser til kostymene:

  • Jeg skulle lage fra innerst til ytterst, undertøy først, deretter plagg og så dekor
  • Jeg skulle lage ferdig ett antrekk før jeg begynte på det neste.

Så først måtte jeg til pers med undertøy. Jeg fikk øvd meg godt på flatfelte sømmer, da jeg slet innmari å få til en chemise/serk som jeg synes satt godt. (Bloggposten chemisery).

Det nevnte vaskede stoffet ble til en serk som jeg i første omgang ikke ble fornøyd med, men da jeg nærmere laiven prøvde den på nytt var den plutselig blitt perfekt, så… da så.20160912_193958Etter en del forsøk fikk jeg også lagd store nok mamelukker. De ble skikkelig skikkelig fine, bare synd at stoffet ikke var så robust, og at jeg fikk en svært uelegant revne på ene skinka i løpet av laiven. På bildet har de desverre ikke dekor, jeg har sydd på både blondekant og “pintucks”. Jeg har nemlig oppdaget hvilken gave de ulike syføttene er! Jeg har alltid hatt mange ulike syføtter, men min forrige maskin hadde så mange funksjoner at jeg ikek tenkte noe videre over det. Etter at jeg solgte den gamle, utslitte maskinen min og kjøpte en mye enklere en begynte jeg å teste ut føtter. Pintuck-foten gir en flott effekt. En annen stor favoritt er “blind hem foot”, som jeg nå bruker til så og si all falding, både blind og synlig 🙂

20160912_235504

La meg presentere: mammalukkene!

20160827_133216

Pintuck-foten

Min syvenninne syr fantastiske ting, inkludert korsetter… på bestilling! Så jeg bestilte ett, og ble kjempefornøyd. Høyt bak, så vi unngår ryggvalken, og med SKJE på magen!!!

Jeg testa ut skjørtemønsteret på hvit bomull og det ble så bra at det ble til et skikkelig fint underskjørt. Med noe mellomverk jeg “hadde liggende” og noen timer med rysjing fikk det helt riktig form. Jeg oppdaget like før laiven at det desverre ble litt langt for antrekkene, men jeg løste det ved å sy inn noen liggende folder nederst. Siden jeg ikke hadde så mye tid igjen, har jeg ikke presset foldene. Det var uansett ingen som skulle se under skjørtene mine (trodde jeg).

20160912_235330

Undertøy bakfra

20160912_235648

Undertøy forfra

 

20160910_165056

rysj rysj og mere rysj

20160926_231800

Å sy folder i ettertid kan være en utfordring

20160926_232515

Underskjørt med reservefolder

dsc03394

Her er jeg altså i bare undertøyet. Håper ikke jeg blir sensurert!

Jeg har også erkjent at det virkelig er verdt å investere i mønster. Jeg har hatt svært dårlig erfaring med mønster tidligere, det har aldri blitt bra, så jeg har fått litt aversjon. I denne prosessen er en av mine største lærdommer at siden de i “gamle dager” sydde mye mer etter individuelle mål, tar også mønstrene fra den tiden mer hensyn til det og vipps; de blir også enklere å tilpasse.

Jeg har hatt utrolig mye stoff liggende til “en passende laiv”. Derfor bestemte jeg meg av alle ting for å bruke stoffet på et kostyme jeg har hatt liggende i lageret.  Det var egentlig mest for å teste ut skjørtemønsteret igjen, og det ble faktisk veldig bra, så da ble det slik. Jeg skulle lage dagantrekk, og jeg gikk og grudde meg til å tilpasse bodice, siden det er der jeg har klura mest før. Jeg hadde et par dagantrekk liggende, så det var ingen krise, men de hadde bolero, så jeg måtte liksom ha bodice for variasjonens del. Etter et par sykvelder sammen med spillerne våre hadde jeg imidlertid plutselig fått lånt vekk et par antrekk, så da kunne jeg spare både stoff og tid på å lage bolero likevel! Jeg synes det ble riktig så snasent, jeg!

Jeg lekte meg litt med plassering av blonden på skjørtet, jeg lurte på om jeg skulle følge stripene eller falden. Jeg hadde sett et bilde av en kjole der blonden møttes på skrå foran og hadde liksom bestemt meg for det, men siden jeg hadde begrenset med stoff, ble også skråningen begrenset og dermed ble stripene ikke så “bratte” som de kanskje burde. Det ble heller ikke likt foran og bak, men det hadde ingens verden ting å si.

Skjørtet fikk lomme i den ene siden, og jeg er så glad for at jeg gjorde det! Jeg skal aldri ikke ha lommer på laiv igjen! Lukking på laiv-klær er en skummel ting, for man kan ofte være mye mindre eller større på slutten av en laiv enn på begynnelsen. Eller fra gang til gang. Dette skjørtet hadde heldigvis potensiale for en smart løsning: jeg sydde en plakett i åpningen, med flere knapper i. (Den var først i det rutete stoffet, men siden jeg sydde lommen i fôrstoffet bestemte jeg meg for å bytte plaketten også, så det ble gul effekt i begge sidene.) Deretter sydde jeg knapphull i begge sidene av midjebåndet, og sånn har jeg mulighet til å knappe inn eller ut etter behov 🙂

dsc03405

Rutete dagantrekk

dsc03402

Rutete dagantrekk bakfra.

dsc03406

Plakketten til knappingen i siden.

dsc03409

Jeg skal ALDRI ha et kostyme uten lommer igjen!!!

dsc03410

Boleroens detaljer

dsc03414

Klar for piknik. Her ser dere formen på blonden

Jeg har sydd et antrekk til, men for at bloggen ikke skal bli for lang, og 2-åringen skal få lagt seg skal jeg fortelle om den i neste innlegg.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Du skal ære din far og din mor

Jeg har leste et sted at “du skal ære din far og din mor”, og med mine foreldre er det veldig enkelt.

Vi har nå bodd i huset vårt i snart 2 år, og begynner å oppdage ting som ikke fungerer optimalt. Vi har jo allerede gjort om et toalett til garderobe, men har fremdeles stående en del kasser i kroker og kriker av mangel på bedre løsninger.

Forrige helg arrangerte vi laiv (mer om det senere), og gira besteforeldre sier selvfølgelig gladelig ja til å komme hele veien fra Molde for å passe Viktor. Siden pappa er rørlegger tillot vi oss å spørre om han kunne ordne benkeplaten på vaskerommet som vi har hatt lyst til å flytte en stund. Det “eneste” vi måtte gjøre var å gjøre alt annet klart. Vi hadde bestemt oss for å ta det enkle skapet ut av gjesterommet vårt, og sette inn et dobbelt. Det enkle skulle flyttes til vaskerommet. Det ble litt mindre enkelt enn vi trodde, da det skulle vise seg at skapet var bygget inn i huset. Vi måtte røske løs basen, og skjære løs tapeten, og da skapet edelig var ute, var det til og med hull i taket der det hadde stått. Det var bra vi skulle sette opp et større skap på samme plass.

20160811_204258 20160811_20412120160811_21145120160811_211512Vi lempet skapet inn på vaskerommet og etter en del måling, prøving og feiling innså vi at vi måtte på Bauhaus og kjøpe planker til en ny base. Dagen etter var basen og skapet på plass, og resten av vaskerommet ble ryddet og tømt.

Vi kjørte til laivstedet onsdags kveld. Torsdag klokken 12 mottok Geir sms om at “vaskerommet var ferdig”… Vi kom hjem til et herlig funksjonelt vaskerom med plass til tørkestativet, skittentøyskurvene og de som skal vaske.

20161005_095945020161005_100016 20161005_100121Og som om ikke det var nok, hadde mamma tatt all klesvasken og vasket gulvene mens pappa hadde klippet gresset og trimmet grøfta (som var temmelig hårete), i tillegg til å underholde Viktor, stappe ham full av godsaker og kjøpe sårt tiltrengte barnehageklær til ham. Gode foreldre blir forfremmet til Besteforeldre, sies det. Veldig sant!