Monthly Archives: December 2013

Utbryter?

Kan med stor trygghet si at jeg kjente det første ordentlige sparket i dag. I morges våkna jeg av skikkelig trykk i buken, og da jeg la hånda der kjente jeg en hard kul, som jeg etterhvert skjønte var en fot :)

Etter det har det vært SÅ aktivt der inne hele dagen og tatt ordentlig i flere ganger, faktisk så hardt at til og med Geir skvatt til :)når han holdt handa si der. Nesten litt redd for at noen prøver å bryte seg ut her!

Ultralyd

17. desember var det endelig tid for ordinær ultralyd. Damen tok godt imot oss, informerte og gledet seg med oss. Hun målte og sjekket, alt er helt som det skal være. Babyen vår er perfekt! Endelig termin er 17. mai. Enkelt å huske på ihvertfall 😉 Heldigvis er det bare 6% som faktisk blir født på termin, så jeg har stort håp om at vi slipper bunad på føden 😉

Og helt til slutt sier hun: “Ja, skal vi se litt mellom bena da?”. Øyeblikket vi har venta på så lenge. Mange godt voksne har reagert på at vi og så mange andre har lyst til å vite kjønnet på forhånd, men jeg hadde ærlig talt ikke klart å vente særlig mye lenger. Og jeg så det tydelig, men turte ikke å si noe før hun bekreftet det. Og jeg er veldig glad for at vi ba om å få vite det. Føler meg enda nærmere barnet mitt nå, når jeg kan bruke navnet og forberede meg spesifikt til å bli mor til en faktisk person.

Vi har brukt juleferien på å dele nyheten med familie og venner. Har vært veldig spent på reaksjonene på navnevalget, men det har blitt veldig godt tatt imot. Spesielt bestefaren er stolt av at familietradisjonene blir videreført 🙂

Vil du vite hvem som kommer? Ta kontakt, så tar vi en kaffe 😉

Stilletid

Ja, det kan man godt si. Synes ikke jeg har skrevet eller tenkt noe verken i blogg, dagbok eller generelt siden sist post. Er det virkelig så begivenhetsløst å være gravid? Ja og nei. De siste ukene har faktisk vært veldig kjedelige og gått fortere enn jeg både forventet og håpet på. For formen har ikke vært på topp. Jeg ble sykmeldt 50% da jeg ikke lenger orka å gå på jobb og hadde vondt i hodet hele tiden. Så ble jeg liggende med hodepine en ukes tid, og det gjør jo sitt for sosial-liv og generell aktivitet. Så fikk jeg influensa, så den siste uka har jeg klamret meg til dyne og tørkerull og levd på halspastiller og nesespray. Så det har faktisk ikke skjedd så mye, sånn i livet, men samtidig skjer det mye med kroppen, og det er jo derfor jeg er sliten og nå sykmeldt 60%.

Jeg har imidlertid presset meg selv til å være med på et par ting. Fredag kom ei venninne på førjulstur til Oslo, og vi dro til Norwegian Outlet. Senere ble jeg med Geir på ungdomsmøte i menigheten. Lørdag var jeg i vielsen til ei venninne og så på julegrøt hos tante. Og selvfølgelig får magen mye oppmerksomhet. Samtidig som jeg føler at jeg sakte med sikte svinner hen og går fra å være Kristine til å være “hun som bærer barnet”, så er jeg faktisk veldig stolt og glad for å kunne vise frem bollen min. Og veldig glad for at alle er så glad på våre vegne.

Og så kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til barnet kommer, og begynner å gjøre alle de tingene som barn gjør, som foreldre og alle rundt sukker og stønner hengitt over og tar bilde av, blogger om og gleder seg over. Til sprittusj på veggene, selvfrisering, rare kommentarer og kryptiske skole-stiler, rampestreker og uhell, gode stunder og minner for livet.

Det er fint å være gravid i advents-tida 🙂