Monthly Archives: June 2013

Ufrivillig ufrivillig

Det er egentlig litt rart.

I Norge får man altså diagnosen Ufrillivig barnløs dersom man har prøvd å få barn i ett år uten å lykkes. Jeg har fått denne diagnosen, selv om jeg har tatt alle slags tester og fått konkludert av eksperter at det er ingenting galt med meg. Likevel er jeg en pasient, med en diagnose som utløser rettigheter i helsevesenet og en masse hjelp og støtte fra leger og forståsegpåere.

Jeg sitter og tenker på alle de jeg kjenner, og enda flere, som har store problemer på den ene og den andre fronten, men ikke får noen diagnose, og dermed ingen hjelp, fordi de ikke er syke nok. Overvekt, undervekt, mental helse, smerter…det er mye som skal være dødelig før det blir hjulpet. Men barnløs, det er det visst enkelt å bli…

Og her sitter jeg, med diagnosen min, som jeg absolutt ikke vil ha. Et stempel i panna som egentlig bare setter demper på stemninga. Men jeg må ha det for å få snakke med de rette folka. Forferdelige ord, egentlig; ufrivillig barnløs. De er så endelige. Kunne man ikke kalt det “langtidsprøvende” eller noe sånt? Noe som innbyr til litt håp?

Ufrivillig ufrivillig.

Ufrivillig ufrivillig

Det er egentlig litt rart.

I Norge får man altså diagnosen Ufrillivig barnløs dersom man har prøvd å få barn i ett år uten å lykkes. Jeg har fått denne diagnosen, selv om jeg har tatt alle slags tester og fått konkludert av eksperter at det er ingenting galt med meg. Likevel er jeg en pasient, med en diagnose som utløser rettigheter i helsevesenet og en masse hjelp og støtte fra leger og forståsegpåere.

Jeg sitter og tenker på alle de jeg kjenner, og enda flere, som har store problemer på den ene og den andre fronten, men ikke får noen diagnose, og dermed ingen hjelp, fordi de ikke er syke nok. Overvekt, undervekt, mental helse, smerter…det er mye som skal være dødelig før det blir hjulpet. Men barnløs, det er det visst enkelt å bli…

Og her sitter jeg, med diagnosen min, som jeg absolutt ikke vil ha. Et stempel i panna som egentlig bare setter demper på stemninga. Men jeg må ha det for å få snakke med de rette folka.

Forferdelige ord, egentlig; ufrivillig barnløs. De er så endelige. Kunne man ikke kalt det “langtidsprøvende” eller noe sånt? Noe som innbyr til litt håp?

Ufrivillig ufrivillig.