Monthly Archives: November 2012

Test 1

Tok min aller første EL-test i dag. Den var negativ, men egentlig litt moro å ha prøvd det. Innser at det kanskje er et slag i trynet til de som er dritlei av å tisse på glass, så beklager det.

Testing testing 1-2-3

I utgangspunktet brukte vi bare en mobilapp for å holde øye med syklusen, men nå har jeg tatt i bruk BabyComp. Frem til nå har vi liksom ikke tenkt at vi trengte så store tiltak bortsett fra å ha sex i EL-perioden.

Han har nettopp vært til fruktbarhetstesting, vi venter på resultatet. Han har vært behandlet med cellegift for mild kreft, så selv om legene sier at det er liten risiko for redusert fruktbarhet tenkte vi at det var greit å være på den sikre siden.

Neste steg er meg. Jeg har vært hos gynekolog og tatt ultralyd to ganger, sist i fjor tidligere, og da var alt i orden, men der og er det jo best å være på den sikre siden.

Har lært utrolig mye på bare noen dager med google og prøve-forum.  EL-tester er bestilt, nye syklus-apper innstallert, skal til legen om to uker.

Trodde aldri jeg skulle begynne å tenke på ting som “eggløsningsslim”

Testing, testing 1-2-3

I utgangspunktet brukte vi bare en mobilapp for å holde øye med syklusen, men nå har jeg tatt i bruk BabyComp. Frem til nå har vi liksom ikke tenkt at vi trengte så store tiltak bortsett fra å ha sex i EL-perioden.

Han har nettopp vært til fruktbarhetstesting, vi venter på resultatet. Han har vært behandlet med cellegift for mild kreft, så selv om legene sier at det er liten risiko for redusert fruktbarhet tenkte vi at det var greit å være på den sikre siden.

Neste steg er meg. Jeg har vært hos gynekolog og tatt ultralyd to ganger, sist i fjor tidligere, og da var alt i orden, men der og er det jo best å være på den sikre siden.

Har lært utrolig mye på bare noen dager med google og prøve-forum.  EL-tester er bestilt, nye syklus-apper innstallert, skal til legen om to uker.

Trodde aldri jeg skulle begynne å tenke på ting som “eggløsningsslim”

Vi prøver ikke lenger, vi sliter

Min ubarmhjertige kropp har nok en gang forrådt meg. I dag kom det tydelige tegnet på at vi ikke kan gi lovnaden om barnebarn i julepresang. Nå er grensen nådd, vi prøver ikke lenger, vi sliter.

Nyttårshelga i fjor hadde vi et sjeldent dyrebart øyeblikk der vi så hverandre i øynene og bare visste; nå er vi klar, vi vil ha barn. Det virket så enkelt… da. Venner og kjente produserte relativt lite planlagte barn i høyfart, så hvorfor skulle ikke vi klare det, vi som virkelig ville ha barn?

Svigers masa og tantene hinta. Til slutt måtte vi fortelle at vi prøver, rett og slett for å få dem til å forstå at det ikke hjelper å mase. Men vi skulle ikke stresse, for det virker bare mot sin hensikt. I følge statistikken tar det faktisk tid for de fleste. Så hver måned, når syklusen nådde sin uungåelige slutt, smilte vi skjevt og trakk pusten dypt for å fylle oss opp med nytt håp.

Men det ble vanskeligere og vanskeligere, og nå hjelper det ikke lenger å bare “gjøre det og håpe på resultater”. Vi har erkjent til et par utvalgte at vi ikke har fått det til og at det begynner å bli tungt. Jeg gråter når krampene kommer, og kjenner at det stikker i hjertet når jeg ser de lykkelige småbarnsfamiliene rundt meg.

Vi prøver ikke lenger, vi sliter.