Monthly Archives: July 2012

De fortapte pikers øy….forlatt

Tankene er mange og ordene få, kroppen er sliten og hodet likeså. Stua er full av kostymer og ting, men aller helst vil jeg gjøre ingenting…. Men jeg må jo blogge litt om laiven min likevel!

Det er ikke mulig for meg å gi noe som helst nøyaktig referat av denne laiven, da dagene har vært lange og samtidig gått i ett. Laiven ble utrolig annerledes enn jeg hadde blitt forespeilet og selv håpet på, så jeg har lært veldig mye om hva jeg vil og ikke vil med laiv i fremtiden, som i og for seg er en god ting.

Rollen jeg spilte havnet veldig mellom stolene og hadde derfor ikke så mye dyp kontakt med noen av de andre spillgruppene og det er nok roten til all frustrasjon jeg har hatt gjennom denne uka, da jeg ble sittende på kjøkkenet og lure på hva i all verden det var som foregikk utenfor. Det ga dog mye bra indre spill (som til tider også ble veldig merkbart på utsiden) og bidrog til den typen spill jeg fikk, og forsåvidt også liker; stemningsspillet. Samtidig fikk jeg flere fine stunder med både piker, herrer og kolleger, i tillegg til et helt spesielt og ekte vennskap med min “ungdomsveninde” og et godt partnerskap med kokken.

Det har vært utrolig spennende, utfordrende og usigelig moro å være kokk og husstell-lærerinnne. For ja, jeg ble virkelig det. Fra dag én var det kjøkkenet mitt kongerike og maten min valuta. Jeg tenkte på hva vi kunne bruke restene til, kokte buljong på grønnsaksrester og ben, stuet og kremet, spedde ut og reduserte og lekte meg med det vi måtte ha til overs i spisskammerset. Det var virkelig en helt reell opplevelse av at “man tager hvad man haver” og gjør det beste ut av det. Selvfølgelig hadde vi regnet mer enn nok mat til alle spillerne, men ingen luksus, og det å få til et sukkerbrød, en iskake og havremakroner av litt ekstra sukker og egg ga meg en skikkelig følelse av suksess på husmorfronten. I tillegg er jeg kjempefornøyd med både fiskekaker, potetballer, supper og sauser, og til og med brøddeigen ble bra til slutt.

Jeg tror egentlig ikke jeg skal si så mye mer om denne laiven forløpig, da det er vanskelig å ordlegge seg uten å være altfor intern, men det er bare å spørre.

Jeg viser heller noen bilder fra min uke i Statens interneringsleir for kvinner.

 Skolebygget
 Anne Gudrun Dalby og Magnar Eide, kjøkkenpersonell

Vårt kongerike
Matsalen var også vårt domene, og pikene måtte sitte pent og vente på “værsågod” og “takk for mat”.
 Dette er ca halvparten av potetene vi brukte
 Brøddeigen gikk det litt opp og ned med, men det beste ble dette tripp-trapp-tresko-brødet
Ola Rud/Preben Münte/Marius, som inspirerte meg til å kreere den helt nye retten Kålkrem. Gjett hvordan!

Anne Gudrun Dalby

Jeg hadde tenkt å sy en hel garderobe til denne laiven, men med flytting, ferie og vanlig prokrastinering endte det med at jeg måtte velge ett av de tre kjolemønstrene og legge til side buksemønsteret.

Jeg tok meg uvanlig mye flid (for å være meg) da jeg lagde toppen. Først lagde jeg hele greia i bomullslerret og fant noen ting jeg ville rette på. Ikke minst måtte jeg legge til enda mer enn de 2 cm jeg allerede hadde lagt til “for sikkerhets skyld”

Først sydde jeg toppen, som ble “helt grei”, men litt posete over bysten. Jeg bestemte meg for å ta opp både stikninger og sømmer og flytte foldene nærmere midten. Jeg likte veldig godt denne måten å gi plass til bysten på, men synes fremdeles kjolen er litt løs, jeg får liksom litt sånn “ballong med tvist på midten”-form…

“Flappene” foran skulle egentlig knappes (se mønster), men i forstørrelsesprosessen ble de litt lange, og siden jeg har uansett har mer enn nok knapper synes jeg det ble like festlig da jeg brukte en sjalbrosje og lagde sløyfe.
Så var det bare skjørtet igjen. Da jeg skulle klippe tenkte jeg, smart som jeg er, at det er mye mer stoffeffektivt om jeg klipper andre veien. Etterpå innså jeg at det ikke var så lurt, siden mønsteret ble feil vei ift. toppen… så jeg suste av sted til S&S for å kjøpe mer. Heldigvis hadde de fremdeles stoffet, og det gjør ikke så mye å sy feil når stoffet koster 25,-/m. Denne kjolen har nok kostet meg under 200,- tilsammen med stoff fra S&S, mønster og blonder kjøpt “brukt” og perleknapper fra ebay.

Jeg kjøpte en broderimaskin av ei venninne for litt siden. Denne har den finurlige funksjonen at man kan bruke start-knapp istedenfor fot…og det er kjempepraktisk i kombinasjon med knapphullsfot, spesielt når man skal ha knapphull nedover hele fronten (ca. 30 stk). Så gøy er det ikke når man skal sy i knappene etterpå, dog.

Håper kjolen setter seg litt bedre etter bruk, men er temmelig fornøyd med det som til nå har vært mitt mest ordentlig gjorte prosjekt. Ble ikke slik det skulle bli, men vart bra likevel (i typisk Papirkurven-stil)

Legg også merke til det tidsriktige undertøyet; ekte nylonstrømper, kjøpt på UFF og hofteholder. og ikke minst digger jeg at laiv er en utmerket mulighet til å få brukt brudeskoene flere ganger 🙂

Min feriekollasj

Her er glimt fra den nye leiligheten, både det som er vakkert nå, og hvordan det ble slik 🙂

6. juni fikk vi nøklene til den nye leiligheten og begynte umiddelbart å sparkle og male stue, kjøkken og gang. IKEA tjente godt den uka 🙂 Vi holdt en monterings-fest som hadde to gjester. Takk til Jeanita og Ellen Cathrine, som monterte skjenken vår pinlig nøye! Storesøs og svoger gjorde også en innsats og fikk mat som takk 🙂 Funker som ei kule det!

Mat funker også godt på avslutnings/innflytnings/bursdag/sommerfest med bibelskolefolket (+ en vanlig kristen:)

og selvfølgelig også til familie. Her kom de fra Molde, Bærum, Frekstad og Disen for å feire ny lelighet og bursdager i fleng. Gelebåter og sjakk-kake brakte festen til nye høyder

Ok, vi trenger en liten matpause. Dere fikk med dere at jeg var hjemme i Molde? Jeg ble så sprek atte. Jogga lang tur, tok den hardeste styrkeøkta og sykla til byen to ganger, for ikke å snakke om all shoppinga 😉 Jeg traff flere av mine gode, gamle venner og kosa meg masse sammen med familien min i flotte kystomgivelser, tross regnvær

Vel hjemme i Oslo tok det ikke mange timene før Elise ramlet inn døra. Hun var på lynvisitt fra USA, og vi fikk halvvannen dag sammen før hun fløy tilbake. Kjempekos å bare sløve i sofaen, mimre, og shoppe ordentlig norske ting 🙂

Elise hadde akkurat gått ut av døra da det ringte på. Der stod Arrangørene våre, klare for Sverige-mathandleoppdrag. Jeg må innrømme at det er ekstra artig å svenskehandle når du allerede ved første stopp har klart å fylle vognen….med poteter. 70 kilo for å være eksakt, samt blant annet 10 kålhoder, en pose purreløk, 60 egg og 30 kilo kjøtt av ymse varianter (plutselig ser det ikke så mye ut) ble til 3 handlevogner og forhåpentligvis skal det bli til mat til 32 mennesker i én uke.

Fortsettelse følger…

Miljøvennlig OG ryddig tips!

Etter flytting kommer post…masse post som må omadresseres. Og nok en gang innser jeg hvor mye papirsøppel vi faktisk produserer. Om du handler en liten ting på netthandel, eller gir to kroner til veldedighet, begynner nemlig reklamen å rase inn; Cellbes, Sportsmann, yves-rocher, ellos, røde kors og du skulle bare visst…

*Vårt aller første grep var selvfølgelig å klistre “nei takk til reklame” på postkassen. Jeg tror vi sparte regnskogen for mer enn 10 lokale matbutikkers brosjyrer.

*Og nå kommer den lange, treige, men veldig givende delen: Hver gang det detter en katalog eller brosjyre ned i postkassen blir den nøye vurdert. Deretter får de aller fleste en e-post (selvfølgelig) der vi ber om å bli slettet fra deres registre. Der vi faktisk ønsker å fortsette kundeforholdet sjekker vi ut muligheten for å få evnt. info på e-post.

*Det frustrerende er at selv om det er kjekt å shoppe litt til vårt nye hjem, er veldig mange av tingene godt emballert. Så sist, men ikke minst passer vi selvfølgelig på å sortere avfallet vårt; plast, papir, mat, glass og rest.

Redd et tre, stopp reklamen!