Monthly Archives: July 2011

Sømbad kapittel 1 – testing testing

Inspirasjon og planer har surret rundt i bakhodet hele sommeren og jeg har hatt intensjoner om å sette meg ned foran symaskinen og gjøre noe med det når  jeg fikk god tid.

Nå har jeg to uker uten arbeid… et hav av tid.Planen har vært diverse kjoler, men ting går sjeldent etter planen fordi impulsiviteten tar over 🙂 En natt jeg ikke fikk sove endte jeg opp med å klippe ut stoff etter gamle mønster på barneklær. Dagen etter ble alt sydd sammen og pyntet.

I tillegg prøvde jeg meg på noen sminkepunger, og fant ut at glidlåsingen trengte øving. I tillegg sydde jeg en Tilde-veske.

Jeg har hatt en av farmors flotte gamle kjoler liggende lenge. Den passer perfekt, bortsett fra at den hadde en litt uheldig lenge. Jeg klipte av en bit, og brukte avklippet til å lage en toalettmappe og……….(to be continued)




Hva sier man?

Jeg var på jobb i Tønsberg da venninna mi fra Molde ringte og spurte om det gikk bra med oss. Ja, sa jeg og skjønte ikke helt hvorfor det plutselig var så viktig… før hun fortalte. Det sank ikke inn, ikke engang etter å ha sett de samme bildene og hørt de samme historiene om og om igjen.

I dag er Norge i sorg. Det er så mange tanker og følelser, og altfor få ord. Jeg kunne sagt masse om hvor tragisk det er, hvor mye jeg føler med alle involverte og hvor vondt vi har det nå, men alle har både sagt og hørt det allerede.

Jeg håper du og dine har det bra, og føler sterkt med deg dersom det ikke gjør det.

Jeg vil poste et dikt. Det er kanskje kontroversielt, vet ikke engang om det passer seg i dag, men dette er min måte å sortere tankene på:

What good is hate?
Love conquers all
To hate the haters breeds more hate
To angry say “you idiots,
stop hating, we need
unity and peace” is
against the point,
it helps the cause
to make the world “a better place” by
hating more and fearing people.
People are not the enemy, 
hate is.

If someone would have loved him more
would yesterday still be tomorrow?
No one knows and
no one dares to ask,
because we should
think that he’s evil.
Something made him do this, and
if not him maybe someone else?
People have been saying: “when
will it come here, this hate”
in fear and now it has.
Both hate and fear is spreading
and it just might have started with a lack 

of love

Just love, not fear, nore anger
nore hate should cover time ahead
Spread light and warmth,
give peace and comfort
We will see a world unite
in love. What good is hate?
Not at all, love conquers all.

Knit Nation 2011

Torsdag satte jeg nesen sørover, til høflighet, te og strikking: Knit Nation på Imperial College i London!

Jeg ankom Gatwick og fant veien til byen, og etterhvert til bygningen der jeg hadde bestilt et rom i en studentbolig.

På kvelden dro jeg for å treffe storesøster, som tilfeldigvis også var på ferie i England og hadde tatt turen til London for å gå på musikal med lillesøster. Wicked var en magisk opplevelse, selv om vi satt øverst, bakerst

Fredag morgen gikk alt mye fortere enn jeg hadde forventet, det tok meg 20 minutter å spise frokost og bytte papirarket mitt mot et fint plastskilt med navnet mitt på, utrolig nok helt riktig stavet (det hører til sjeldenheten, spesielt i utlandet), så etter en ekstra liten blund var jeg klar for kurset “Knit one below” med Elise Duvekot. Tre timer etterpå hadde jeg tre små stripete firkanter på bordet foran meg, og litt mer kunnskap om strikking i hodet og fingrene

Jeg hadde ikke flere kurs den dagen, så jeg dro ut i den store vide verden; Oxford street. Storesøster hadde tipset meg om Primark. Jeg trakk pusten dypt og prøvde å konsentrere meg om meg selv og de billige klærne og ikke la meg stresse av den enorme mengden andre mennesker. Jeg gadd riktignok ikke å forsere den kilometer lange køen til prøverommet. Jeg dro på meg én bukse over shortsen jeg hadde på, men da en stram og streng engelsk butikkmann fortalte meg i skarpe ordelag hvor prøverommet var, slo jeg fra meg den teknikken, og tok sjansen på at klærne passa. (Memo: Primark har små størrelser). Må nevne at lunsjen ble intatt på Yo!Sushi 🙂

På vei tilbake begynte ryggen å slå seg vrang. Endeløs vandring gatelangs i London med tunge bæreposer var visst ikke noe den likte. Likevel dro jeg på “Market preview” etter at jeg hadde blitt forsikret at de som hadde betalt for kurs hadde gratis tilgang. Jeg hadde lagt en slagplan: sondere terrenget, se hva jeg kunne tenke meg å kjøpe og deretter vurdere hvordan budsjettet skulle fordeles. Det var mye flott garn, men det meste var for meg i kategorien “flott å se på, men altfor dyrt til å kjøpe nok til å lage noe med substans av”. Jeg kjøpte noen nøster i en restekurv og en bok om garnfarging og dro for å finne middag og smertestillende.

Etter nok en vandring fant jeg et apotek og innså at det var lurt å hamstre paracet og ibux, siden det koster 4 kroner pakka!!! En tallerken pasta senere la jeg meg så godt som mulig til å studentsenga mi med bok og dop.

Lørdag starta med kurset “Vintage fit and finish” med Susan Crawford. Masse nyttig lærdom om hvordan man kan tilpasse plaggene til de formene som ikke er helt A4. Jeg benyttet lunsjen til å redde nok et par nøster fra restekurven, samt noen maskemarkører.

 Etter lunsj lærte jeg “Spinning for knitting”
Før

 Underveis: Tid for “plying”
 Etter. Jeg har lagd garn!
Etter kurset tok jeg nok en tur til markedet. Jeg hadde bestemt meg for å investere i KnitPros Deluxe sett. En dame i desken “overtalte” meg til å kjøpe billett til kvelden bingoparty. Alle de fine premiene fristet og det var ikke som om jeg hadde noe bedre å gjøre.
Lærdom: Det er aldeles ikke noe problem å dra på slike ting alene. I løpet av helgen pratet jeg med flere hyggelige damer i løpet av pauser, kurs og shoppingrunder. I bingokøen traff jeg en gjeng med flotte jenter som mer enn gjerne ville dele bord med meg 🙂

 Slik ser det ut når hundrevis av damer spiller bingo for veldedighet og strikker samtidig
 Her er jeg. Ja, jeg har et garnnøste i håret. Jeg er en trendsetter, det var MANGE som tok bilder, så forvent mer av dette 🙂

 Jeg vant ingenting på bingo, men det var kanskje like greit. Jeg brukte nemlig resten av lørdagskveld til å rulle og stappe klær i bagen, dytte nøster og ull i hjørner og kroker og lirke glidlåsen igjen.

Søndag hadde jeg bestilt “Sunday Knit Tea”, som innebærer å sitte i en sofa og strikke, drikke te og spise fingersandwicher og små kakebiter. Jeg fikk prøvd ut K1B-teknikken og de nye pinnene på mohairgarnet jeg hadde kjøpt spesielt til formålet. Jeg klarte heller ikke å motstå fristelsen til å stikke innom markedet en siste gang og endte opp med knapper (jeg ble inspirert av en jakke jeg så og de lave prisene).

Da halsen var ferdig var det på tide å dra. En spasertur, to stasjoner med undergrunnen og en halvtime på toget senere var jeg på Gatwick igjen. Det tok overraskende kort tid å sjekke inn og komme gjennom pass og sikkerhet, og deretter gikk det sakte, men sikkert gjennom Tax Free (noen poser havnet magisk i hendene mine….), inn på flyet og hjem. Og alle var enig om at det var en flott tur, om en litt kostbar..

Jeg tenker koffert!

Jeg skulle på Fretex for å se etter kurvstativ. Det hadde de ikke. Da jeg skulle gå oppdaget jeg imidlertid at de hadde noe helt annet. En våt drøm for enhver laiver og tilhenger av gamle, pene OG nyttige ting; nemlig en Amerika-koffert. Jeg har drømt om å eie en slik en siden jeg så patentet første gang, men hadde aldri regnet med å finne en jeg kunne ha råd til. Derfor var det ikke akkurat vanskelig å overtale meg selv (og gubben) til å “investere” i litt brukskunst.

La meg presentere, til alles misunnelse:  (vær så god og sikl, men ikke PÅ kofferten)

Kjeleglad

Da jeg var på plantefargingskurs (se posten under) var jeg imponert over hvor velutstyrt Nille var. Med det mener jeg at hun hadde en stor, vedfyrt kjele som passa godt til prosjeket, så vel som å være temmelig laivkompatibel. Hun fortalte at slike kjeler er vanskelig å finne. Den kvelden søkte jeg på “kjele” på Finn.no og fant! En fyr på Haslum skulle selge en kjele fra gamle Eidsvoll verk til 850,-. Det var ikke bilde av noe gryte, og Nille sa at til den prisen var den nok ikke med, men det var likevel en god pris, siden disse kjelene er så vanskelig å få tak i. I dag dro vi på befaring av kjelen og jaggu var ikke gryta der også! Litt rusten, men ikke noe en god skrubb kan fiske 🙂 Så vi dro hjem med en del kilo jern i bagasjerommet. Vel hjemme måtte vi trå til og sortere i boden for å få plass til herligheten og samtidig ble vi inspirert til å endelig samle sammen ting vi har tenkt å selge eller gi bort.

Jeg har altså fått denne i hus:

Og må derfor kvitte meg med dette:

Forløpig ligger alt på facebook, men du skal se at Papirkurvens virtuelle loppemarked våkner til liv igjen snart