Monthly Archives: January 2010

Nora Sofie i Rotvollrevyen!


Nora Sofie fikk en kjole til i romjula, men jeg har ikke lagt den ut før nå. Tenkte jeg skulle vente til den var dampa (og sitter og håper at det skal skje helt av seg selv:), men nå må jeg bare benytte anledningen. Nora Sofie har nemlig fått egen rolle i Rotvollrevyen!

Hun er altså på scenen fredag, søndag og mandag 1900. Kommer du?

Hva skjer’a?

Hvor ble det av tia? Jo…
Denne uka hadde vi tolkeovertakelse! Altså, tolkene dro og vi hadde ansvaret for at alle elevene fikk tolking til rett tid og på rett sted! Det var kjempespennende, utfordrende og veldig lærerikt 🙂

Samtidig er det ikke til å unngå at når man stapper 20 studenter inn på et lite kontor og noen blir syke, så smitter det. Så jeg har også hatt en uke preget av en nese som er vekslende tett og rennende og en generell tung og øm kropp 🙁

I tillegg er det fullt kjør for Rotvollrevyen. I år er jeg tolkesjef og jobber nå på spreng med å oversette morsomheter til tegnspråk. (Vil du se? Fredag 29. januar kl. 19.00 på Rotvoll:)

Både tolking, revyøving og sykdom er preget av sporadiske pauser, og da blir det selvfølgelig litt strikking 🙂 ENDELIG fikk jeg strikket en lue til meg selv, som jeg virkelig trengte, spesielt når jeg ble syk. Jeg laga en Jacques Costeau–lue til, i Kitten, glitter og Easy.

Viktige mennesker: Familie

Juleferien i fjor var tidenes lengste: 9. desember til 10. januar. Og mye av det gikk med til noe jeg liker veldig godt, men ikke har gått gjort så mye de siste åra, nemlig å tilbringe tid med familie.

Første stopp var Molde. Da var jeg også mye sammen med venner, men middag med tremenninger, foreldre og besteforeldre var på programmet og i tillegg fikk vi en gløggfest på låven med mye av den litt mer perifere slekten. Over 20 i alt!

Så var det Oslo. Vi rakk en kjapp førjulsmiddag hos Tante Marit, der Tante Olaug også var.
Vi tok også et kjapt førjulsbesøk til Geirs familie. Vel hjemme fra England hadde vi også en veldig koselig familiemiddag med dem, rett før nyttår.

Julen ble som nevnt tidligere feiret sammen med storesøster og svoger. Det var en veldig spesiell opplevelse, det er sjeldent vi har vært sammen “bare oss” såpass lenge. Vi fikk mange koselige stunder som jeg følte knyttet oss sterkere sammen.

Den aller største familiebegivenheten denne ferien må likevel være Bestefars 90årsdag. 7. januar kjørte vi til Molde igjen for feiring “tre dager til ende”. Fredagskveld var det hjemmelaget pizza for de ankomne familiemedlemmer: tanter, søskenbarn i flere generasjoner og kjærester.
Lørdag var det familiefrokost med de samme, og om kvelden var det middag, der det i tillegg kom noen fra min fars side som absolutt hører med i det min tante Marit (fra morssiden) så treffende kaller “storfamilien”. Søndag var det brunsj der alt av fjern og nær slekt var velkomne, og jeg møtte igjen slekt jeg ikke har hilst på siden jeg gikk på ungdomsskolen!

Familie har alltid vært viktig for meg. Jeg har ikke en veldig stor slekt, noe som gjør at vi ofte er veldig mange samlet når det først skjer noe, og det setter jeg umåtelig stor pris på.

Siden jeg er en av de yngste i familien har vel min familie alltid vært der. Svært få av dem (bare noen kjærester her og der:) har jeg møtt underveis. Og det er det som er godt å ha i hjertet: selv om vi nå er spredt i forskjellige byer og til og med flere land, så er de alltid der. Det er alltid noen jeg kan regne med hjelper og støtter meg hvis ting blir tunge, og som gleder seg med meg når ting går bra. Det er ikke rart jeg nå sitter og gråter en liten rørt skvett…

Det jeg egentlig prøver å si med denne posten som bare blir lengre og lengre: Kjære familie: Dere er så utrolig viktig for meg!

Godt nytt tiår!


Hjertelig godt nytt år til alle mine bloggleser, hvem dere nå enn er 🙂

De første dagene i et nytt tiår har gått rasende fort. Jeg har rydda vekk jula, starta en Internasjona, Garnbytting for over 60 personer og selvfølgelig strikka en del. Nora Sofie har fått et par nye plagg og i kveld gjorde jeg ferdig Januarluen. Nå trenger ikke Geir å fryse på ørene ute i den bitende kulda, og det er han ganske fornøyd med, selv om han egentlig ikke kler lue.

Luen er en Jacques Cousteau- Hat og strikket på pinne 4 i rester av Dale Falk-garn.

Nora Sofies første antrekk

Jeg hadde jo egentlig lovet Nora Sofie et nytt antrekk til jul, men på grunn av alle julegavene ble prosjektet satt litt på vent. Da jeg var i England kunne jeg imidlertid endelig sette meg ned med restene og strikke et søtt lite antrekk med potensiale for god julestemning: Serk og julekjole med hjerter på <3 <3 <3