Monthly Archives: October 2009

Genserkopien er ferdig

Før sommeren fikk jeg en e-post fra min svogers fars kone. Hun hadde en utfordring til meg: Hennes mann (svogerfar) har en genser som hans mor strikket for 20 år siden som han er veldig glad i. Den er nå imidlertid blitt utslitt og hullete, og hun lurte på om jeg kunne strikke en ny.

Jeg fikk genseren og satte meg ned og forsket. Så ut som en helt grei raglan-genser, men å finne samme garntype 20 år etter er ikke så enkelt, så det tok faktisk hele sommeren å finne likt nok garn. Jeg havna på Dale Falk i en litt mørkere nyanse. Hvem vet? Om 20 år er den kanskje bleket til samme farge?

Nå er den ihvertfall ferdig. Har nok måtte telt, rekt opp, målt og grublet mer enn vanlig, men det var en veldig spennende utfordring 🙂 Så håper jeg svogerfar blir fornøyd 🙂

Tunikaen min

Fikk egentlig litt sjokk da jeg innså at jeg ikke har vist dere tunikaen min. Kjøpte jo lekkert garn på e-bay for lenge siden, og brukte store deler av sommeren på denne tunikaen. Skulle egentlig være forseggjort med fletter og greier, men min tålmodighet fikk meg til å innse at det da aldri kom til å bli noen tunika. Måtte rekke opp fellingen et par ganger for å få den bra, men til slutt ble tunikaen ferdig og jeg har brukt den mange ganger. Så selv om jeg ikke liker å blogge ting så langt i ettertid, gjør jeg det lell, denne ene gangen

Produkt: Tunika
Tidsforbruk: juni-juli 2009
Garnforbruk: 300 gram Melody fra Treehouse. Strikket på pinne 2,5. Nydelig garn, men litt for tynt for min tålmodighet.

1 lærdom dog: ren ull tover, særlig hvis den blir fuktig og varm, noe en ullkjole gjerne blir under armene…. Derfor er denne kjolen godt forsterket etter å ha dirigert en konsert og vært på Asylet (Pub) flere ganger 🙂

Konkurranse: Hva skal barnet hete?

Hei sann! Hyggelig å møte dere!
Jeg er en liten søt pike som EEEEEEEEEEEEEEEELSKER å pynte meg og å leke med kostymer. Før bodde jeg på et loppemarked, men en dag kom Tante Papirkurv og tok meg med seg hjem. Og hun har lovet meg at hun skal lage masse fine klær til meg.

Det er bare ett lite problem: Jeg har ikke noe navn!

Gi meg et navn,
og forklar gjerne hvorfor du synes det er det rette navnet for meg.

I tillegg blir nok Tante glad om hun får noen oppskriftstips 🙂

Frist: 1.november

1 år… av mange. Endelig kan jeg si det!

JEG SKAL GIFTE MEG!

Ja, ikke at jeg innbiller meg at det er så mange som leser bloggen min, som ikke leser Facebook eller forum i tillegg, men vil nå bare dokumentere det her også 🙂

Min kjære Geir fridde, og fikk ja, på Wallmans salonger på 08.10.2009 (vårt ettårsjubileum)!!!

Og for de som vil ha langversjonen:

Vi har snakket litt om bryllup en tid. Vi er imidlertid begge veldig glade i tradisjoner og skikk og bruk, og Geir var veldig klar på at han ville fri “ordentlig”, på sin måte, på det tidspunkt han synes var rett. Jeg var egentlig veldig enig og glad for det. Da han for en tid siden sa at jeg MÅTTE være i Oslo på ettårsdagen vår, fordi han hadde skumle planer, skjønte jeg nok at dette mest sannsynlig ble forlovelsesdagen vår Smile

Torsdag morgen hadde vi først en koselig morgen, jeg fikk full massasje og så lå vi og så på film og spiste snop og kosa oss i stua, før vi forberedte oss på å gå ut. Jeg hadde bestemt meg for antrekket for lenge siden. For en tid siden kjøpte nemlig Geir en lekker, lang, sort aftenkjole til meg som jeg ikke hadde brukt enda. Geir er imidlertid kjempedårlig på å holde hemmeligheter for meg, og rett før vi skulle dra fortalte han meg at vi skulle til Wallmans salonger (det hadde uansett blitt avslørt i drosjen). Jeg ble kjempeglad, for jeg har alltid hatt lyst til å dra dit!

Vi ankom Wallmans og fikk servert nydelige tapas. Showet startet og flinke dansere og sangere underholdt oss og serverte om hverandre. Forretten var en nydelig, nesten rå pepperlaks med dillsaus. Etter det kom det litt underholdning igjen, og da klarte ikke Geir å holde seg lenger. Han puttet hånda i innerlomma og jeg skjønte at “nå skjer det”.

“Nå har vi vært sammen et helt år. Vil du gifte deg med meg?” “JA!”. Enkelt og greit, men så rørende, romantisk og nydelig for meg.

I vinter stakk vi tilfeldigvis innom en gullsmed og der fant jeg igjen noen flotte ringer som jeg har sett før. Jeg fortalte ham at jeg veldig gjerne ville ha de ringene, men at han fikk bestemme selv. Jeg fikk en liten skinnpose, og i den lå RINGEN. En nydelig gul gullring, og utenpå er det preget i runer: AMOR VINCIT OMNIA (kjærligheten overvinner alt), et motto som er veldig viktig for oss. Stilen er også veldig “oss”.

Kvelden gikk. Biff til hovedrett, frukt til dessert og fantastisk underholdning. Og best av alt: JEG ER FORLOVET!!!! og jeg kunne ikke tenke meg en mer perfekt måte å bli det på.

Resten av helgen har vi ringt rundt og fortalt det til familie og venner. Folk blir ikke akkurat overrasket, de vet jo at det gjerne går fort i svingene hos meg, men koslig er det lell.