Monthly Archives: October 2008

Get away/ En tur i skogen

Jeg har vært på nok en “Get-away-weekend” med Students for Christ-gjengen. Vi bodde på Betel Klæbu og hadde en skikkelig avslappende, men samtidig oppvekkende helg ! Vi var ikke så mange, men hadde det kjempefint sammen. Cortney, Brett, Kelly, Gegs, Henrik, Linn, Siri Helen, Ellen og Håkon: Takk for en super helg!

Jeg hadde mange gode opplevelser i helga, men jeg vil fortelle om en spesiell ting Gud ga meg:
I dag våknet jeg kjempetidlig (vi hadde glemt å stille klokka:) og tok meg en tur ut i Guds frie natur (haha). Der fikk jeg en liten påminnelse, kall det gjerne en åpenbaring.
___________________________________________________________________
Livet med Gud er som en tur i skogen en søndagsmorgen.

Jeg kler på meg og går ut Jeg ser veien mot trærne ligge fremfor meg og begynner å gå. Først går veien rett frem ogjeg vet hvor jeg skal gå. Så svinger plutselig veien og jeg aner ikke hva som venter meg, men jeg fortsetter å gå. Rundt svingen deler veien seg, men jeg ser at den ene veien har en port, så jeg fortsetter rett frem.

Jeg blir slått av naturens skjønnhet, men har ingen mulighet til å oppfatte alle småtingene som omringer meg. Veien svinger igjen. Rett frem ser jeg en ås og jeg tenker “Den åsen vil jeg gå opp på”. Jeg går til foten av åsen og der er en smal sti som fører direkte til toppen, men den er for bratt og jeg innser at jeg ikke klarer det, så jeg fortsetter på veien rett frem

Etter enda en sving deler veien seg igjen. Jeg bestemmer meg for å gå en litt mer gjengrodd sti. Etter en stund møter jeg en annen port og må gå tilbake. Men man vet jo aldri? Veien går oppover og jeg tenker på å snu og gå tilbake nå.

Da legger jeg merke til en liten sti som fører inn i skogen. Jeg går inn på den, for det virker som om den fører til åsen på en ikke så bratt måte.Jeg går langs stien og oppdager nok en gang at jeg er omgitt av Guds allsidighet. Ikke bare planter og trær, men ulike typer, gamle og unge. Bær, busker og grener, blomster og blader. Her og der finner jeg små hvilesteder, stubber, falne træs, en benk noen har satt opp, steiner.

Stien opp til åsen blir bratt, jeg blir andpusten og hjertet banker, men jeg klarer det. Jeg kommer opp til toppen, snur meg og tar inn utsikten….og jeg innser at jeg besteget en høyere ås enn den jeg først hadde tenkt å gå opp på!

________________________________________________________________

Vi kjenner ikke veien. Vi ser ikke lenger enn til neste sving eller helling. Gud er høyere oppe og ser hele veien, og Han leder oss hvis vi lar han. Av og til møter vi på hinder, men det finnes alltid en måte å komme dit Gud vil på. Og det er ikke alltid målet, men reisen, som gir mer av Ham. Og hvis man lar seg lede av Gud, ender man opp enda høyere enn man trodde man ville klare å komme! Gud er smart, Han har en bedre plan enn oss!

Trykk her for utvidet versjon av teksten, med bibelvers og forklaringer

Årets gullnøste

Avstemningen er over og jeg har vunnet to priser!

Medlemmene på Norsk Strikkeforum har stemt frem Tegnspråkteppet til Årets produkt og Burning feet-sokkene til Årets Strikk med oss 🙂

Tusen takk til dere som stemte på meg! Gratulerer også til de andre vinnerne, og tusen takk for innsatsen til alle medlemmer som har bidratt med både bidrag og stemmer!

Nattmanøver

17.50: Ørepropper, øreklokker og bind for øynene er på. Jeg er klar for nattmanøver.
18.00: Jeg tar oppvasken. Det går helt fint, tar litt tid å orientere seg mellom vasken og tørkestativet, men jeg får det til. Blir spennende å se om det er rent.
Går ned på rommet for å gå ut med søpla. Ta på skoene og gå ut. Vi har høy dørstokk. Famle seg frem til buskene, gå langs dem til søplekassen, og så tilbake.
Går opp i stua og setter meg ned med strikketøyet. Hører såpass at jeg får med meg at Ina, Marline og Gro Mette sitter der. De ser på Simpson, som i dag har mye musikk. Det er frustrerende å ikke få med seg småpraten.
19.00: Gro Mette vil ha meg med på bensinstasjonen. Ned i gangen igjen, på med sko og jakke og så går vi. Det tar lang tid, eller det føles ihvertfall slik.
20.00: Strikker litt mer, det går greit, helt til jeg mister ei maske. Vanskelig å få den opp igjen på pinnen igjen, men etter hvert er den der.
21.00: Går ned på rommet mitt. Det er stille og mørkt og jeg blir kjempetrøtt. Strikker litt til, men klokka 22.00 legger jeg meg.
Klarer ikke så sovne, har ikke begrep om tid og er desorientert.


08.20: Våkner av vekkerklokka. Går på badet, pusser tenna og renser ansiktet. Det er utfordrende og jeg må føle meg frem, så jeg får tannkrem på fingrene.
Kler på meg, bh’en er en utfordring, men ellers går det greit.
08.45: Inger Lise kommer og henter meg. Vi går til KBS. Der tar vi rulletrapp opp til Lindex for å kjøpe sokker. Ender opp med grå, skråmønstrede knesokker og det går fint å betale med kort. Så “kikker” vi på veske og sko. Vi går ned trappen og møter Merete, som skal filme. Vi kjøper garn til Rikke, og går ned i kjelleren for å se om Nordli har taktile bøker (de har en med kyllingpels) og om nille har høstservietter (bare kjedelige). Vi prøver både rulletrapp og vanlig trapp.

Så går vi opp på kafèen for å spise lunsj. Rundstykke med skinke. Når jeg skal betale, tar kassadama tak i kortet mitt og plasserer det der det skal være. Skikkelig ekkelt, følte meg sååå liten da! Inger Lise er flink til å plassere brettet og beskrive omgivelsene. De andre i klassen er også der og jeg snakker med Siri, som også har kjøpt garn. Maria har visst litt problemer med å spise bagelen sin.
11.00: Jeg kan se og høre igjen! Det er Meretes tur!

Det er frustrerende å ikke kunne orientere seg gjennom syn og hørsel. Og man føler seg liten når man hører folk snakke og le rundt seg uten kunne følge med.

Men det er lettere å skille de ulike smakene fra hverandre, og man kjenner kvaliteten på garnet mye bedre!

P.S: Tusen takk til Rikke (og tolk/ledsager) som kjøpte den perfekte album til meg!

DKD

Døves kulturdager i Stavanger gikk av stabelen i helga, og tolkestudentene fra HiST var selvfølgelig tilstede. Jeg landa i siddisbyen rimelig tidlig fredag formiddag, traff Mariann og tok bussen til Stavanger Forum. Vi sjekka inn i et lekkert businessrom, og gikk ned for å møte massene…..vel, det var ikke så mange som hadde kommet, men jeg satt ihvertfall i T-skjortedisken en stund. På kvelden stod jeg i døra. En bra måte å møte folk på:)

Lørdag starta tidlig. 0915 gikk bussen til Utstein Kloster. En vakker og salig opplevelse. Tenk, der bodde de og levde kun i bønn og tjeneste.
Senere var vi på jakt etter Indisk mat. Vi endte opp på Thairestaurant, men kjekt var det lell. Etterpå var det fest i storsalen. Møtte noen hyggelige mennesker, men formen var desverre ikke helt på topp.

Søndag sov vi lenge, sjekka ut og så vandra jeg rundt i Stavanger en stund. De har søndagsåpen cd-butikk og bibliotek. Og så møtte jeg Siri, Anneli og Yvonne. Vi tok middagen på Dollys og fikk nok mat til å fôre et lite 3.verdensland. Dagen ble lang, men etter en lang stund på flyplassen landa vi endelig i Trondheim igjen. Trøtt, men fornøyd med tegnspråk, møter og lærerike opplevelser:)